1. Introduksjon

Denne teksten tar for seg rettighetsspørsmål knyttet til digitale medier. Målgruppen er i første rekke mine egne studenter på kursene MEVIT1700, INF3272 og INF5272 ved Universitetet i Oslo, men det er forhåpentligvis noe matnyttig her også for andre.

Denne veiviseren er ikke skrevet for (eller av) jurister. Det perspektiv som er lagt til grunn er praktikerens, og da særlig to grupper, nemlig mediebrukere og medieskapere. Med mediebrukere tenker jeg særlig på studenter, facebook-brukere, bloggere, webdesignere, nettredaktører og andre som har behov for å brukere ulike typer verk (definert i neste avsnitt) om de henter fra ulike kilder som innholdselementer i såkalte sammensatte tekster. Med medieskapere tenker jeg på ulike opphavere (komponister, musikere, forfattere, foto­grafer, etc.) som skaper verk som kan benyttes som innholdselementer i sammensatte tekster.

Denne teksten handler primært «åndsverk». Ordet «åndsverk» (og kortformen «verk») omfatter alt kreativt som er menneskeskapt. Det kan for ekempel dreie som om: tekst, stillbilde, video, animasjoner, musikk, program­vare, etc. Når flere verk settes sammen oppstår en «sammensatt tekst». Ikke la deg forvirre av ordet «tekst» – alle de typer ver som ramses opp i begunnelsen av dette avsnittet kan inngå i en «sammensatt tekst».

Dette må du vite om åndsverk

Dersom du bruker eller skaper åndsverk må du vite dette:

Disse to punktene gjelder fra det øyeblikket et verk er skapt, og i hele verkets vernetid.

Tillatelse kan man skaffe man seg på følgende tre måter:

  1. Ved å spørre opphaveren (eller et byrå som opphaveren har delegert dette til), om tillatelse for å bruke verket.
  2. Ved at opphaveren på forhånd har gitt tillatelse til alle eller visse typer bruk, ved å utstyre verket med en offentlig lisens.
  3. Ved at det finnes spesifikk lovhjemmel for din bruk av verket.

Broken ipodKravet om at må man ha tillatelse for å kynne bruke et verk gjelder ubetinget. Selv om man driver en privat blogg som bare leses av en håndfull personer, eller er en elev som trenger en illstrasjon på et nettsted for et skoleprosjekt – må man sørger for at tillatelsen i orden. Å sørge for å ha tillatelse kalles på jussspråket for «klarering».

Mange tror at dersom man ikke driver med kommersiell virksomhet så trenger man ikke tillatelse for å bruke andres verk. Det er ikke riktig.

Dersom man ikke sørger for tillatelse kan det ble dyrt. Faksimilen over er fra en brosjyre for en elektrokjede der kjeden benytter et bilde som er lastet ned fra bilde fra Lars Kristian Flems Flickr-konto og benyttet uten tillatelse. Kjeden endte opp med å betale Flem 14 000 kroner som kompensasjon for den ulovlige bruken.

Rettskilder

De samme lover og regler gjelder for digitale verk og digitale medier som for analoge verk og medier.

Rettigheter og plikter som angår eierskap og bruk av åndsverk og andre frembringelser (opphavsrettighter) reguleres primært av åndsverkloven (åvl.). Fotografier av gjenkjennelige personer er å betrakte som og behandling av slike reguleres av personopplysningsloven (popplyl.). Domstolloven (dl.) forbyr fotografering i rettssalen eller av siktede på vei til eller fra rettsmøtet. Bruk av portretter i vare­merker reguleres av varemerkeloven (vml.). Fotografier og tekst kan krenke privatlivets fred. Dette dekkes av straffeloven (strl.), som også definerer det såkalte redaktøransvaret. Ansvaret for digitale ytringer i fravær av en redaktør reguleres (blant annet) av ehandelsloven (e-hl.). Fotografier og tekst kan dessuten være ærekrenkelser som reguleres av skadeserstatningsloven. Etterligning i næringsvirksom­het reguleres (blant annet) av markedsføringsloven (mfl.).

På de følgende sidene vil jeg gå gjennom de ulike bestemmelsene, særlig med tanke på forhold som berører opphavsrettigheter og personvern.