Bevisets stilling

Det synes opplest og vedtatt at kilden for lekkasjen av politibildene som viser massemorderen på Utøya rett etter arrestasjonen 22. juli 2011 er Sigurd Klomsæts advokatkontor. Men hvor sikkert er politiets bildebevis?

Bakgrunnen for prosessen mot advokaten er materiale som politiet fredag den 3. februar 2012 utleverte på en CD til bistandsadvokatene i terror-rettsaken. Det var gjort en rekke sikkerhetstiltak for å sikre at uvedkommende ikke skulle få tilgang til disse CDene. Blant annet ble CDene overlevert personlig, innholdet på dem var kryptert og beskyttet med et unikt passord, og dette passordet ble overlevert i en separat prosess. For å spore eventuelle lekkasjer ble et at bildene (Bilde #2 gjengitt under) retusjert ved at den nederste låssylinder på døren bak terroristen ble retusjert bort, og det ble i tillegg laget en kanari-felle i form av en tallkode som var unik for hver enkelt advokat. Denne tallkoden ble så lagt skjult inn i hvert enkelt bilde i form av et såkalt digitalt vannmerke («Image ID»).

Når så bilder som var merket på denne måten dukket opp i diverse nettmedier denne fredagen, sjekket politiet «Image ID» i disse, og fant igjen «21303», som var koden som advokat Klomsæt var tildelt. Ut fra dette sluttet politiet at lekkasjen måtte ha kommet fra Klomsæts advokatkontor.

Saken har siden versert i diverse rettsinstanser, samt advokatbevillingsnemnda. Samtlige ser ut til å legge det samme faktum til grunn, basert på politiets forklaring av framgangsmåten. Her er et utdrag fra bevisvurderingen i lagmannsretten:

Lagmannsretten ser også bort fra den forklaring som er gitt fra advokat Klomsæt om at et slikt iD-merke kan fjernes, og at det kan legges inn en ny iD på bildet. Det vises til politiets redegjørelse om at det vil føre til at bildet blir uskarpt. Det var ikke tilfelle her og lagmannsretten bemerker at dette kan konstateres ved selvsyn ved de fremlagte dokumenter. De bilder som er publisert i pressen er like skarpe som de opprinnelige bildene.

Bildet under er et av de bildene som dukket opp i diverse nettmedier denne fredagen i februar. Dersom man sjekker det for digitale vannmerker, vil man oppdage at det er merket med «21303», altså koden som identifiserer Klomsæt.

Bilde vannmerket med id: «21303». Foto: Politiet..

Under er en variant av det samme bildet. Dette bildet er også vannmerket, men til forskjell fra bildet over er det vannmerket med bilde-id «21304». Skal man legge til grunn det samme resonnement som er benyttet av de instanser som så langt har vurdert bevisene i saken må dette bildet være lekket av en annen bistandsadvokat (dvs. den advokat som er tildelt kode «21304»). For at ingen uskyldig skal komme i søkelyset skynder jeg meg med å opplyse om at koden (vannmerket) er påført bildet av meg.

Bilde vannmerket med id: «21304». Foto: Politiet.

Er bildet mer uskarpt enn originalen? Ikke så langt jeg kan bedømme. Jeg stusser derfor over at lagmannsretten uten videre aksepterer politiets påstand om dette, uten å få utsagnet vurdert av en utenforstående instans. Jeg stusser også over at politiet ser ut til å feilinformere retten på dette punkt.

Poenget mitt er selvsagt at hvem som helst med en smule datakompetanse kan produsere slike vannmerkede bilder, og påføre dem nøyaktig den kode de måtte ønske.

For meg fortoner hele prosedyren med produksjon med av unike CD-er som personlig ble overlevert de ulike kontorene, hemmelige passord, og sikring mot at de fysiske CDene ikke kom uvedkommende i hende som ganske uvesentlig for bevisvurderingen. Så lenge politiet ikke har tatt de nødvendige forholdsregler for å knytte de lekkede bildene til en unik produsent (creator), er det umulig å vite hvor de lekkede bildene kommer fra. Med andre ord, de lekkede bildene trenger ikke stamme fra denne topphemmelige CDen i det hele tatt. De kan ha blitt produsert og distribuert av andre.

Så lenge man benytter demo-versjonen av Digimarc blir produsenten alltid identifisert med tallkoden «10101». I noen visningsprogrammer vises denne tallkoden direkte, i andre programmer (som i det som er benyttet til å illustrere denne artikkelen), vises teksten «Digimarc Demo».

