Innholdsfortegnelse
Tabelloversikt
I 1991 var jeg med på å starte det selskapet som skulle bli Norges første kommersielle Internett-tilbyder. Selskapet het den gang Oslonett[1]. Siden den gang har mye vann rent i havet og Oslonett har vært gjennom tre eierskifter og to navneskifter. I dag heter selskapet Scandinavia Online (Sol) og opererer i Norge og Danmark.
Når Oslonett helt i begynnelsen forsøkte å selge Internett-tilkobling til folket, var World Wide Web ikke noe særlig mer enn et glimt i Tim Berners-Lees øye, og det fantes dårlig med støtte for SLIP og PPP for PCer. Så det Oslonett tilbød sine første kunder var rett og slett å ringe opp vår Unix-maskin (en Sun 3/60 med SunOS 4.1) med et eller annet program som emulerte en DEC VT100 alfanumerisk skjerm, og bruke Internett med et Unix shell på vår vertsmaskin som utgangspunkt.
Vi oppdaget raskt at de fleste av kundene våre verken kjente til bruken av Unix eller til hva man kunne gjøre på Internett. Så noe av det første jeg gjorde i Oslonett var å lage et lite hefte som forsøkte å introdusere disse to tingene (Unix og Internett) til de som var interessert. Dette ble etterhvert kjent som «Det gule heftet» og jeg tror det tjente som introduksjon for ganske mange av de første privatpersonene som tok nettet i bruk i Norge.
Siden det fortsatt er noen fra tid til annen som spør om jeg har noen eksemplarer igjen av «Det gule heftet» (det har jeg ikke), så har jeg valgt å legge mesteparten av materialet i det ut på web. Samtidig har jeg benyttet sjansen til å omorganisere det, og tatt alle Oslonett/SN/Sol-spesifikke ting ut av hovedteksten og samlet dem i kapitlene ??? og ???.
Det er på mange måter et paradoks at akkurat dette heftet blir lagt ut på web. Det er opprinnelig skrevet før web ble et fenomen, og vil nok fortsatt i første rekke interessere dem som har forstått at Internett er mer enn World Wide Web.
Så hvorfor et akkuart et web-dokument i stedet for å fortsette med å utgi heftet på papir?
Det er tre grunner: For det første er det dyrt og komplisert å produsere og lagre informasjon på papir. For det andre er det langt lettere å nå ut til et større publikum med ting på web. For det tredje er det mye enklere å vedlikeholde og oppdatere materiale som befinner seg på web enn på papir.
Men, trass i at jeg i 1999 har valgt web som medium for dette heftet, vil jeg gjerne dedisere dette lille heftet til Oslonetts første kunder: Folk som var eventyrlystne og interesserte nok til å utforske nettet uten all den glitter, staffasje og støy som web siden har tilført Internett. Det var folk som fant innhold viktigere en form.
Enjoy!
- Gisle Hannemyr, Oslo, februar 1999
[1] Det finnes også i dag et selskap som heter «Oslonett AS», og som tilbyr Internett-tjenester. Dette er et selskap som ble etablert i mars 1998, og bortsett fra navnet er det ingen tilknytningspunkter mellom dette selskapet og det opprinnelige Oslonett AS.
Innholdsfortegnelse
Disse web-sidene er en innføring i bruk av en del av de tjenestene som er tilgjengelig fra Unix-skall (shell) på en typisk Unix vertsmaskin tilknyttet Internett.
Selv om de fleste i dag benytter nettet via programmer som kjører i ulike vindussystemer (for eksempel Microsoft Windows, Macintosh Finder og X.11) eksisterer det forsatt en rekke nettbaserte tjenester som fungerer best dersom de brukes fra Unix shell. For synshemmede er det dessuten som regel enklere å benytte tekstbaserte grensesnitt.
Dette web-dokumentet er skrevet som en introduksjon til de Internett-tjenester som ikke forutsetter bruk av grafiske grensesnitt. Det beskriver altså tjenestene slik de vil arte seg dersom du med et terminalprogram eller ved hjelp av programmer som ssh, rlogin eller telnet kobler deg opp mot en Unix vertsmaskin tilknyttet Internett.
