LOVEN OM ØKENDE GRENSEAVKASTNING

Klassisk økonomisk teori opererer med «loven om minskende grenseavkastning». Kort fortalt betyr det at jo mer du forsøker å vokse innenfor et bestemt marked, jo hardere blir det å tjene penger. Studerer man tradisjonelle virksomheter som gruvedrift eller landbruk er en slik lov åpenlys. Jo dypere man må grave for å få ut kullene, eller jo mer man må gjødsle for å øke produksjonen av soyabønner – jo tøffere blir marginene.

Flere og flere økonomer hevder imidlertid at denne loven ikke gjelder for produsenter av høyteknologi. Noen, blant dem økonomiprofessor Brian Arthur ved Stanford University går så langt som at for høyteknologi gjelder helt andre økonomiske lover – nemlig at ekspansjon gir høyere lønnsomhet og økende grenseavkastning.

Årsaken, sier Arthur, ligger blant annet i de høye utviklingskostnadene og de lave reproduksjons­kostnadene som preger mange høyteknologiprodukter. Det kan koste – bokstavelig talt – milliarder av dollar å utvikle en ny mikroprosessor, et nytt operativsystem eller en ny nettjeneste, men reproduksjonskostnadene (det å framstille eksemplarer av produktet eller instanser av en tjeneste) beløper seg til noen få hundre dollar (for mikroprosessoren), noen få dollar (for en CD-ROM plate som inneholder operativsystemet), og noen få cent (for strøm til tjeneren som leverer en instans av en nettjeneste).

Men enda viktigere er den makten som ligger i en installert base. Dersom et høyteknologiselskap har klart å etablere seg som den ledende aktøren i et markedssegment er det innenfor dagens rammeverk vanskelig å hindre selskapet i å dominere markedssegmentet. Det ledende selskapet kan bruke sin kontroll over basisteknologien til å stadig innføre endringer som kaster konkurrentene ut i en kostbar og frustrerende teknologisk sisten. Så snart en konkurrent har fått ferdig et produkt som slår en kile inn i markedslederens installerte base kommer markedslederen med en «forbedring» som endrer forutsetningene, og dermed må konkurrenten halse videre.

Ledende selskaper kan videre bruke sin installerte base til å skape gjensidige avhengighetsforhold mellom ellers uavhengige produkter, og på den måten ytterligere befeste sitt grep om markedet og øke avkastningen. Dersom man er den som dominerer markedssegmentet for operativsystemer for personlige datamaskiner kan man binde disse maskinenes arbeidsflate til andre produkter man ønsker å levere – og dermed har man brukt sin nøkkelrolle på et markedssegment (operativsystemer for personlige datamaskiner) til å erobre kontrollen over et annet (kontorstøttesystemer). Og med mindre det gjøres konkurranseregulerende inngrep, vil et slikt selskap neppe miste denne kontrollen før den personlige datamaskinen en gang i fremtiden erstattes av en annen plattform for personlig databehandling.

I de fleste vestlige land i dag vet man å sette pris på fri konkurranse. Konkurranse er forbrukernes garanti for å få tilgang til produkter til riktig kvalitet til riktig pris. For å sikre konkurransen har man derfor lover som forsøker å hindre monopoldannelse, truster og prissamarbeid. De fleste av disse lovene stammer imidlertid fra begynnelsen av århundret og er beregnet på virksomheter som produserer soyabønner og kull. Disse lovene har ingen effekt når det gjelder å sikre konkurransen i høyteknologimarkeder hvor loven om økende grenseavkastning ser ut til å favorisere de virksomhetene som på en eller annen måte har klart å skaffe seg en installert base som de siden gir dem muligheten til å dominere sitt markedssegment og erobre nye.

Taperne i denne kampen er forbrukerene, som blir nødt til å slite med midreverdige produkter til høye priser. Eksemplene er mange: VHS vant framfor Beta på videosiden til tross for at Beta var og er en teknisk overlegen løsning. Microsoft dominerer fullstendig skrivebordsdatabehandling til tross for at både Apple og ulike Unix-leverandører lenge har kunnet levere tekniske løsninger som Microsoft fortsatt ikke kan matche når det gjelder brukervennlighet og stabilitet.

Det er derfor kanskje på tide at lovgiverene setter seg inn i de nye økonomiske teoriene som ligger bak loven om økende grenseavkastning, og sørger for at de antikke konkurranselovene fra århundreskiftet suppleres med tiltak som sikrer fri konkurranse også for høyteknologiprodukter.

---

Først publisert i: Telecom Revy, nr 14/15, 20. oktober 1995.
Copyright © 1995 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert.
Dette verk gjøres tilgjengelig under en Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.

---