11. Offentlig lisens
En «offentlig lisens» er en lisens som opphaveren hefter ved et verk, og som på forhånd lisensierer (dvs. tillater) bestemte opphavsrettigheter til alle som tilhører offentligheten (dvs. alle mennesker).
GNU Public License og copyleft
En ledende premissleverandør for slike offentlige lisenser er den amerikanske hackeren Richard M. Stallman, som sammen med juristen Eben Moglen mot slutten av 1980-tallet formulerte den såkalte «GNU Public License» (GPL) for «free software» Siden ordet «free» på engelsk har to ulike betydninger, pleier Stallman alltid å legge til: «Free as in freedom, not as in free beer». På norsk kan vi si «fri programvare» uten å risikere å bli misforstått. Selv om Stallman primært var opptatt av programvare, er prinsippene bak GPL grunnleggende for all opphavsrett, og kan for eksempel gjøres gjeldende for andre kreative frembringelser enn programvare gjennom enkelte av de offentlige Creative Commons-lisensene.
GPL var en lisens som ga alle rett til å bruke, studere distribuere og bearbeide et program som var utstyrt med den offentlige lisensen. Men den satte samtidig følgende vilkår: Den som bearbeidet (bearbeidelse av et program innebærer som regel en forbedring) et program var forpliktet til å benytte den samme offentlige lisensen (GPL) når en slik bearbeidelse ble distribuert. Meningen med dette var når programvare først var frigjort gjennom GPL, skulle det være umulig å gjøre noen senere versjon ufri. Stallman skapte også et eget begrep for dette. Han kalte dette for «Copyleft» (et ordspill på «Copyright»).
Creative Commons
Creative Commons (CC) er en internasjonal organisasjon grunnlagt i USA i 2001 med det mål å fremme en delingskultur der skapende mennesker lett kan finne fram til hverandre og til hverandres verk og derigjennom spre og gjenbruke verkene. Motivasjonen bak organisasjonen er blant annet å gjøre et kulturellt mangfold fritt, funksjonellt og levedyktig.
I dag er Creative Commons et internasjonalt nettverk som tilbyr lisenser tilpasset nasjonal lovgiving, språk og kultur for bruk på Internett og andre steder der det er behov for fleksible lisenser.
Tanken bak Creative Commons er å skape et fleksibelt rammeverk som gjør det mulig for den som skaper et verk å dele (helt eller delvis) sin enerett til verket. Til hjelp for dette har organisasjonen utviklet et knippe lisenser som regulerer tilgjengeliggjøring, bruk og gjenbruk av åndsverk.
Med en Creative Commons-lisens kan opphaveren gi andre en rekke rettigheter til å bruke verket uten at det må inngås individuelle avtaler med den eller de som har skapt verket. Opphaveren kan ved hjelp av Creative Commons-lisenser tydeligere forbeholde seg visse rettigheter, for eksempel rettigheter til kommersiell bruk, mens ikke-kommersielle brukere kan bruke verket til å skape nye, avledede verk.
Creative Commons opererer med seks ulike offentlige lisenser. Dette gir rettighetshavere som benytter en slik lisens mulighet til å velge hvilke rettigheter som lisensieres. For at det skal være enkelt å forstå hva den enkelte lisens innebærer, benyttes det både grafiske symboler og ord som gjør det enkelt å forstå hva lisensen innebærer.
Alle seks CC-lisenser gir rett til eksemplarfremstilling, deling og til fremføring. To av lisensene utmerker seg ved å være «Copyleft»-lisenser. Dette er lisensene som har et grafisk symbol med en pil som peker til venstre, og ordene «Del på samme vilkår». Disse lisensene gjør det delingsprinsippet som ble introdusert av Richard Stallman gjennom GPL gjeldende for alle mulige typer kreative frembringelser.
Alle lisensene stiller som vilkår (jf. ordet «Navngivelse») at opphaverens navn skal fremgå av kopiert eksemplar, ved fremføring eller ved annen bruk.
Når det gjelder retten til å bearbeide verket, så lisensieres denne rettigheten gjennom fire av lisensene, mens to av dem har begrensningen «Ingen bearbeidelse». Når det gjelder adgangen til å bruke verket i en kommersiell sammenheng er dette tillatt i henhold til tre av de seks lisensene, mens de resterende tre har begrensingen «Ikke-kommersiell, som betyr at man må spørre om lov (og betale vederlag) for kommersiell utnyttelse av verket (for eksempel i samband med reklame).
Dersom har behov materiale som du kan bruke og evt. bearbeide til et eget kreativt prosjekt kan du benytte CC Search til å søke etter slikt materiale.
Dersom du selv er opphaver, og ønsker å benytte en av Creative Commons-lisensene for ditt eget verk, kan du benytte lisensvelgeren for å finne den lisensen som er best egnet, og for å få instruksjoner om hvordan du knytter den til ditt verk,.
Du kan lære mer om Creative Commons på nettstedet www.creativecommons.no.
Standard YouTube License
Alt innhold som er tilgjengelig på nettstedet YouTube gjøres tilgjengelig under en offentlig lisens. Denne er enten «CC BY» (se forrige avsnitt), eller den såkalte «Standard YouTube License».
En Standard YouTube License tillater fremføring av innholdet i sann tid, så fremt dette skjer med strømming direkte fra YouTube til sluttbrukerens nettleser, men forbyr nedlasting, remixing og kommersiell gjenbruk.