Dokumentet er delt opp i kapitler som tar for seg ulike grupper med tjenester. Det er ikke nødvendig å lese alt før du tar nettet i bruk. Stort sett kan kapitlene leses uavhengig av hverandre, slik at du kan bla direkte til de tjenestene du er mest interessert i.
For å bedre oversikten har vi i dette dokumentet gjort bruk av en del typografiske konvensjoner som det kan være kjekt å kjenne til.
Ting som er spesielt viktig er plassert i en egen boks og markert med overskriften «NB:».
Eksempler på dialog med systemet er vist i skrivemaskintyper. Klartegn og eventuelt respons fra maskinen er vist i normal grad, mens fete typer er benyttet for det som den som bruker systemet taster inn. For eksempel:
% which elm /local/bin/elm
Her vises klartegn (det maskinen skriver ut for å vise at den er klar til å motta nye kommandoer) ved symbolet %, brukeren taster inn kommandoen which elm, og maskinen svarer med å skrive ut teksten /local/bin/elm på skjermen. (Hva denne kommandoen og svaret fra maskinen betyr lar vi ligge i denne omgang. Dersom du er interessert i det kan du slå opp beskrivelsen av Unix-kommandoen which.)
Dersom du skal taste såkalte kontrolltegn er dette vist med symbolet "^". For eksempel betyr sekvensen "^X^C" at du skal holde tasten merket "control", "Ctrl" eller lignende, nede mens du trykker på "X", og deretter gjenta det samme for "C".
Spesielle taster som <BLANK> (mellomromstasten), <DEL> (slett) og <ESC> (escape) er vist i vinkelparenteser.
Flere steder i dokumentet gir vi pekere til andre ressurser. Det kan være hjelpeprogrammer, eller skriftlige kilder som tar for seg et bestemt emne. Dette markeres med overskriften «Les mer:». Boksen under er et eksempel på en slik henvisning.
Du vil sikkert ikke finne svar på alt du lurer på på disse websidene. Det første en bør lære seg når en bruker nettet, er hvor og hvordan man finner informasjon.
Nettet flommer over av informasjon! Les hjelpesidene som din leverandør har lagt opp for å hjelpe deg med å komme i gang. Lær deg å søke i web med de ulike søkemaskinene som finnes rundt omkring i verden.
Et begrep som du ofte vil støte på når du navigerer rundt på nettet er FAQ. FAQ står for «Frequently Answered Questions». På norsk sier vi OBS (Ofte Besvarte Spørsmål). Dette er rett og slett en samling med svar på spørsmål det ofte er behov for å gi svar på. Usenet Norge vedlikeholder en samling av de mest sentrale OBSene for norske nyhetsgrupper.
Ulike nyhetsgrupper leses flittig av både ansatte hos tjenesteleverandørene og vanlige brukere. Her kan man få svar på mange spørsmål. Det finnes en rekke nyhetsgrupper for en rekke ulike formål. Mange av dem har svært teknisk kompetente personer som bidragsytere. Dersom du finner en som omhandler ditt problem kan det hende at det lønner seg å forhøre seg om løsninger der.
På pratesystemet irc finnes det kanaler for ulike emner. Spesielt dersom du trenger et svar raskt kan det være lurt å se om det finnes en irc-kanal hvor du kan legge fram ditt problem.
Dersom du mener at problemet skyldes feil ved tjenesten, kam du ringe eller sende inn ditt problem til din tjenesteleverandør som elektronisk post. Oppgi i så fall et telefonnummer og tider brukerstøtteavdelingen kan nå deg på dette dersom den har behov for å ringe deg opp for å få tilleggsopplysninger.
Enten du bruker irc, en nyhetsgruppe, sender epost eller ringer bør du ha sørget for å ha skrevet ned eventuelle feilmeldinger du får nøyaktig slik de fremkommer på skjermen. Nøyaktige feilmeldinger gjør at folkene som forsøker å hjelpe deg lettere kan kjenne igjen ditt problem og koble det sammen med ting de har vært borti tidligere.
