LØGN OG BEDRAG

Microsofts desinformasjonsdirektører har travle dager for tiden

av Gisle Hannemyr

Det er viktig for Microsoft at regjeringens utkast til ny åndsverklov passerer Stortinget uten endinger. Viktigere enn å fortelle sannheten.

En av de mest omstridte paragrafene i Bondevik-regjeringens forslag til ny åndsverklov er § 53s, som blant annet slår fast at det er forbudt å «selge, leie ut eller på annen måte distribuere, produsere, eller innføre for distribusjon til allmennheten, reklamere for salg eller utleie av, besitte for ervervsmessige formål, eller tilby tjenester i tilknytning til innretninger, produkter eller komponenter som frembys med det formål å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer».

Forslaget er omstridt fordi det på dette området eksisterer et duopol. Ni av ti virksomheter som i dag bruker slike beskyttelsessystemer i samband med nedlasting av film eller musikk fra Internett bruker Windows Media DRM (WM-DRM) - den tiende virksomheten er iTunes Music Store, som bruker Apples DRM-system FairPlay.

Kritikere av lovutkastet hevder at å verne «tekniske beskyttelsessystemer» (ofte kalt DRM eller rettighetsstyringssystemer) er det samme som å verne dette duopolet. Verken forbrukerne eller samfunnet er tjent med det. Så lenge verken Apple eller Microsoft er villig til å lisensiere denne teknologien til andre relevante aktører, bør de klare seg uten ekstra vern.

På en høring om lovendringen i Stortinget 6. april etterlyste Knut Yrvin fra Skolelinux en mulighet til å lisensiere WM-DRM fra Microsoft, eller lovlig tilgang til alternative medieavspillere for linux-baserte PCer. I Dagsavisen den 8.april svarer Microsoft informasjonsdirektør, Jannik Lindbæk jr. Yrvin som følger: «Vår [DRM-]teknologi er tilgjengelig for enhver leverandør eller utvikler som ønsker å legge til rette for avspilling - naturligvis også på Linux-plattformen. De alternative medieavspillerne Yrvin etterlyser er tilgjengelige i dag.»

Jeg kontaktet samme dag Microsoft for å høre hva som skal til for å lisensiere denne teknologien. Jeg spør samtidig om hjelp til å lokalisere disse alternative medieavspillerene. Microsoft besvarer først ikke denne henvendelsen, men to dager senere «presiserer» Microsoft i Dagsavisen at selskapet «lisensierer i dag ikke DRM-teknologien for linux-baserte PC-er».

Microsoft lisensierer ikke DRM-teknologien for linux-baserte PC-er.

Også Grete Faremo, som i Microsoft er «direktør for jus og samfunnskontakt i Vest-Europa» har vært aktiv i mediene i samband med endringene i åndsverkloven. I et helsides innlegg i Aftenposten 8. april med den pussige overskriften Fremlengs inn i fremtiden tar hun for seg kunsten: «Kunst og kultur er kilden til sterke og varige sanseinntrykk og opplevelser for mange.» skriver Faremo. Hun fortsetter med å fortelle om hvordan kunstneren står i fare for å miste mulighetene til å «leve av sitt verk, og vie sitt virke til å skape ny kunst», siden disse mulighetene nå er truet av Internett, som «har etablert en distribusjonskanal for kommersielt motivert piratkopiering av helt nye dimensjoner». Kort sagt: Kunsten har grumme kår i en digital tidsalder, men ved å tilby teknologi for rettighetsstyring er med å gi kunstneren et valg: «Kunstneren og hans produsent velger hvilken måte verket gjøres tilgjengelig for et interessert publikum på. Teknologi for rettighetsstyring representerer i denne sammenheng en valgmulighet for rettighetshaver.». Dermed er vi framme ved det som egentlig er poenget med artikkelen, nemlig å slå et slag for forslaget til ny åndsverklov: «Slik forslaget om respekt for innholdsleverandørers rett til å velge teknologiske kopisperrer er formulert, har Regjeringen på en grei måte balansert hensynet til kunstnerens og forbrukernes behov.» konkluderer Faremo.

Det er imidlertid en ting Grete Faremo behendig unngår å skrive noe om: Hvordan alt dette fungerer i praksis - for eksempel dersom jeg kjøper et musikkspor med rettighetsstyring i Microsofts egen musikkbutikk på nettet: MSN Music.

I utgangspunktet er det riktig at Microsoft utstyrer musikkfilene de selger med rettighetsstyring (WM-DRM) som legger visse begrensninger på kopiering og annet. Men det som kjennetegner disse filene er først og fremst at ikke lar seg åpne uten at du sitter på «riktig» PC-plattform: Dvs. en PC som kjører Microsoft Windows operativsystem og siste versjon av Microsoft Windows Media Player.

Men ved hjelp av samme Microsoft Windows Media Player er det svært enkelt å fjerne denne rettighetsstyringen. Det kan gjøres med enkelt håndgrep, ved å bruke den innebygde funksjonen i WMP for å brenne filene til en RW-CD. Deretter et det fritt fram for å klone så mange kopier av denne man ønsker, og å rippe til MP3. Dersom man er en stor eller liten musikkpirat er det også fritt fram for å legge filene ulovlig ut på Internett. Med andre ord: Den rettighetsstyringen som Faremo påstår gir kunstnerne et valg, og som hun så veldig gjerne vil ha Stortingets med på å verne, gir i praksis kunstnerne ingen reell beskyttelse mot massekopiering eller mot ulovlig spredning over Internett.

Det eneste som vernes med Microsofts teknologi for rettighetsstyring, er Microsofts egen kobling av DRM-beskyttet innhold til sin egen teknologisk plattform. Faremos svulstige omsorg for kunstnerens kår er rett og slett et bedrag.

Først publisert i: PC World Norge, nr. 6, 2005, s. 8
Copyright © 2005 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert.
Dette verk gjøres tilgjengelig under en Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.