Under overskrifta «Den paradoksale profittøren» skriver Dag og Tids Johan Brox 8. april: «Krigen i Libya har mange taparar, men berre ein vinnar. Det er pussig nok Gaddafis beste og siste kamerat Hugo Chavez.»
Synspunktet begrunnes slik: «Oljeprisen måtte opp, og det raskt. Presidentvalet i Venezuela kunne elles ha blitt nervepirrande for den demokratisk valde og attvalde patriarken Hugo Chavez».
Konklusjonen som her antydes synes å være denne: Chavez har gjennom å støtte sin kamerat i Libya sørget for at det ble krig der? Men først måtte han da få i gang hele opprøret i Tunisia, Egypt osv. og dermed skape inspirasjon for et opprør i Libya? Som kunne føre til borgerkrig der, som igjen kunne stoppe oljeproduksjonen der – hva det dog ikke har gjort siden et av de mest slående trekk ved denne borgerkrigen er, at ingen av partene har gått til angrep på oljeinstallasjonene, slik at både produksjon og salg fortsetter fra begge krigens parter, om dog noe redusert. Dessuten: oljeproduksjonen i Libya er alt for liten til å påvirke oljeprisen på verdensmarkedet nevneverdig, og prisstigninga var i gang lenge før borgerkrigen i Libya og det arabiske opprøret begynte.
Den skyldes nemlig at vi globalt nærmer oss «peak oil» eller allerede har passert dette: det tidspunktet hvor halvdelen av verdens oljereserver er brukt opp. Straks derfor «finanskrisen», som nettopp gikk i gang først og fremst på grunn av rekordhøye oljepriser fra 2006-2008, er dempet noe fordi sjølve depresjonen førte til nedgang i etterspørselen etter olje og dermed til nedgang i oljeprisen, begynner oljeprisen igjen å stige, fordi særlig depresjonen i Kina er over. Seinere får den et ekstra boost fordi en orkan i Nordøst-Australia slår ut kulleksporten derfra til Kina. Følgene av dette igjen (sammen med fjorårets tørkekatastrofe i Russland og den dermed forbundne flomkatastrofen i Pakistan mm.) er stigende matvarepriser kloden rundt. Dette er igjen sterkt medvirkende til å utløse de arabiske opprørene som skaper ytterligere stigende oljepris og så kommer jordskjelvet i Japan og slår ut en rekke av landets atomkraftverk.
Man må vel si Chavez skulle få gang i mye for å redde valget sitt via stigende oljepris?
Endelig: er det virkelig kun den statskapitalistiske caudilloen Chavez som tjener på høyere oljepris? Bl.a. Statoil og en rekke slike selskaper tjener vel minst like mye. For eksempel blir jo Statoils investeringer i produksjon av olje fra oljesand i Canada straks mer lønnsomme…
Og: er det kun Chavez som tjener på krigen i Libya? Hva med: våpenprodusentene? Motstanderne av de demokratiske tendensene i Araberverdenen (Huset Saud, USA, Israel, Irans, Syrias, Egypts herskere…)?
Brox er deskmann i Dag og Tid, og det merkes sant å si på måten han uttrykker seg på, den er uvanlig tabloid i stilen og preget av det gamle fyndord blant deskfolk: «Never check a good story».