ANSVAR FOR NETTYTRINGER

EU-direktiv betyr ansvar for nettverter

Viser til oppslaget «Nettvertene slipper barnepornoansvar» i Aftenposten 20. september 2002.

Verken overskriften eller den påstanden som framsettes i ingressen, «IT-bransjen skal ikke stilles til ansvar for barneporno som ligger på nettsidene de distribuerer, ifølge nytt EU-direktiv», er på noe vis dekkende for det omtalte direktivet (EUs e-handelsdirektiv).

Tvert imot! Dette direktivet foreslår en skjerpelse av nettvertenes ansvar for innhold som formidles over deres nett.  I praksis innebærer direktivet innføring av et tilnærmet redaktør­ansvar for nettverter.

Forslaget innrømmer riktignok nettvertene ansvarsfrihet for innhold som de ikke har kjennskap til.  Men implisitt i forslaget ligger også at dersom minst en person eller organisasjon påklager en ytring som formidles via vertens nett, så plikter nettverten å forholde seg til lovligheten av ytringen.  Og en nettvert som umiddelbart unnlater å fjerne en påklaget ytring har det nøyaktig det samme straffe- og sivilrettslige ansvar for ytringen som den person som framsatte ytringen.  Et slikt solidarisk og objektivt ansvar for andres ytringer ligner til forveksling det redaktøransvaret som er pålagt redaktører av aviser og tidsskrifter.

Et slikt utvidet ansvar for nettvertene kunne man kanskje akseptere dersom ansvaret var begrenset til å kun omfatte klart og utvetydig ulovlige ytringer - for eksempel pornografi som involverer prepubertale barn.  Men noe slikt forbehold finnes ikke i forslaget.  I henhold til forslaget er nettvertene solidarisk ansvarlige for alle mulige slags ytringer som man kan straffes for: Det betyr at slike ting som påståtte brudd på privatlivets fred, ærekrenkelser, rasisme, opphavsrettsbrudd, forbrytelser mot rikets sikkerhet, oppfordring til lovbrudd, erotisk materiale, etc., vil kontinuerlig måtte vurderes redaksjonelt av nettvertene.

Videre er det verd å merke seg er at det er ingen ting i EU-direktivet som sikrer at nettvertens vurdering av påklaget materiale blir rettferdig, upartisk eller grundig.  Det er ikke en gang noe i forslaget som sikrer at foretas en vurdering.  Direktivsforslaget er i det hele tatt gjennomført ubalansert: Den nettvert som ikke sperrer risikerer å bli tiltalt og straffet.  Den nettvert som sperrer for alt det klages på risikerer ingen verdens ting.  Og siden det tross alt er økonomiske og praktiske grenser for hvor mange arbeidstimer nettvertene vil være villig til å bruke på å vurdere sine kunders skriverier, så er mitt tips er at påklagede ytringer i beste fall får en høyst summarisk vurdering, før man lander på det billigste, enkleste og ikke minst risikofrie alternativet: Å kjapt sensurere alle ytringer som er i nærheten av å være kontroversielle.

Det er en misforståelse å tro at dette EU-direktivet handler om barnepornografi.  Formidling av barnepornografi over nettet skjer stort sett ikke over åpne kanaler som nettvertene kan ha redaksjonelt innsyn i, men innad i lukkede miljøer som bør angripes gjennom politietterforskning og infiltrasjon - slik det allerede gjøres i dag.  Dette EU-direktivet er ikke noe annet en et forsøk på å innsnevre ytringsfriheten til  folk som har upopulære og kontroversielle meninger, og bruker nettet til å ytre disse.

Etterskrift (2002-11-19)

Etter at denne artikkelen sto på trykk i Aftenposten ble jeg kontaktet av flere jurister som fortalte meg at teknisk formidler i Norge allerede har et slikt ansvar som direktivet omtaler. EU-direktivet innebærer derfor ikke en skjerpelse av nettvertens ansvar, men slår rett og slett fast status quo på området. Det er nok riktig.

Men jeg finner det likevel viktig å kritisere måten dette er regulert på (og da er det mindre interessant om reguleringen er ny eller gammel). Reguleringen bør være slik at også hensynet til ytringsfriheten og den som ytrer seg ivaretas. Det er den ikke slik dette direktivet er utformet.

---

---