[tilbakemelding] [Gisle Hannemyrs hjemmeside] [opp] [neste] [forrige]

INTERNETT SLIK DU VIL HA DET

av Gisle Hannemyr

Under slagordet «Internett slik du vil ha det» slapp nylig Microsoft versjon 4.0 av nettleseren Internet Explorer. Samtidig er Microsoft involvert i et juridisk bikkjeslagsmål omkring det Internett-orienterte programmeringsspråket Java og selskapet risikerer millionbøter fra det amerikanske justisdepartementet for å forsøke å presse distributører til å levere Internet Explorer. Har slagordet en bitter bismak?

Microsoft, med Bill Gates som den ubestridte leder, er i dag verdens ledende programvareselskap. Mer enn åtti prosent av verdens personlige datamaskiner kjører en eller annen variant av Microsoft Windows med tilhørende applikasjonsgrensesnitt (Windows API) og kontorstøtte (Word).

En penetrasjon på over 80% i dagens programvaremarked gir Microsoft en enorm fordel framfor andre programvareselskaper. Det innebærer at man faktisk kan levere noe som andre aktører stort sett bare snakker om: portabilitet. Riktignok er Windows-løsninger ikke plattformuavhengige (noe som man tidligere trodde hang nøye sammen med portabilitet) – de er kun portable til andre Windows-bokser. Men så lenge slike maskiner befinner seg på mer enn 80% av de skrivebordene som har datamaskin på seg er dette ikke noe som plager verken utviklerne eller brukerene. Programmer som gjør bruk av Windows API er tross alt portable til et langt større antall maskiner enn de som baserer seg på Posix og/eller X.11. Av nøyaktig samme grunn kan de fleste Word-brukere lettere utveksle arbeidsdokumenter med oppdragsgivere, kolleger og samarbeidspartnere enn de som forsøker seg på dokumentutveksling basert på en «åpen» standard som for eksempel ODA eller SGML. Microsofts genistrek er at de har klart å skape en motsetning mellom portabilitet og plattformuavhengighet, og dermed tvinger brukerne til å velger portabilitet framfor plattformuavhengighet.

Og i dag – når vi like gjerne kommuniserer elektronisk som ved hjelp av papir – så er det nettopp portabilitet av applikasjoner og dokumenter brukerne ønsker seg. For Bill Gates betyr økt Internett-bruk at etterspørselen etter portabilitet er større enn noensinne, og pengene ruller inn på Microsofts konto.

Den første lys levende intranett-applikasjon jeg ble presentert for var et ganske snedig system for prosjektstyring og timeregistrering. Det var utviklet i HTTP, HTML, Java og CGI. Det hadde blitt satt sammen på adskillig kortere tid enn man hadde regnet med å bruke på å realisere et tilsvarende system ved hjelp av tradisjonelle verktøy, og: 1) Kjørte uten ytelsesproblemer i nettleservinduet på en vanlig skrivebords-PC. 2) Fungerte like godt enten maskinen kjørte Windows, MacOS, Solaris eller Linux. 3) Hadde et effektivt, attraktivt og brukervennlig grafisk grensesnitt. 4) Realiserte kommunikasjon mellom distribuerte objekter på en enkel og robust måte. 5) Var ikke basert på Windows API, OLE og/eller MFC. Det slo meg umiddelbart at dersom denne måten å lage datasystemer på ble vanlig, kunne det gå mot magrere tider for Bill Gates.

Dermed står Bill Gates over for et dilemma. På den ene siden er Internett raketten bak dagens fenomenale etterspørsel etter Microsofts produkter, på den annen side truer Internett med å skape en markedsplass hvor åpne standarder etterspørres og hvor portabilitet og plattformuavhengighet går hånd i hånd. Dersom dette faktisk fører til at det oppstår et marked hvor applikasjonsomgivelser (som Java) og utvekslingsformat (som HTML) er basert på fungerende åpne standarder vil Microsofts fremste salgsargument: 80% penetrasjon på skrivebordet, fordufte som dugg for solen, og det samme vil skje med selskapets kontroll over den strategiske elementer som applikasjonsplattformer og dokumentutvekslingsformater. Microsoft vil bli redusert til et ganske alminnelig programvareselskap, som kan levere et middels godt grafisk brukergrensesnitt, et feilkonstruert operativsystem og et knippe overdimensjonerte og ustabile kontorstøtteapplikasjoner.

Dette er neppe en skjebne som Bill Gates imøteser med entusiasme. Etter at Microsoft i 1995 mislykkes med å etablere MSN som et alternativ til Internett har Microsofts strategi derfor tilsynelatende vært å hindre standarder som HTML og Java i å bli plattformuavhengige. Dette gjør Microsoft på mange ulike måter. For eksempel gjennom filibustering i standardiseringskomitéer, ved å lansere egne «standarder» som alternativ til åpne standarder, og ved å tilby attraktivt innhold på Internet som kun lar seg aksessere gjennom Microsofts proprietære varianter av de i utgangspunktet åpne Internet-protokollene. Den mest effektive grepet som Microsoft hittil har kommet opp med for å underminere utviklingen av åpne standarder er den taktikken som etterhvert har blitt kjent under navnet embrace and extend (omfavn og utvid). I korthet går den ut på Microsoft tilsynelatende gir sin støtte til åpne standarder og annonserer at Microsofts produkter vil støtte slike standarder. I virkeligheten er dette bare skalkeskjul for implementasjoner inneholdende høyst proprietære utvidelser («forbedringer» i Microsofts terminologi) hvis egentlige oppgave nettopp er å sørge for at alt blir som før: Du kan få all den portabilitet du ønsker deg – så lenge de produktene du benytter kommer fra Microsoft.

Samtidig slåss selskapet desperat for å oppnå en så høy andel av nettlesermarkedet at brukerene slutter å oppleve mangel på plattformuavhengighet som et praktisk problem, og at Internett – som skrivebordet – blir en arena hvor portabilitet og plattformuavhengighet blir motsetninger i stedet for to sider av samme sak. Derfor gir Microsoft villig vekk sin nettleser, derfor teppebombes man nå som forbruker med Internet Explorer i alle kanaler, derfor forsøker Microsoft å blokkere mulighetene for Netscape og andre konkurrenter til å nå fram til brukerne gjennom Compaq og andre distributører.

For brukere og utviklere vil det være en ulykke om en slik strategi fører fram. Det vil ikke bli «Internett slik du vil ha det», men et Internett slik Bill Gates vil ha det. Du har fortsatt sjansen til å si nei. Når Microsoft Internet Explorer passerer 80%-merket er det sannsynligvis for sent.


Zone: et varsel om hva vi har i vente?

Lyst til forsøke de siste spillene på The Microsoft Network? Da må du bruke Microsofts nettleser.
Denne teksten møtte opprinnelig (1997) Netscape-brukere som besøkte Microsofts nettsted Internet Gaming Zone. Etter at det amerikanske justisdepartementet i 1998 satte Microsoft under tiltale for blant annet å benytte Microsoft-spesifikke utvidelser til åpne standarder for å få konkurrenters produkter til å framstå som mindreverdige har Microsoft endret Internet Gaming Zone slik at også Netscape Navigator-brukere har adgang til nettstedet.


Creative Commons License Først publisert i: PC World Norge, nr. 12, 1997 (oppdatert 13. august 1998)
Copyright © 1997 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert.
Dette verk gjøres tilgjengelig under en Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.

[Engelsk innholdsfortegnelse] [Norsk innholdsfortegnelse]
[tilbakemelding] [Gisle Hannemyrs hjemmeside] [opp] [neste] [forrige]