DIHYDROGENMONOKSYD

Ikke all informasjon på Internett er like god

av Gisle Hannemyr

Det finnes etter hvert en del nettsider fra aktivistgrupper som kjemper for å få forbudt det kjemiske stoffet dihydrogenmonoksyd.

På nettstedet til en av dem, forskergruppen Dihygrogen Monoxide Research Division (DMRO - www.dhmo.org) advares det mot dette kjemiske stoffet som er luktfritt og uten smak, men som kan være dødelig dersom det innhaleres, kan gi vevskader ved langvarig eksponering, og som blant annet finnes i tumørene for melanoma, fibrosarcoma og andre typer kreft. Dessuten, sier DMRO, er dihydrogenmonoksyd en trussel mot miljøet: Stoffet er korrosivt, er en sentral bestanddel i sur nedbør, bidrar til drivhuseffekten, og forårsaker jorderosjon.

I den lille byen Aliso Viejo i California fant bystyret opplysningene fra DMRO alarmerende. Og når de ble oppdaget at miljøgiften dihydrogenmonoksyd ble benyttet i produksjon av de engangskrus av plast bystyret drakk kaffe av, var begeret, bokstavelig talt, fullt. Et forbud ble foreslått. Men rett før votering luktet noen lunta. Den kjemiske formelen for dihydrogenmonoksyd er H2O. Det dreier seg altså om det stoffet folk flest kjenner som «vann».

Mens «forskergruppen» DMRO og dens nettsted primært er ment som en spøk, finnes det andre nettsteder med like misvisende informasjon som er alt annet enn humoristisk ment. The Institute for Historical Review (IHR - www.ihr.org) kan har et navn som gir inntrykk at det dreier seg om en akademisk institusjon, men bak navnet skjuler det seg et nazistisk nettsted som har som formål å spre budskapet om at jødeutryddelsene under annen verdenskrig ikke fant sted.

Hvor stor gjennomslag nettsteder som IHR har, er vanskelig å anslå. Men at det finnes folk som lar seg bløffe av falsk informasjon på nettet er det ingen tvil om. I august 2000 ble aksjekursen i Nasdaq-selskapet Emulex mer enn halvert (fra 113 til 43 dollar) etter at en «pressemelding» med resultatadvarsel fra selskapet dukket opp på Internett. Bak «pressemeldingen» sto imidlertid en student som hadde solgt aksjer i Emulex short, slik at han ville tjene på et kursfall. Den falske nettsiden ga ham en fortjeneste på mer enn to millioner kroner i løpet av en ettermiddag. Enda mer innbringende var nettsiden til «Tokyo Joe». Tokyo Joe er nettaliaset til Yun Soo Oh Park, som fra et nettsted med samme navn (www.tokyojoe.com) gir aksjetips. Nettstedet finnes fortsatt, og på forsiden finnes anbefalinger fra kjente finanstidsskrifter som Money og Wall Street Journal. Det Park gjorde var å selv handle i de aksjene han anbefalte. Når han anbefalte kjøp gikk kursen opp - og Park solgte. Når han anbefalte salg gikk kursen ned, og Park kjøpte. De som tapte pengene Park tjente var de som fulgte rådene til Park. Minst tre millioner kroner var utbyttet før han ble avslørt av det amerikanske kredittilsynet, Securities and Exchange Commission, i 2001.

Heller ikke her hjemme har vi unngått at Internett-bløffer er blitt tatt alvorlig. Den 21. januar 2001 bringer TV2-nyheten meldingen om at det populære fildelingsprogrammet Napster gir «uvedkommande moglegheit til å ta full kontroll over datamaskinene som brukar programmet». Dagen etter dementeres oppslaget, som forklares med at TV2 er lurt av en falsk Internettmelding som gav seg ut for å komme fra nyhetstjenesten Yahoo!News. TV2s ekspertkommentator legger til at «Hvem som har plantet den, hvordan den har oppstått det vet vi ikke, men den konkrete meldingen, den er falsk. Meldingen var svært tilforlatelig. Den var konstruert i akkurat samme format som de vanlige meldingene du får inn.» Man skulle tro at TV2 etter dette sjekker sine kilder grundigere, men den 15. desember 2001 melder kanalen at rapperen Eminem var død i en bilulykke. Kilden er nok en gang en falsk nyhetsside på Internett. Igjen forklarer TV2 at «Nyheten ble publisert gjennom en internettside som var svært lik CNNs sider, men som slett ikke var laget av den amerikanske mediegiganten.»

Et særlig følsomt område når det gjelder informasjonskvalitet er helse. I januar 2002 rykket Statens legemiddelverk ut mot et norsk nettsted som anbefalte ulike legemidler med til dels mangelfull og misvisende informasjon. For eksempel ble det sagt om et angstdempende middel at det var uproblematisk å bruke dette i samband med bilkjøring, mens det samme middelet ifølge Felleskatalogen kan gi nedsatt reaksjonsevne og derfor ikke bør brukes når man skal kjøre bil. I USA har man dessverre også sett eksempler på at selvmedisinering basert på informasjon ukritisk hentet fra Internett har hatt fatale følger - pasienter som etter råd fra hobbyleger på Internett har drukket malurt, med akutt nyresvikt som resultat, eller pasienter som har rett og slett har dødd etter å ha funnet desinformasjon på nettet som har fått dem til å bytte ut livreddende terapi med «alternativ» medisin uten effekt.

Sjøl synes jeg det finnes mye god informasjon på nettet. Men det finns også mye dårlig og som eksemplene over er det ikke alltid like lett å skille mellom de to. I et moderne Håvamål burde det stå: En bedre bør bærer man ikke på web, enn en solid sekk skepsis.

Først publisert i: PC World, Oslo, juni 2004
Copyright © 2004 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert.
Dette verk gjøres tilgjengelig under en Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.