Å forstå hvem som har rett til å regulere ytringer på nett er ikke enkelt. Og når generalsekretæren i norsk redaktørforening kommer trekkende med lovparagrafer som ikke eksisterer blir det neppe enklere.
Foranledningen er altså sak der nettverten Imbera AS har fjernet diverse omstridte karikaturer av profeten Muhammed fra hjemmesidene til Human Rights Service.
Ifølge Dagens Medier (21. februar 2008) hevder Nils Øy:
«Ifølge e-handelslovens paragraf 18 kan en nettvert kun fjerne et innhold hvis det er ulovlig og hvis noen som føler seg berettiget krenket har tatt kontakt og forlangt det fjernet.» (mine uthevinger)
Dessverre står det ikke en gang noe som ligner i den refererte paragraf. Altså: Paragrafen sier ingen ting om at en nettvert ikke har adgang til å fjerne innhold nettverten måtte mislike eller anse som upassende, eller at nettverden «kun» har hjemmel til fjerne innhold som er ulovlig, og påklaget, og forlangt fjernet. Den lovparagrafen Øy snakker om, finnes ikke.
E-handelsloven slår kort og godt fast at netteverter er straffe- og sivilrettslig ansvarlig for påklaget ulovlig innhold som ligger på deres vertsmaskiner dersom innholdet ikke fjernes. Punktum.
I en ideell verden så burde det være slik at enhver klage på innhold som nettverten mottar ble underkastet en grundig behandling der uavhengige jurister vurderer lovligheten av innholdet og avgjør om klagen er berettiget eller ikke. Men vi lever ikke en ideell verden og i loven står det ingen ting om at noen slik vurdering skal foretas, og heller ingen ting om nettsidens ansvarlige redaktør skal varsles eller få anledning til å uttale seg før materialet slettes. Loven slår rett og slett fast at nettverter som ikke sletter påklaget innhold, har et ansvar. For nettverter som ikke ønsker å bruke mer krefter enn absolutt nødvendig på å forvalte dette ansvaret er opplagt den rimeligste løsningen å gjøre kort prosess med alt som det klages på – dvs. å slette uten å bruke særlig mye tid og penger på å vurdere om klagen har substans.
Dette er selvsagt nettvertene fullstendig klar over, og derfor har de mange nettverter sørget at de har avtalerettslig hjemmel for å gjøre akkurat dette.
Så også Imbera AS, som er Human Rights Services' nettvert. De har sørget for å ta med en passus i sin brukeravtale om at den redaksjon som publiserer vha. deres tjenermaskiner forplikter seg til ikke å publisere materiale som:
«oppfordrer til provokasjon eller krenker andres syn/livssyn»
Og dersom dette likevel skjer, så kan Imbera AS med hjemmel i avtalen:
«etter eget skjønn avgjøre, herunder bringe tjenesteforholdet til opphør uten varsel eller stenge ned tjenesten …»
Dette hadde vært fint for ytringsfriheten dersom det hadde eksistert en slik paragraf i e-handelsloven som Nils Øy viser til. Dessverre gjør det ikke det. Dersom norske nettredaktører tror at nettleverandøren deres ikke har hjemmel til å overprøve hva de legger på nett, så vil jeg oppfordre dem til å finne fram de avtalene de har inngått med sine nettverter. Det kan godt skje at de får seg en overraskelse.
Etterspill: NTB-melding
Overstående kommentar resulterte blant annet i en usignert NTB-melding som åpner med å slå fast at undertegnede «har … bidratt til å skape forvirring», og fortsetter med en del lignende utfall.
I tråd med det som er vanlig pressepraksis i disse dager bygger NTBs anonyme skribent på en eneste kilde for denne påstanden (Nils Øy). Og for å unngå at leserene forvirres av alternative synspunkter unnlater NTB dessuten å innhente kommentarer fra de personer som omtales før saken distribueres til alle landes aviser.
Kommentaren under ble derfor den 23. februar sendt til NTB med ønske om tilsvarende distribusjon som Nils Øy's påstand (over). NTB avslo å distribuere den med den begrunnelse at de ikke «distribuerer epost», så dermed poster jeg den her i bloggen:
I en NTB-melding 22. februar siteres generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nils Øy, blant annet på følgende:
«professor Hannemyr har fremstilt det som om reglene i ehandelsloven er til for nettopp å gi nettvertene fullmakter til å gripe inn»
Presisjonsnivået i Nils Øys uttalelse ser ut til å være typisk for den profesjon han representerer. Ikke er jeg professor, og ikke har jeg fremstilt det slik at e-handelsloven er til for å gi nettvertene fullmakter til å gripe inn. Begge feilobservasjoner får stå for Nils Øys egen regning.
Derimot har jeg uttalt at nettvertene, på grunn av det medansvar for ulovlig innhold som de etter e-handelsloven er pålagt, ofte sørger for å sikre seg gjennom brukeravtaler som gir dem rett til å fjerne innhold som befinner seg på deres vertsmaskiner.
Dette poenget ser det da også ut som Nils Øy til slutt har forstått, siden hans forening samme dag sendte brev til sine medlemmer og ba dem gjennomgå de avtalene de måtte ha med sine nettverter.