Lommejuss omkring digitale medier

av Gisle Hannemyr

Innhold

  1. Introduksjon
  2. Grunnprinsippene
  3. Ervervelse av opphavsrett
  4. Overdragelse av opphavsrett
  5. Fotografiske verk og fotografiske bilder
  6. Avgrensninger i opphavsretten
  7. Begrensninger for fotografen
  8. Internett
  9. Appropriasjonskunst
  10. Creative Commons
  11. Tvister
  12. Skatt
  13. Litteratur og lenkefarm

3. Ervervelse av opphavsrett

Opphavsretten oppstår i det øyeblikk et verk blir skapt. Det er ikke noe krav om registrering, merking eller andre formaliteter. Dette følger av Bern-konvensjonen, som er den viktigste internasjonale konvensjonen om opphavsrett. Prinsippene i Bern-konvensjonen legger til grunn for opphavrettslovgivningen i alle land som har sluttet seg til konvensjonen.

Man ser ofte at opphavsrett blir markert med copyright-symbol (©) etterfulgt av årstallet og navnet på rettighetsinnehaver. Dette er en etterlevning etter tidligere copyright-lovgiving i USA (USA tiltrådte Bern-konvensjonen og endret sin lov om opphavsrett i 1989) som ikke lenger har noen formell juridisk betydning.

Merk verk.Det kan likevel være nyttig å bruke copyright-symbolet for å minne om at et verk er vernet av opphavsretten. I samband med opphavsrettstvister er det ofte spørsmål om den som har gjort inngrep i opphavsretten var i god tro eller ikke. Ved å utstyre et vernet verk med et slikt symbol gjør man det klart at verket er vernet, og dermed er det vanskeligere for den som bruker verket uten lov å påberope seg god tro. Organisasjonen Kopinor, som samler inn vederlag for fotokopier og utskrifter fra nettet på vegne av forfattere, oppfordrer til bruk av opphavsrettsnotis.

Nedenfor er forslag til en tekst som du kan bruke på nettsider, lånekopier av fotografier, manuskriptutkast, etc. som du ønsker å markere er opphavsrettslig beskyttet:

Copyright © 2009 Peder Aas. All rights reserved.
Before using, contact: peder.aas@adresse.no

På nettsider kan du plassere en slik notis i bunnteksten på hver side (slik jeg har gjort på denne nettsiden). For manuskripter og utkast kan du for eksempel plassere en slik notis på forsiden og/eller som en del av bunnteksten på hver side. For fotografier kan du plassere notisen som et synlig «vannmerke» innenfor billedruten eller i en «ramme» rett utenfor billedruten.

Det er også verdt å nevne at selv om et verk er utstyrt med copyright-merket betyr ikke det at verket nødvendigvis er vernet. Mangler verket verkshøyde kan det være at det ikke har opphavsrettslig vern, selv om det er utstyrt med copyright-merke. (Vær imidlertid oppmerksom på at fotografiske bilder i Norge har et særlig opphavsrettslig vern.)

Hvem er opphaver?

Først litt om terminologi: I lovverket og praktisk talt all eksisterende juridisk litteratur brukes begrepet «opphavsmann». Jeg foretrekker imidlertid kjønnsnøytale begreper, så i denne teksten vil jeg i stedet benytte begrepet «opphaver».

Som regel er det rimelig åpenbart hvem som har skapt verket. For eksempel er opphaveren til et fotografisk verk eller bilde som regel den personen som trykker på utløser­knappen når bildet tas. Men ikke alltid. Det er den skapende innsatsen bak et fotografi som gir opphavsrett, og ikke den mekaniske handlingen å trykke på utløserknappen.

En studiofotograf kan for eksempel godt stå ved siden av og konsentrere sin oppmerk­som­het om å regissere modellen mens en assistent håndterer utløseren uten å miste opphavsretten til resulatet.

Det er ingen ting i veien for at opphavsretten deles av flere personer. Når det gjelder multimediale verk er dette gjerne hovedregelen. En videoproduksjon involverer gjerne mange kreative personer (manusforfatter, komponist, regissør, etc.). Alle som har bidratt kreativt til et slikt verk har opphavsrett til det endelige verket.

Deling av opphavsretten kan være en naturlig løsning dersom flere står bak den skapende innsatsen – for eksempel at en person har stått for komposisjonen, en annen har stått for kreativ lyssetting, osv. Er det flere involverte som alle kan gjøre krav på opphavsrett, så kan det være lurt at man blir enig om fordelingen av rettighetene, og bekrefter dette med en skriftlig avtale mellom de involverte.

I Norge er det kun fysiske personer som kan skape åndsverk. I mange tilfelle kan imidlertid opphavsrettighetene forvaltes av andre, som både kan være fysiske og juridiske personer. For eksempel kan et firma forvalte rettighetene til et verk som er skapt av en ansatt, og et forlag kan forvalte rettighetene til en forfatter. I slike tilfeller, når forvaltningen av opphavsretten helt eller delvis er overført til andre, så betegner gjerne juristene den fysiske personen som har opprinnelig skapte verket som originær opphaver.

I juridisk litteratur kan en også støte på begrepet opprinnelig opphaver. Dette betegner imidlertid opphaveren til det opprinnelige verket, når en annen person med utgangspunkt i dette verket har skapt en bearbeidelse.

For produksjoner som ikke er åndsverk, men som det likevel hefter rettigheter ved (eksempel: databaser, kataloger og fotografiske bilder), er det mulig at en juridisk person er opphaver.


Copyright © 2016 Gisle Hannemyr
Navngiving: Symbolet «No Photography» i kapittel 7 er designet av Professor Ravi Poovaiah, IDC, IIT Bombay, og benyttet med hjemmel i fribrukslisens. Deler av kapittel 4 (om opphavsrettens overgang) er basert på en tekst av Hans Marius Graasvold, opprinnelig publisert som Appendiks A i rapporten Digital rettighetsklarering, og brukt her med tillatelse. Videre takk til Graasvold og Olav Torvund for konstruktive innspill om hyperlenker og pekeransvar i kapittel 8. De feil som måtte være igjen, er mine egne.