DET SKREMMENDE MANGFOLDET

Etter fire års forberedelse er forslaget til revidert åndsverklov og tilpassing til EUs opphavrettsdirektiv nå vedtatt av Stortinget. Til tross for en opphisset og til tider surrealistisk debatt om saken endte Stortingsflertallet dessverre opp med et å vedta et forslag som på alle sentrale områder er identisk med regjeringens forslag fra februar.

Så lenge diskusjonen om endringene i åndsverklov foregikk, var det knapt mulig å få ørens lyd for hva slags rammebetingelser man skulle legge til grunn for distribusjon av verk over Internett. En stokk konservativ film- og musikkbransje, godt supplert av bransjeforeninger livredde for endring, sørget for at debatten stort sett dreide seg hvordan man skulle få forhindret publikum fra gjøre bruk av åndsverk.

Det er således ganske symptomatisk at styreleder i NFF, Kjell Lars Berge troner på forsiden av siste utgave av NFFs medlemsblad og uttaler at det er «skandaløst og skremmende» at noen i det hele tatt har tenkt den tanke at en kommuneansatt, uten først å ha forhandlet fram en avtale med Kopinor, skulle ha lov til å trykke på «Skriv ut»-knappen i sin nettleser – dersom han skulle komme over en av Berges tekster på nettet.

Som faglitterære forfattere som i over ti år har lagt ut store deler av vår egen produksjon på Internett er vi opptatt av den omstendighet at Internett skapt en ny arena for publisering av åndsverk, der slike ting som superdistribusjon, hyperlenking og søkeverktøy bidrar til et skapende mangfold som savner sidestykke i historien.

Den eksklusive og sentraliserte modellen for publisering som vi har hatt siden Gutenberg er i ferd med å bli supplert av en inkluderende og desentralisert modell som har nettet som arena. Vi mener begge modellene har livets rett, og utfyller hverandre.

Dessverre motarbeides Internett-modellen både av lovgiverne og av bransjeorganisasjonene. Når det lille bergenske plateselskapet Tellé og deres artister Kaptein Kaliber og Bjørn Torske i 2003 la ut egne verk på Internett for nedlasting, sendte Tono prompte en regning på 6000 kroner basert på anslag over antall nedlastede eksemplarer (se Trøbbel for Telle, Ballade, 8. april 2003).

Typisk nok er det imidlertid bare de små aktørene som disiplineres på denne måten. Internett-søkemotorer, som Google, fungerer ene og alene fordi de ikke tar hensyn til opphavsrettlover. Før en tekst kan bli søkbar i en søkemotor må teksten kopieres inn i søkemotorens database. Google spør ikke opphavspersonen eller Kopinor om lov før det kopieres. Allerede der foreligger det et klart brudd med opphavsmannens eksklusive enerett til eksemplarframstilling. Google re-publiserer dette lagrede eksemplaret via en egen knapp i grensesnittet med det nerdete navnet «cache» eller «hurtigbuffer». Dette er nok en ulovlig eksemplarframstilling.

Typisk nok er det imidlertid bare de små aktørene som disiplineres på denne måten. Søkemotorer fungerer ene og alene fordi de ikke tar hensyn til opphavsrettlover.

Så langt har verken NFF, Kopinor eller Økokrim brydd seg om de brudd på lov om opphavrett til åndsverk som løpende skjer i regi av søkemotorer verden over. Kanskje de har innsett at loven på dette punkt er så håpløst i utakt med den teknologiske virkeligheten at dersom man pukker på sin eksklusivitet ovenfor søkemotorene risikerer man bare å dumme seg ut?

Så vidt vi kan forstå av Trond Andreassens innlegg i Morgenbladet nr. 27 så var NFFs utspill i forkant av Stortingsbehandlingen i første rekke taktisk motivert med tanke på forestående forhandlinger med KS. Vi har ikke noe ønske om å diskutere foreningens forhandlingstaktikk i avisen. Vi mener imidlertid fortsatt at dette utspillet, taktisk eller ikke, tjener NFF til liten ære. Andreassen hevder i sitt innlegg at man ønsket å stille spørsmål ved hvordan man skulle oppfatte adgangen til å benytte «utskrifter fra Internett i rimelig utstrekning». Det står det imidlertid ingen ting om i den famøse «Stopp tyveri av åndsverk!»-annonsen. Derimot står det at komité-flertallet hadde foreslått å gjøre det lovlig legge alle Anne Grete Preus' sanger ut «gratis på alle kommunale hjemmesider». Og det er kort og godt ikke sant. I den utstrekning det ble ropt «skandale» – slik NFFs' Kjell Lars Berge påstår i siste utgave av NFF-Bulletin – så ble det ropt fordi bransjeorganisasjonene løy til sine medlemmer om hva komiteen hadde foreslått.

Nå inviterer Trond Andreassen til dialog i sitt innlegg. Det er en invitasjon vi med glede vil ta i mot. Daglig støter vi på tilfeller der at opphavsretten kan være i konflikt med det som vi oppfatter som helt normal bruk av Internett. Eksempler inkluderer hyperlenking til NRKs mediestrømmer, webutskrift i arbeidstiden, og avspilling av musikkverk kjøpt i ITMS på en MP3-spiller av annet merke enn iPod.

Allerede før den har trådt i kraft fortoner den Lov om opphavsrett som Stortinget vedtok i juni 2005 seg som like vel tilpasset dagens teknologiske virkelighet som den loven som påla førere av motordrevne kjøretøy ved inngangen til 20. århundre å ha en mann med rødt flagg spaserende foran bilen. Kanskje tiden nå er inne for seminarvirksomhet?

---

Først publisert i: Morgenbladet, 22.-28. juli 2005 (186:29), s. 33.
Copyright © 2006 Gisle Hannemyr og Terje Rasmussen. Noen rettigheter reservert.
Dette verk gjøres tilgjengelig under en Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.

---