I Polen og Nederland er data lagret med hjemmel i Datalagringsdirekivet allerede blitt brukt til blant annet å spore journalisters kilder. Det framgår av en artikkel med tittelen Grovt misbruk av datalagringsdirektivet (PDF) av Kim Bredesen i norske Le Monde diplomatique.
Av samme artikkelen framgår det at polsk politi og etterretningstjeneste i løpet av ett enkelt år ba om trafikkdata en million ganger (27 ganger per 1000 innbyggere), mens tilsvarende tall for Nederland er tre millioner anmodninger pr. år (180 ganger per 1000 innbyggere). Disse tallene er en indikator på at data lagret i henhold til direktivet, i alle fall i disse landene, benyttes av myndighetene til strategisk informasjonsanalyse av kommunikasjonsnettverkene til en langt større andel av befolkningen enn bare yrkeskriminelle.