Lommejuss omkring digitale medier

av Gisle Hannemyr

Innhold

  1. Introduksjon
  2. Grunnprinsippene
  3. Ervervelse av opphavsrett
  4. Overdragelse av opphavsrett
  5. Fotografiske verk og fotografiske bilder
  6. Avgrensninger i opphavsretten
  7. Begrensninger for fotografen
  8. Internett
  9. Appropriasjonskunst
  10. Creative Commons
  11. Tvister
  12. Skatt
  13. Litteratur og lenkefarm

5. Fotografiske verk og fotografiske bilder

Som nevnt skiller åvl. mellom fotografiske bilder og fotografiske verk.

Skillet henger sammen med det som kalles «verkshøyde». Bare fotografier med verks­høyde regnes som fotografiske verk. Alle andre fotografier regnes som fotografiske bilder.

Bevisst komponerte fotografier der fotografen har arbeidet kreativt med valg av motiv, kameravinkel, lyssetting, rekvisitter, og etterarbeide er helt klart fotografiske verk. Bilder tatt av automatiske overvåkningskameraer, passfotoautomater, og typiske snap­shots tatt av kamera med bruk av standardinnstilinger, er fotografiske bilder. Mellom disse to ytterpunktene befinner det seg en mengde fotogra­fier der skillet mellom fotografisk verk og fotografisk bilde vil være gjenstand for skjønns­messig vurdering.

Holmøyvik (2005, s. 107f) hevder at de aller fleste fotografier neppe vil oppfylle de krav til verkshøyde man normalt opererer med for bildekunst. På den annen side mener han at det ikke er noe som tilsier at kravet til verkshøyde for fotografi bør settes vesentleg høyere enn for andre typer bildekunst. Dette grunngir han slik:

[F]otografiet [er i større grad] bunden til motivet enn andre typar biletekunst. [… E]in målar byrjar med eit blankt lerret, og vil såleis tilføre biletet eit personleg særpreg [frå] botnen av. Ein fotograf må derimot overkomme den reint teknisk autentiske avbildinga av sitt motiv før han kan tilføre dette eit personleg særpreg av kunstnarisk art. […] Eit fotografi må difor overkomme den reint teknisk autentiske avbildinga av motivet for at det skal få vern som åndsverk.

Mens fotografiske verk er vernet etter åvl. § 1, er fotografiske bilder vernet etter åvl. § 43a.

Som det framgår av åvl. § 43a har fotografiske bilder en noe kortere vernetid (15 år etter utløpet av fotografens dødsår, dog minst 50 år fra det tidspunkt bildet er laget, mens fotografiske verk er vernet i 70 år etter utløpet av fotografens dødsår). De fleste andre steder i verden er det imidlertid bare fotografiske verk som er vernet. Fotografiske bilder er altså uten vern.

For vern av norske fotografier laget før 1995, se neste avsnitt.

Forøvrig gjelder de samme rettigheter og begrensninger for fotografiske bilder som for fotografiske verk, inklusive de ideelle rettighetene.

For at noe skal regnes som et fotografi må det være frembrakt ved hjelp av fotografisk teknikk, dvs. en teknikk der lys eller annen energi (radiobølger, røntgenstråler, ultralyd) avtegner et bilde av et motiv på et billedgjengivende medium (som fotografisk film eller en sensormatrise). Det stilles ingen krav til innholdet i bildet.

Det er imidlertid langt fra sikkert at absolutt alt som er frembrakt ved hjelp av fotografisk teknikk er opphavsrettslig vernet etter åvl. § 43a. Det finnes meg bekjent ingen klar rettsparksis på området, men oversikten nedenfor viser hvor jeg mener skillet går mellom hva som er opphavsrettslig vernet etter åvl. § 43a, og hva som ikke er det.

Vernet:
Ikke vernet:

For drøfting av hvorvidt reproduksjoner av eldre verk er vernet, se del 7.

Vern av fotografier laget før 1995

Før 30. juni 1995 var fotografier vernet etter den opphevede Fotografiloven. Fotografi­loven skilte ikke mellom fotografiske verk og fotografiske bilder. I stedet var fotografier vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men minst 25 år etter at bildet er laget.

I 1995 ble fotografivern tatt inn i åndsverkloven, og eldre fotografiske verk fikk vernetiden forlenget til 70 år fra utløpet av fotografens dødsår. Noen tilsvarende forlengelse av vernetiden for fotografiske bilder som hadde falt i det fri før 30. juni 1995 ble ikke gjort.

Dette innebærer at fotografiske bilder som er laget før 30. juni 1970 allerede er fallt i det fri dersom fotografens dødsår er 1979 eller tidligere, mens de først vil falle i det fri 30. juni 2020 dersom fotografen døde i tidsrommet 1980-2004.


Copyright © 2014 Gisle Hannemyr
Navngiving: Symbolet «No Photography» i kapittel 7 er designet av Professor Ravi Poovaiah, IDC, IIT Bombay, og benyttet med hjemmel i fribrukslisens. Kapittel 4 (om opphavsrettens overgang) er i all hovedsak basert på en tekst av Hans Marius Graasvold, opprinnelig publisert som Appendiks A i rapporten Digital rettighetsklarering, og brukt her med tillatelse. Videre takk til Graasvold og Olav Torvund for konstruktive innspill om hyperlenker og pekeransvar i kapittel 8. De feil som måtte være igjen, er mine egne.