ETTER ROSING

Den 19. november var undertegnede invitert av Rosingakademiet til å snakke om temaet «Digital Makt». I foredraget forsøkte jeg blant annet å vise hva slags makt en leve­randør kan utøve gjennom kontroll over kundens teknologiske plattform. Av Dagens Næringsliv den 21. november (Oppvask etter IT-fest) ser jeg at Microsoft misliker ett av mine eksempler. Selskapets fungerende informa­sjons­sjef Kjell Rakkenes sier, sitat: «En av påstandene fra Hannemyr var at Microsoft søker å få en posisjon der selskapet bare ved å trykke på en knapp kan slette brukernes data. Dette savner rot i virkeligheten.» Sitat slutt.

Vel, det jeg sa var at Microsoft gjennom en sluttbrukeravtale påberoper seg retten til å forføye over de data som befinner seg kundens datamaskin, og at selskapet er i ferd med å utvikle en ny teknologi for såkalt Digital Rights Management (Palladium) der dette ser ut til å bli en praktisk realitet.

Savner dette rot i virkeligheten? Mitt eksempel tok utgangspunkt i en sikkerhetsoppdatering til Microsoft Windows Media Player som kom i sommer. I den ledsagende sluttbrukeravtalen (som man må godta for å få installert den sikre versjonen) heter det: «Microsoft may provide security related updates […] that will be automatically downloaded onto your computer. These security related updates may disable your ability to copy and/or play Secure Content and use other software on your computer.»

Det kunden må godta gjennom denne avtalen er altså ikke bare at Microsoft forbeholder seg retten til å laste opp på maskinen nye komponenter, men også retten til å la disse komponentene sperre for tilgangen til data, eller sperre for bruken av annen programvare.

Når det gjelder Palladium, så er det ikke plass til å komme inn på denne ytterst komplekse plattformen i all sin bredde her. Det som kort kan sies er at Palladium blant annet gjør det teknisk mulig for andre aktører enn opphavsmannen å «tilbakekalle» data som er skapt på Palladiumplattformen. En ytring som noen helst så u-ytret, kan altså flagges som «tilbakekalt». Resultatet vil være at alle eksisterende digitale kopier, enten de befinner seg på brukerens private harddisk, eller er publisert på Internett, ikke lenger vil være tilgjengelig.

Internett er i endring. De aktørene som ble tatt på senga når en gjeng gærninger etablerte en infrastruktur for samhandling og informasjonsutveksling uavhengig av etablerte maktstrukturer og eierskap til media forsøker nå å re-etablere et «nytt» Internett. Microsofts er på ingen måte alene om dette prosjektet. Men i kraft av sin markedsposisjon og sin finansielle og teknologiske tyngde er selskapet er svært viktig aktør med hensyn til å definere de politiske og teknologiske rammebetingelsene for framtidens Internett. Jeg mener at i sluttbrukeravtalen for Microsoft Windows Media Player og i teknologier som Palladium kan vi ane konturene av dette «nye» Internett. I så fall blir det et sted der det er makta som rår.

DILBERT copyright © 2002 PIB Copenhagen / www.pib.dk. Brukt med tillatelse.

---

En sterkt forkortet versjon ble publisert i: Dagens Næringsliv, 27. november 2002, s. 3
Tekst copyright © 2002 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert.
Teksten gjøres tilgjengelig under en Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.
DILBERT copyright © 2002 PIB Copenhagen. Faksimile av Windows Media Player Update copyright © 2002 Microsoft.