Sender du epost til eller henvender deg til en nyhetsgruppe vil du sannsynligvis få raskere og bedre svar dersom du legger litt arbeide i å formulere problemet.
Særlig viktig er det og velge et emnefelt (Subject) som beskriver i hvilken situasjon eller i hvilket program problemet oppstår, og noen få nøkkelord som karakteriserer problemet. Eksempel på gode emnefelt er:
Subject: oppkobling - Modem mister carrier Subject: glink - Ingen data sendes Subject: Agent 1.01 - Problemer med norske tegn
Eksempel på dårlige emnefelt er:
Subject: Feil!!!! Subject: Virker ikke. Subject: Krasjer.
Når du skal rapportere feil er det viktig å sørge for at de som skal hjelpe deg får vite hva slags type datamaskin og prosessor du benytter, hva slags operativsystem den er utstyrt med (oppgi også versjonsnummer og helst også andre opplysninger som kan hjelpe til med å identifisere operativsystemet, så som «build», «service-pack», «patch-level», eller lignende), og eksakt hva slags kontekst det er som skaper problemer.
Ta for deg følgende sjekkliste før du ber om hjelp, og sørg for at du kan oppgi relevant informasjon.
I dag bruker de fleste mennesker Internett praktisk talt utelukkende gjennom en grafisk nettleser som i tilegg til å gi muligheten til å «surfe» på World Wide Web også gir tilgang til Internett-basert elektronisk post (epost) og mulighet til å delta i nettbaserte diskusjonsgrupper. Opera™, Microsoft Internet Explorer™, Netscape™ og Safari™ er de mest kjente av disse grafiske nettleserene.
Det finnes et enormt antall av bøker og hefter som veileder i bruk av nettet med utgangspunkt i en grafisk nettleser (en slik bok som jeg kan i all beskjedenhet vil anbefale er: Gisle Hannemyr, Internett for Windows; Prentice-Hall). På de følgende websidene skal vi imidlertid konsentrere oss om nettjenester tilgjengelig direkte fra kommandolinjegrensesnittet i Unix. Så dersom du primært er interessert i å lære å bruke grafisk nettleser -- kan du slutte å lese her :-).
Innholdsfortegnelse
For å gjøre bruk av Internett må du først koble deg opp og logge deg på. Avhengig av hva slags utstyr og tilkobling du har er det tre muligheter:
Maskinen du benytter er allerede direkte koblet til nettet. Dette vil være tilfelle dersom du sitter på en maskin som enten er koblet direkte nettet via en fast linje, eller på et lokalnett koblet til nettet via en ruter.
Internett virtuell terminal (f.eks. telnet, rlogin eller xterm). Du kobler opp over en TCP/IP forbindelse fra en annen maskin som allerede er direkte koblet til Internett. Det kan f.eks. være en PC som er koblet opp via dynamisk PPP, eller en annen vertsmaskin direkte koblet til Internett.
Terminalemulator over analog eller digital telefonlinje (f.eks. OnTerm™, Glink™ eller Telix™). Du kobler opp vha. en terminalemulator og modem over en oppringt analog telefonlinje eller en digital ISDN forbindelse. Denne tilkoblingsmåten gir deg bare en indirekte forbindelse til Internett.
Før du kan gjøre bruk av noen av tjenestene på vertsmaskinen må du logge deg på. Dersom du benytter vertsmaskinen over oppringt analog telefonlinje eller en digital ISDN forbindelse må du først ringe opp og etablere kontakt før du kan logge på.
Nedenfor følger et typisk eksempel på hvordan dialogen ved pålogging arter seg i en typisk terminalemulator etter at du ved hjelp av et analogt modem har slått nummeret til vertsmaskins modempool:
CONNECT 19200
login: olan
Password: (passordet vises ikke)
Last login: Dec 14 08:54:31 from osloserv1.oslone
SunOS Release 4.1 (OSLONETT) #4: Dec 12 1991
%
Passordet du taster inn vises ikke på skjermen.
