Lommejuss omkring digitale medier

av Gisle Hannemyr

Innhold

  1. Introduksjon
  2. Grunnprinsippene
  3. Erhvervelse av opphavsrett
  4. Overdragelse av opphavsrett
  5. Fotografiske verk og fotografiske bilder
  6. Avgrensninger i opphavsretten
  7. Begrensninger for fotografen
  8. Internett
  9. Appropriasjonskunst
  10. Creative Commons
  11. Opphavsrettstvister
  12. Skatt
  13. Litteratur og lenkefarm

1. Introduksjon

Denne lille juridiske veiviseren tar for seg rettighetsspørsmål knyttet til digitale medier. Målgruppen er i første rekke mine egne studenter på kursene MEVIT1700 og INF5270 ved Universitetet i Oslo, men det er forhåpentligvis noe matnyttig her også for andre.

Denne veiviseren er ikke skrevet for (eller av) jurister. Det perspektiv som er lagt til grunn er praktikerens, og da særlig to grupper, nemlig mediebrukere og medieskapere. Med mediebrukere tenker jeg særlig på designere eller redaktører som har behov for å brukere ulike typer digitalt innhold (tekst, bilder, animasjoner, musikk, etc.) hentet fra ulike kilder som elementer i en multimedial presentasjon på web, til podcasting, eller til streaming video eller animasjoner. Med medieskapere tenker jeg på ulike opphavs­personer (komponister, musikere, forfattere, fotografer, etc.) som skaper slikt digitalt innhold.

Rettskilder

De samme lover og regler gjelder for digitalt innhold og digitale medier som for annet innhold og andre medier.

Rettigheter i samband med digitale medier reguleres primært av åndsverkloven (ÅVL). Fotografier av gjenkjennelige personer er å betrakte som personopplysninger. Det inne­bærer at lagring av digitalt innhold i en database og publisering av dette på Internett reguleres av personopplysningsloven (POL). Domstolloven (DSL) forbyr fotografering i rettssalen eller av siktede på vei til eller fra rettsmøtet. Bruk av portretter i varemerker reguleres av varemerkeloven (VML). Fotografier og tekst kan krenke privatlivets fred, eller utgjøre ærekrenkelser. Begge forhold dekkes av straffeloven (STL), som også definerer redaktøransvaret den som er redaktør for et digitalt eller trykt medium har. Ansvarsforhold får digitale ytringer i fravær av en redaktør reguleres (blant annet) av ehandelsloven (EHL). Etterligning i næringsvirksom­het reguleres (blant annet) av markedsføringsloven (MFL).

Nedenfor følger en kort gjennomgang av de ulike bestemmelsene, særlig med tanke på forhold som berører opphavsrettigheter.

Hjem | 2. Grunnprinsippene

Copyright © 2008 Gisle Hannemyr
Navngiving: Symbolet «No Photography» i kapittel 7 er designet av Professor Ravi Poovaiah, IDC, IIT Bombay, og benyttet med hjemmel i fribrukslisens. Kapittel 4 (om opphavsrettens overgang) er i all hovedsak basert på en tekst av Hans Marius Graasvold, opprinnelig publisert som Appendiks A i rapporten Digital rettighetsklarering, og brukt her med tillatelse. Videre takk til Graasvold og Olav Torvund for konstruktive innspill om hyperlenker og pekeransvar i kapittel 8. De feil som måtte være igjen, er mine egne.