MICROSOFT ÅPNER OFFICE

Office Open XML-formatet blir tilgjengelig under en BSD-lisens

Microsofts XML-sjef, franskmannen Jean Paoli, har vært på norgesbesøk for å fortelle om neste versjon av Office. Jeg var en av dem som møtte ham.

Ifølge Paoli er det nå endelig bestemt at neste versjon av Office (Office 12/Office 2007) skal benytte XML som standard lagringsformat. Videre skal de applikasjonsspesifikke XML-markeringene standardiseres de jure gjennom standardiserings­organisasjonene ECMA og ISO og beskyttes mot uautoriserte «utvid­elser».  Sist, men ikke minst, den standarden som blir resultatet vil være fritt tilgjengelig for alle, inklusive utviklere av fri programvare, under en BSD-type lisens.

Først litt om lisensen: BSD-lisensen stammer opprinnelig fra Berkeley University i Cali­fornia (BSD = Berkeley Software Distribution) og kjennetegnes ved at den tillater fri bruk uten noen annen betingelse for bruk enn at man i avledede produkter navngir opphavet (attribution), for eksempel i en fotnote, oppstartskjerm, eller lignende.

Enkelte personer i fri programvare og åpen kildekode-bevegelsen kaller dette for «reklame-klausulen» og hevder at dette er en god nok grunn til å unngå BSD-lisensen. Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser problemet. En fotnote eller en notis på oppstartskjermen kan umulig ødelegge et produkt. Tvert i mot, en slik notis er bare alminnelig folkeskikk. De såkalte «ideelle rettigheter» knyttet til opphavsrett slik disse praktiseres i Europa lovfester faktisk retten til å bli navngitt. Det at Microsoft har valgt å benytte en BSD-type lisens på forretningskritisk informasjon inne­bærer et viktig skritt i retning av åpnere formater. For dette fortjener de applaus.

Om dette er et enkeltstående tilfelle, eller en helt ny kurs, er fortsatt for tidlig å si - men dersom Microsoft følger opp med å frigi for eksempel Windows Media DRM under en BSD-type lisens kan endog endringene i åndsverkloven som skjedde i fjor sommer bli spiselige.

Ser vi på selve formatet, er det åpenbart at gjennom utviklingen av Office Open XML har Microsoft kun vært opptatt av en eneste ting. Å ta vare på historien bak det eksisterende binære Office-formatet og den eksisterende funksjonalitet i dette produktet. Interoperabilitet med andre produkter har ikke vært en del av spesifikasjonen. Følgelig er Office Open XML er rett og slett det eksisterende binære Office-formatet som ble utviklet for Office'97 og etterfølgerne, direkte oversatt, byte for byte, til XML-notasjon. Mange er derfor kritiske til ECMAs rolle i forhold til dette utspillet, og mener at det ligger utenfor en standardiseringsorganisasjons mandat å lage en «bransjestandard» som ikke er noe annet enn en beskrivelse av et allerede eksisterende industriprodukt.

Som de fleste lesere av denne spalte vet, så er Microsoft XML ikke det eneste åpne dokumentformatet som er på banen. I mai 2005 valgte standardiseringsorganisasjonen Oasis, der Microsoft er medlem, å legge et forslag fra Sun og IBM til grunn for sin standard for kontorstøtteanvendelser, som har fått navnet ODF (Open Document Format). Det er ventet at ODF vil bli brukt som lagrings- og utvekslingsformat for både Suns StarOffice, IBMs Lotus Notes og en rekke andre plattformer for dokumentbehandling.

Microsoft valgte å ikke støtte Oasis og ODF. For dette har de høstet en del pepper - men fra et forretningsmessig synspunkt er beslutningen forståelig. Microsoft kontrollerer i dag markedet for denne type anvendelser og sitter på en stor kundebase som i sin tur er «innelåst» gjennom sin investering i enorme arkiver med Office-dokumenter. Et format som ikke var 100 % kompatibelt med denne arven hadde sannsynligvis blitt dårlig mottatt av kundene, som neppe hadde akseptert tap av informasjon som en del av kostnaden ved å oppgradere til Office 2007. Men for Microsoft hadde en overgang til ODF hatt den effekt at man hadde «låst opp» kundebasen og åpnet opp for migrering til Suns og IBMs langt rimeligere produkter. Ved å lage sin egen standard har Microsoft gjort hullet for denne lekkasjen langt trangere.

For oss som er opptatt av størst mulig interoperabilitet mellom ulike kontorstøtte­anvendelser (les: Microsoft Office, StarOffice, Open Office, KOffice og Lotus) er dette mindre enn det vi håpet på - men kanskje ikke mindre enn man kunne håpe på. Man har kommet et lite skritt videre, i og med at de som arbeider med å utvikle import- og eksportfiltre ikke lenger trenger å ty til omvendt konstruksjon (reverse engineering) for å kunne utvikle sine programmer, og man trenger heller ikke være redd for å bli saksøkt for brudd på opphavsretten når man lager slik programvare, men det er også alt. På samme måte som konvertering mellom ulike bildeformater (som JPEG og PNG) er forbundet med informasjonstap, så vil vi i overskuelig framtid måtte leve med at informasjonstap er uunngåelig når man «over­setter» et dokument fra Microsoft Office XML til ODF. Den som tror at XML vil løse alle problemer i samband med interoperabilitet bør tro om igjen.

Men alt i alt er åpningen av Office-formatene en stor nyhet. Derfor tar jeg allerede nå sjansen på å utrope opplåsingen av Office-formatet som den mest betydningsfulle IT-hendingen i 2006. Bruken av en BSD-type lisens, med alt hva dette innebærer for utviklere av fri programvare kan knapt overvurderes. Det å forplikte seg i forhold til en seriøs standardiseringsorganisasjon, med makt til å avskjære skitne triks av typen «utvid og omfavn», er god nok grunn til å ønske et godt nytt år til Bill Gates og til Microsoft!

---

Først publisert i: PC World Norge, nr. 1, 2006
Copyright © 2006 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert.
Dette verk gjøres tilgjengelig under en Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.

---