Når du har logget deg på kan du gjøre bruk av ulike nettbaserte tjenester (se Kapittel 4. Fjerninnlogging), lese elektronisk post (se Kapittel 5. Elektronisk post) og nyheter (se Kapittel 6. Usenet «news»).
Når du først logger på møter du Unix. Systemet viser at du er direkte i kontakt med Unix ved å vise et bestemt klartegn (engelsk: prompt). Det kan se slik ut:
%
men ofte består klartegnet av navnet på maskinen du er logget inn på, etterfulgt av et prosenttegn:
login.sol.no%
Siden klartegnet kan endres ved hjelp av enkle grep i en oppsettfil kan du også treffe på andre varianter.
Uansett hvordan klartegnet ser ut, så betyr det at Unix er klar til bruk. Alltid når du ser dette tegnet kan du være sikker på at du er direkte i kontakt med Unix, og at systemet forventer at du taster Unix-kommandoer.
Mer presist er du i kontakt med Unix' kommandotolker (engelsk: shell). Dette er et spesielt Unix-program som leser de kommandoene du som bruker taster inn og tolker disse. Disse kommandoene er vanligvis en beskjed til Unix om å starte en bestemt tjeneste (dvs. et eller annet Unixprogram). Når tjenesten er avsluttet kommer du tilbake til operativsystemets kommandotolker igjen.
Programmene du setter i gang viser andre klartegn enn Unix. Siden programmer ikke skjønner kommandoer beregnet på Unix' kommandotolker, og Unix' kommandotolker ikke forstår kommandoer beregnet på andre programmer, er det viktig å vite om du er i kontakt med Unix' kommandotolker eller et eller annet program. Du kan vanligvis avgjøre dette ved å se på det klartegn du får fra systemet.
Dersom du gjør bruk av andre programmer vil disse vanligvis ha andre klartegn. Filoverføringsprogrammet kermit som du vil møte igjen i avsnitt ???, benytter f.eks. følgende klartegn:
C-Kermit>
I eksemplene har jeg alltid tatt med systemets og brukerprogrammenes ulike klartegn, slik at det skal være lett å se i hvilken kontekst kommandoen kan benyttes.
Klartegnet er alltid et signal til deg om at systemet nå er klart til bruk, og venter på din kommando.
Vi skal siden (Kapittel 3. Grunnleggende Unix-bruk) se nærmere på hva slags kommandoer som Unix' kommandotolker forstår.
Klartegnet og mye annet i dine brukeromgivelser på et Unix-system bestemmes av såkalte oppsettfiler. Disse er «usynlige» filer som befinner seg i din private filkatalog på Unix vertsmaskinen.
To eksempler på slike oppsettfiler heter .login og .cshrc. (Punktumet på begynnelsen av navnet innebærer at filene vanligvis ikke vises i kataloglister. Det er forøvrig vanlig at navnet på oppsettfiler i Unix begynner med et punktum). Den som heter .login leses når du logger inn på maskinen, og .cshrc blir lest når du starter et nytt c-shell.
Begge filene er vanlige tekstfiler, og du endrer ditt oppsett ved å redigere dem i en vanlig editor. Du må logge av og på igjen for at endringene i disse filene skal ha noen effekt.
Logout avslutter økta og logger deg ut fra din konto på vertsmaskinen.
Slik ser det ut dersom du er oppkoblet via terminalemulator og analogt modem:
% logout NO CARRIER
Dersom du er koblet opp via telnet eller rlogin ser nedkobling litt forskjellig ut:
oslonett.no% logout gisle logged out at Sun Jun 13 18:02:36 1993 [1] 2509
Av og til kan du oppleve å få meldingen:
Not login shell
når du forsøker å logge ut. Denne meldingen kommer når du har startet et subshell mens du allerede er pålogget. For å komme ut av et subshell bruker du kommandoen exit i stedet for logout. Avhengig av hvor dypt du har nøstet deg inn i subshell kan det være nødvendig å skrive exit flere ganger. Dersom du skriver exit til et login-shell vil du bli logget ut.
Innholdsfortegnelse
Kommandospråket i Unix er engelsk, og de fleste kommandoer og velgere er basert på engelske ord. Det kan derfor være lettere å huske kommandoene dersom man kjenner den engelske betegnelsen. Jeg har derfor tatt med forklaringer på engelsk nedenfor.