For å etterprøve det jeg hevder ovenfor, trenger man en forholdsvis ny versjon av Photoshop. Velger man stien Filter → Digimarc → Read watermark… får man fram et panel som det under. Den unike koden som er preget i bildet framgår av posten «Image ID», og viser det den koden som jeg la inn, altså «21304».

Slik vises vannmerket «21304» i Photoshop, laget med Digimarc Demo.

Problemet med politiets framgangsmåte for å merke bildene er altså at det er umulig å spore hvor bildene kommer fra. Enhver som har PhotoShop har automatisk Digimarc Demo, og kan lage slike vannmerkede bilder.

Så hva burde politiet ha gjort? Vel, noe som er ganske åpenbart er at politiet burde ha merket bildene på en slik måte at ikke bare mottaker kunne identifiseres, men også produsenten. Denne funksjonen er dessverre ikke tilgjengelig i den gratis demoversjonen av programmet som politiet valgte å benytte seg av, men den finnes i den profesjonelle versjonen (som det koster USD 49 pr. år å bruke).

Panelet under viser hvordan identitetssjekk av bilder vannmerket med ved bruk av den profesjonelle utgaven av Digimarc arter seg. Forskjellen er feltet Digimarc ID, der det står «115763». Dette er en unik kode som, ved oppslag i Digimarcs database (via knappen «Web Lookup») identifiserer meg (dvs. mitt selskap Hannemyr Nye Medier AS) som produsent (creator) av det merkede bildet. I motsetning til feltet Image ID kan ikke produsent­feltet endres av den som produserer merket.

Digimarc Professional idenfiserer både produsent «115763» og mottager «21304».

Hadde politiet tatt seg råd til å benytte den profesjonelle utgaven, hadde det vært en tydeligere kobling mellom bildene produsert av politiet for den hemmelige CDen, og bildene som ble lekket til mediene. I og med at politiet nøyde seg med å benytte et gratisprogram som ikke identifiserer produsenten, er det i ettertid vanskelig å vite noe sikkert om hvor de lekkede bildene stammer fra.

I tillegg burde politiet ha benyttet seg av en annen framgangsmåte for å produsere de unike kodene som ble knyttet til hver ennkelt advokat. Politet valgte et system der et fast prefiks («213» i eksemplene over) identifiserer politimannen som har lagt inn vannmerket, og deretter et tosifret løpenummer («01», «02», «03», osv.) for hver av advokatene. Denne måten å identifisere produsent på ligner på bruken av feltet Digimarc ID i den profesjonelle versjonen, men har den svakheten at hvem som helst (ikke bare politimannen som er tildelt prefiks «213») kan legge inn dette som prefiks.

Dette systemet er dessuten forholdsvis enkelt å gjennomskue for en utenforstående som ønsker å fabrikere bevis. Hadde politiet benyttet tilfeldig genererte tallkoder, og feltet Digimarc ID til å identifisere produsent, hadde man eliminert begge disse mulige feilkildene.

Bilder

Tre bilder ble merket av politiet. Disse er gjengitt under.

Tabellen under viser når ulike nettmedier først publiserte hvert av bildene. I kolonnen «medium» er det også lenker til originaloppslagene. De tre bildekolonnene viser dimensjonene (i piksel) som ble benyttet når bildene ble publisert. Et tall i tabellen «Noter» viser hvilken Digimarc «Image ID» bildene var utstyrt med (slik dette fortoner seg pr. 21. september 2012). Så vidt jeg vet var dette også situasjonen i februar 2012, bortsett fra for ABCnyheter, som først publiserte bilder med vannmerke, men fjernet disse senere (etter at polities framgangsmåte var blitt kjent).

Når det gjelder den versjonen av Bilde #2 som ble publisert av NRK 25. mai 2012, så er dette bildet både umerket og uretusjert. Det stammer derfor neppe fra det materialet som ble distribuert til bistandsadvokatene 3. februar 2012, Men er etter alt å dømme lekket på et senere tidspunkt fra en person i politiet med tilgang til originalbildet.

Kjennelse i saken

Oppdatering: 2014-02-12:
Klomsæt ble torsdag 7. mars 2012 frikjent ved enstemmig dom i Oslo tingrett. Saken ble anket, og den 12. februar 2014 ble han av Borgarting Lagmannsrett kjent skylding for grov uforstand i tjenesten (Straffeloven § 325 nr. 1).