[tilbakemelding] [Gisle Hannemyrs hjemmeside] [opp] [forrige] [neste]

BOKOMTALE:

Allmenningens muligheter

av Gisle Hannemyr

Lawrence Lessig: The future of ideas. The fate of commons in a connected world; Random House, 2001.
Bestill boken fra Bokkilden.

Det foregår en kontinuerlig kamp om hva slags vilkår vi skal leve og skape under i nettverkssamfunnet. Lessig klargjør hvilke verdier og muligheter som står på spill.

Det som skjer når ressurser og produkter distribueres gjennom nettverk kalles for nettverkseffekter. Manuel Castells monumentale studie av «nettverkssamfunnet» handler i all hovedsak om slike effekter, og det samme gjør mye av den ledelses­litteraturen som handler om såkalt «e-økonomi». Også jussprofessor Lawrence Lessigs siste bok (The future of ideas. The fate of commons in a connected world; Random House, 2001) handler om nettverkssamfunnet og dets effekter. Men til forskjell fra sine kolleger velger den Lessig først og fremst å se tingene fra (for)-brukernes side.  Dette gir boka et folkelig perspektiv som stort sett er fraværende i den øvrige litteraturen om nettverksøkonomien.

Ikke bare det ytre miljø trues av løpske markedskrefter. Også ideenes økosystem er under angrep. I takt med den teknologiske utviklingen legger et medie-industrielt kompleks legger under seg stadig større deler av de idélandskapene som tidligere var allment tilgjengelig.

Allmenningen

Den sentrale metaforen i boka, allmenningen, har Lessig hentet fra biologen Garrett Hardins berømte essay om «allmenningenes tragedie» fra 1968. Men mens Hardin pessimistisk hevdet at «frihet i allmenningen fører til ruin for alle», så mener Lessig at dette synet bør modereres: For enkelte typer ressurser er det nettopp i allmenningens fellesskap det største potensialet til å skape ligger. Vi kan derfor like gjerne snakke om allmenningens muligheter som allmenningens tragedie.

Med «allmenning» mener Lessig ressurser som er (eller burde være) allment tilgjengelig. Som tittelen antyder dreier dette seg ikke bare om offentlige parker og veier, men også slike ting som ideer, båndbredde og distribusjonsnett. For å forstå allmennings betydning i nettverkssamfunnet går Lessig både empirisk og analytisk til verks.

I den empiriske delen trekker han fram en rekke eksempler på hvordan et løpsk patentsystem og stadig utvidelser av opphavsretten i mindre og mindre grad ivaretar sitt opprinnelige og egentlige formål (å stimulere skapende virksomhet og utbredelse av ideer), og i stedet tjener snevre næringsinteresser på bekostning av slike ting som ytringsfrihet, innovasjon, idémangfold og medborger­skap.

Han innbyr dessuten til ny lesning av Harvard-økonomen Clayton Christensens The Innovator's Dillemma (1997). Denne empiriske analysen av industriell innovasjon mener Lessig viser at kapitalen i sin natur er reaktiv: En aktør som allerede besitter noe ønsker ikke å sette dette på spill ved å slippe til innovasjon som kan endre dette. Immaterielt eierskap (eierskap til slike ting som ideer, teknologier, distribusjonsnettverk og markeder) er derfor antitetisk til innovasjon. I siste instans dreier det seg om makt. «Endring truer maktas makt», skriver Lessig, «og derfor vil den i sin tur arbeide for å beskytte seg mot endring».

Ressurser

I den analytiske delen av boka innfører han begrepene rivaliserende og ikke-rivaliserende resurser, og han skiller mellom ressurser som er uttømmelige og uuttømmelige. Et jorde er en rivaliserende og uttømmelig ressurs. Lar jeg min ku gresse der, så spiser den opp gress som din ku kunne ha spist. Gresset kan bare spises en gang, og har vi begge adgang til samme jorde vil våre bølinger konkurrere om tilgangen til gresset som vokser der. Hadde jeg på ett eller annet vis klart å lukke deg ute, slik at min bøling hadde eneretten til dette jordet, er det mer verdifullt for meg enn dersom jeg må dele det med deg.

Det finnes imidlertid også eksempler på ikke-rivaliserende og uuttømmelige ressurser, og det er særlig disse boka handler om. Språket vårt, for eksempel, er en slik ressurs. Min bruk av språket er ikke i veien for din. Jeg bruker ikke opp ordene selv om jeg bruker en mengde av dem for å skrive denne bokomtalen. Snarere tvert i mot: Jo flere som bruker et språk, jo mer verdifullt blir det. Visa versa: Et språk utenfor ethvert nettverk - altså et språk som en person er helt alene om - har ingen verdi i det hele tatt.

Manifest

Lessig mener at disse forskjellene ikke er tilstrekkelig forstått, og at det er blant annet dette som gjør det mulig for de store medieselskapene å skyve fattige kunstnere foran seg - samtidig som de på egne vegne forsyner seg av verdiene som er skapt gjennom de samme kunstneres arbeide. Lessig er fullstendig klar over at også den som hengir seg til skapende arbeide trenger incentiver og belønninger for å gjøre dette, men han mener at måten dette er organisert på i dag fungerer dårlig. Uten radikal reform vil det bli verre, i takt med at nettverks­samfunnet invaderer vår livsverden. I siste del av boka presenteres et manifest av nødvendige reformer som foreslår innført. Lessigs forslag er radikale, men de framstår samtidig som både gjennomtenkte og gjennomførbare, og fortjener en seriøs diskusjon.  Dersom våre politikere hadde mot og mulighet til å sette dem ut i livet tror jeg både samfunnet som helhet, de som skaper ideer, og de som bruker dem, vil komme styrket ut.

I boka framstår Lessig som talsmann for de som mener at «mangfold» og «åpen tilgang» til kultur og informasjon i seg selv er et gode. Mangfoldet som utfolder seg på Internett er bra, hevder Lessig. Det samme er hackerkulturen, Napster, fri programvare, Linux, DeCSS, MP3 og 802.11b-protokollen for trådløst samband.

Kontinuerlig kamp

Mot disse og andre innovasjoner står reaktive krefter. dvs. krefter som ser sine eksisterende profitt­regimer truet av innovasjon, og som derfor gjør det hva de kan for å stoppe den. Reaksjonen kan være retorisk, som når lederen for Microsofts operativsystem­avdeling, Jim Allchin, erklærer at fri programvare er «u-amerikansk», eller utøves gjennom det tradisjonelle maktapparatet, som når vårt hjemlige Økokrim arresterer Jon Johansen fordi han har vært med på å utvikle DeCSS (et dataprogram som utfordrer innholdsindustriens monopol på avspillingsplattform for DVDplater).

Poenget er at uansett form og arena så foregår det kontinuerlig en kamp om hva slags vilkår vi skal leve og skape under i nettverkssamfunnet. Lessigs bok er et viktig bidrag til å synliggjøre denne konflikten, og til å klargjøre hvilke verdier og mulig­heter som står på spill.


Creative Commons License Først publisert i: Klassekampen, 21. oktober 2002, s. 14-15.
Copyright © 2002 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert. Dette verket er tilgjengelig under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Lisens.


[Engelsk innholdsfortegnelse] [Norsk innholdsfortegnelse]
[tilbakemelding] [Gisle Hannemyrs hjemmeside] [Opp] [forrige] [neste]