Kommandostrukturen i Unix er enkel, og minner mye om MSDOS. Først kommer selve kommandoen (et verb). Deretter kommer et sett med velgere som vanligvis (men dessverre ikke alltid) har en bindestrek foran seg. Velgere har til oppgave å velge ulike varianter av basiskommandoen. Til slutt kommer ett sett argumenter som er gjenstand for kommandoen. Her er et eksempel:
% man -k mail
hvor man er verbet (vis manualsider), -k er velgeren (benytt varianten som kort oversikt over nøkkelord), og mail er argumentet (vis de manualsidene som har noe med «mail» å gjøre).
Ikke alle kommandoer forventer velgere og argumenter, men det kan også finnes kommandoer som kan håndtere lister med flere velgere og argumenter.
Ofte er argumentet til en Unix-kommando et filnavn eller en liste med filer. En rask måte å spesifisere en liste på er ved jokernotasjon. Dette er å bruke spesielle tegn for å angi at «hva som helst» passer. To spesielt nyttige slike tegn er ? og *. ? angir at hvilket som helst enkelt tegn passer, * angir at et vilkårlig antall tegn passer.
For eksempel vil følgende kommando liste alle filer som slutter med strengen «info» (ls er et Unix program for å liste filer i katalogen, ala dir under MSDOS):
% ls *info a.info binfo foo.info ww22.zip.info
Dersom vi bare ønsker å se filer som har en bokstav før strengen «info» skriver vi:
% ls ?info binfo
For de som er vant med filnavn og jokernotasjon i MSDOS er det tre ting å merke seg:
I MSDOS består filnavn tradisjonelt av to klart adskilte deler fordelt på 8+3 tegn (et 8 tegns navn pluss en 3 tegns filtype, adskilt med et punktum som fungerer som skilletegn mellom delene). På Unix benytter ikke systemet noen del av navnet til å identifisere filtypen. Unix filnavn er på minst 14 tegn (men de fleste Unix-varianter i dag lar deg benytte opp til 255 tegn) og dersom det i navnet inngår et eller flere punktum er dette å betrakte som en del av filnavnet.
Som en følge av dette må man benytte jokernotasjonen «*.*» i et MSDOS-system for å angi «alle filer» (alle filnavn og alle filtyper). Den samme jokernotasjonen i Unix betyr «alle filer som har minst et punktum i filnavnet». For å spesifisere absolutt alle filer med Unix' jokernotasjon skriver du «*».
På Unix tolkes jokertegnene av kommandotolkeren som ekspanderer argumentlisten før kommandoen ser argumentlisten. På MSDOS er applikasjonen selv ansvarlig for å gjøre slik ekspansjon. I Unix kan du altså alltid være sikker på at jokernotasjon blir ekspandert, mens dette avhenger av applikasjonen i MSDOS.
Unix har et hierarkisk filsystem. De ulike nivåene i hierarkiet er skilt fra hverandre med dette tegnet «/». La oss for eksempel ta filnavnet /public/files/Doc/info.ps som eksempel: På øverste nivå finnes en katalog som bare har «/» som navn. Denne kalles ofte for «rot». Under «rot» befinner altså en katalog med navn «public» seg, og denne inneholder katalogen «files» som inneholder katalogen «Doc», og det er altså i denne vi finner fila som heter «info.ps».
Legg også merke til at Unix er forskjellig fra de fleste andre operativsystemer i det at store og små bokstaver regnes som ulike. Et eksempel på det er:
% LS LS: Command not found.
Feilmeldingen kommer fordi Unix betrakter ls og LS som to forskjellige kommandoer. Kun ls eksisterer.
Denne forskjellen på store og små bokstaver er gjennomført i Unix. I alle former for navn, enten det dreier seg om kommandoer, brukere, filer, filområder eller passord, regnes store og små bokstaver som forskjellige.
En av de nyttigste kommandoene på et Unix-system er den som slår opp i manualen for deg. Dersom du ønsker en presis beskrivelse av en Unix-kommando med alle dens velgere og argumenter, er manualen stedet å søke.
