Lommejuss omkring digitale medier

av Gisle Hannemyr

Innhold

  1. Introduksjon
  2. Grunnprinsippene
  3. Erhvervelse av opphavsrett
  4. Overdragelse av opphavsrett
  5. Fotografiske verk og fotografiske bilder
  6. Avgrensninger i opphavsretten
  7. Begrensninger for fotografen
  8. Internett
  9. Appropriasjonskunst
  10. Creative Commons
  11. Opphavsrettstvister
  12. Skatt
  13. Litteratur og lenkefarm

3. Erhvervelse av opphavsrett

Opphavsretten oppstår i det øyeblikk et verk blir skapt. Det er ikke noe krav om registrering eller andre formaliteter. For eksempel: I det øyeblikk man man trykker på utløserknappen og eksponerer et fotografi, så har man erhvervet opphavsretten til det dersom vilkårene ellers er oppfylt.

Man ser ofte at opphavsrett blir markert med copyright-symbol (©) etterfulgt av årstallet og navnet på rettighetsinnehaver. Dette er en etterlevning etter tidligere copyright-lovgiving i USA (USA tiltrådte Bern-konvensjonen og endret sin lov om opphavsrett i 1989) som ikke lenger har noen formell juridisk betydning.

Det kan likevel være nyttig å bruke copyright-symbolet for å minne om at et verk er vernet av opphavsretten. I samband med opphavsrettstvister er det ofte spørsmål om den som har gjort inngrep i opphavsretten var i god tro eller ikke. Ved å utstyre et vernet verk med et slikt symbol gjør man det klart at verket er vernet, og dermed er det vanskeligere for den som bruker verket uten lov å påberope seg god tro.

Nedenfor er forslag til en tekst som du kan utstyre lånekopier og andre eksemplarer med før du gir dem videre enn andre:

Copyright © 2007 Peder Aas. All rights reserved.
Before using, contact: peder.aas@adresse.no

For manuskripter kan du for eksempel plassere en slik notis på forsiden og/eller som en del av bunnteksten på hver side. For fotografier kan du plassere notisen som et synlig «vannmerke» innenfor billedruten.

Det bør imidlertid også sies at fravær av copyright-merket ikke betyr at man trygt kan anta at verket ikke er vernet. Og omvendt: At et verk er utstyrt med copyright-merket betyr ikke at verket nødvendigvis er vernet. Mangler verket verkshøyde kan det være at det ikke har vern, selv om det er utstyrt med en slik copyright-notis som det er et eksempel på over.

Hvem er opphavspersonen?

Først litt om terminologi: I lovverket og praktisk talt all eksisterende juridisk litteratur brukes begrepet «opphavsmann. Jeg foretrekker imidlertid kjønnsnøytale begreper, så i denne teksten vil jeg i stedet benytte begrepet «opphavsperson».

Som regel er det rimelig åpenbart hvem som har skapt verket. For eksempel er opphavs­personen til et fotografi som regel den personen som trykker på utløser­knappen når bildet tas. Men ikke alltid. Det er den skapende innsatsen bak et fotografi som gir opphavsrett, og ikke den mekaniske handlingen å trykke på utløserknappen.

En studiofotograf kan for eksempel godt stå ved siden av og konsentrere sin oppmerk­som­het om å regissere modellen mens en assistent håndterer utløseren uten å miste opphavsretten til resulatet.

Det er ingen ting i veien for at opphavsretten til et fotografi deles av flere personer. Dette kan være en naturlig løsning dersom flere står bak den skapende innsatsen – for eksempel at en person har stått for komposisjonen, en annen har stått for kreativ lyssetting, osv. Er det flere involverte som alle kan gjøre krav på opphavsrett, så kan det være lurt at man blir enig om fordelingen av rettighetene, og bekrefter dette med en skriftlig avtale mellom de involverte.

I Norge er det kun fysiske personer som kan skape åndsverk. I mange tilfelle kan imidlertid opphavsrettighetene forvaltes av andre, som både kan være fysiske og juridiske personer. For eksempel kan et firma forvalte rettighetene til et verk som er skapt av en ansatt, og et forlag kan forvalte rettighetene til en forfatter. I slike tilfeller, når forvaltningen av opphavsretten helt eller delvis er overført til andre, så betegner gjerne juristene den fysiske personen som har opprinnelig skapte verket som originær opphavsperson.

I juridisk litteratur kan en også støte på begrepet opprinnelig opphavsperson. Dette betegner imidlertid opphavspersonen til det opprinnelige verket, når en annen person med utgangspunkt i dette verket har skapt en bearbeidelse.

For produksjoner som ikke er åndsverk, men som det likevel hefter rettigheter ved (eksempel: databaser, kataloger og fotografiske bilder), er det mulig at en juridisk person er opphavsperson. For fotografiske bilder tatt med automatiske kameraer er dette som regel organisasjonen eller bedriften som disponerer det automatiske utstyret.

Hjem | 2. Grunnprinsippene | 4. Overdragelse av opphavsrett

Copyright © 2008 Gisle Hannemyr
Navngiving: Symbolet «No Photography» i kapittel 7 er designet av Professor Ravi Poovaiah, IDC, IIT Bombay, og benyttet med hjemmel i fribrukslisens. Kapittel 4 (om opphavsrettens overgang) er i all hovedsak basert på en tekst av Hans Marius Graasvold, opprinnelig publisert som Appendiks A i rapporten Digital rettighetsklarering, og brukt her med tillatelse. Videre takk til Graasvold og Olav Torvund for konstruktive innspill om hyperlenker og pekeransvar i kapittel 8. De feil som måtte være igjen, er mine egne.