Kommandoen man kan både brukes til lese manualen, å søke i den gitt bestemte nøkkelord (engelsk: keyword).
For å søke benytter du -k velgeren. For eksempel, for å få en kort oversikt over funksjonene for post (engelsk: mail) skriver du:
% man -k mail mm (1) - electronic mail manager msgs (1) - system messages & junk mail program sendnews (8) - send news articles via mail uurec (8) - receive news articles via mail biff (1) - give notice of incoming mail mail (1) - read or send mail messages rmail (8c) - handle remote mail received via uucp sendmail (8) - send mail over the internet ...
I oversikten systemet skriver ut står selve funksjonen først. Deretter står et tall som identifiserer bruksområdet for funksjonen. De som er markert med (1) er de som er relevant for vanlig bruk, andre tall betegner oftest mer spesialiserte funksjoner --- f.eks. betyr (8) at det dreier seg om systemfunksjoner som vanlige brukere ikke kan benytte direkte. Sist på linja står en kortfattet beskrivelse.
For å få en lengre beskrivelse skriver du man etterfulgt av kommandoen du ønsker å se beskrevet. F.eks. for å få se manualen til postleseren mm skriver du:
% man mm | more mm(1) USER COMMANDS mm (1) NAME mm - electronic mail manager ...
Bruken av symbolet «|» og kommandoen more slikt det er vist i eksemplet over er en ekstra finesse. Symbolet «|» er et «rør» (engelsk: pipe) og har den effekten at utskriften fra et program sendes til et annet. Her sendes altså utskriften fra man til programmet more, som er et kjekt lite program som viser tekst en skjermside om gangen og spør deretter om brukeren om hun vil se mer (engelsk: more). For å få se neste side trykker du på mellomromstasten. Du kan avbryte med å taste q (for quit).
Dette er en kommando som gir oversikt over filer i en bestemt katalog (se avsnitt Seksjon 3.4). Dersom argumentet er navnet på en katalog vil ls gi en oversikt over filer i denne katalogen. Dersom argumentet er en liste med filer (eventuelt spesifisert med jokernotasjon) vil ls gi en oversikt over disse. Dersom argumentet er utelatt vil ls gi en oversikt over arbeidskatalogen.
Eksempel:
% ls *.info a.info foo.info ww22.zip.info
Ls har en mengde velgere som kan gi deg listen på ulike format. For en beskrivelse av denne kommandoen kan du lese manualen:
% man ls | more
To mye brukte velgere skal vi imidlertid ta med her:
List alle filer, slik at også konfigurasjonsfiler (som har navn som begynner med et punktum og vanligvis ikke vises fram) også synes.
List filer i langt format. Dette formatet gir mer informasjon om hver fil. Det skrives ut 6 kolonner som gir 1) koder for beskyttelse, 2) antall lenker, 3) hvem som eier filen, 4) hvilken gruppe filen tilhører, 5) filens størrelse i byte, 6) tidspunktet for siste modifikasjon og 7) filens navn.
Det er ingen ting i veien med å kombinere -a og -l slik:
% ls -al total 27 drwx--x--x 2 gisle kunder 124 Jan 9 13:51 . drwxr-xr-x 31 root wheel 632 Jan 9 08:42 .. -rw------- 1 gisle kunder 188 Jan 6 06:27 .cshrc -rw-r--r-- 1 gisle kunder 102 Jan 9 12:27 .history -rw------- 1 gisle kunder 229 Jan 6 06:27 .login -rw------- 1 gisle kunder 171 Jan 9 11:55 .newsrc -rw-r--r-- 1 gisle kunder 171 Nov 6 02:42 .plan -rw------- 1 gisle kunder 969 Jan 5 06:56 inbox
De to første filene i listen med de merkelige navnene «.» og «..» er spesielle filer som refererer til henholdsvis arbeidskatalogen og katalogen over arbeidskatalogen (se avsnitt Seksjon 3.4).
Kommandoen rm benyttes til å fjerne filer som du ikke har bruk for lenger. Dersom du benytter vertsmaskinen til din Internettleverandør til å mellomlagre filer som du henter fra nettet bør du passe på å slette disse så snart du har lastet dem ned til egen maskin.
Eksempel:
% ls * foo.bar jumbo.zip ww22.zip.info % rm jumbo.zip % ls * foo.bar ww22.zip.info
I likhet med MSDOS har UNIX et system hvor filkataloger både kan inneholde filer og andre filkataloger. Dette gir en trestruktur.
Måten man spesifiserer et komplett filnavn med alle filkataloger er også svært likt MSDOS, men tegnet som brukes til å skille katalogene fra hverandre er «/» brukes som skilletegn isteden for «\».
Nye brukere disponerer bare en fil-katalog (kalt hjemmekatalogen) hvor alle deres filer ligger. Den katalogen du til enhver tid befinner deg i kalles for arbeidskatalogen, og kan refereres til med navnet «.».
Nye kataloger opprettes med kommandoen mkdir. For eksempel, for å opprette en katalog som heter www_docs skriver du:
% mkdir www_docs %
Legg merke til at du ikke fikk noen melding tilbake om hvordan det gikk. UNIX har ikke for vane å gi tilbakemeldinger i utide. Dersom du ikke får feilmelding av noe slag kan du regne med at kommandoen gikk godt.
Pwd (engelsk: print working directory) viser navnet på den katalogen du for øyeblikket befinner deg i (arbeidskatalogen).
Eksempel:
% pwd /home/odin/g/gisle
Dette er roten til hjemmekatalogen til brukeren gisle.
Kommandoen cd benyttes til å flytte seg til en vilkårlig annen fil-katalog. I sin enkleste form, dvs. uten parametre, vil cd ta deg til din egen hjemmekatalog:
% cd % pwd /home/g/gi/gisle
Hvis vi angir navnet på en filkatalog som parameter, vil cd flytte oss dit. Anta at din hjemmekatalog inneholder en filkatalog som heter www_docs og ønsker å gjøre denne til arbeidskatalog.
% pwd /home/g/gi/gisle % cd www_docs % pwd /home/g/gi/gisle/www_docs
Dersom vi angir to prikker som parameter (..), vil cd gå opp et nivå i filtreet, til den katalogen som ligger over den vi befinner oss i:
% pwd /home/g/gi/gisle/www_docs % cd .. % pwd /home/g/gi/gisle
Hvis man ikke lenger trenger en katalog, kan den fjernes med kommandoen rmdir. Katalogen må være tom før den kan fjernes, ellers kunne man av vanvare ødelegge mange filer.
% rmdir www_docs %
Dersom katalogen ikke er tom får man i stedet feilmelding, slik som i eksemplet nedenfor:
% rmdir www_docs rmdir: www_docs: Directory not empty % cd www_docs % rm * % cd .. % rmdir www_docs %
Hvis du lurer på om noen har fått greie på passordet ditt, er det på tide å bytte det. Husk at en person med kjennskap til passordet ditt kan gjøre stor skade, for eksempel fjerne alle dine filer. For å være på den sikre siden kan det være lurt å skifte passordet med en gang du får en konto, og deretter 2-4 ganger i året.
Husk at passordet er personlig og ikke skal «lånes ut» til andre. Ved misbruk er det du som rammes!
Når man skifter passord, er det fristende å skifte til et som er lett å huske. Men husk at passord som er lette å huske, ofte er lette å gjette for andre. Unngå særlig bruk av eget eller kjærestens navn, telefonnummer, personnummer o.l. Passordet bør være på minst 6 tegn; bruk gjerne noen store bokstaver eller «rare» tegn i passordet, så blir det mye vanskeligere å gjette. Slik skifter du passord. Passordet du taster inn vises ikke på skjermen.
% passwd Old Password for gisle: (passordet vises ikke) Thanks Type ? for help New Password for gisle: (passordet vises ikke) Enter new password for gisle again: (passordet vises ikke) 220 Changing entry for gisle %
Legg merke til at det nye passordet må gjentas. Dette er for å sikre mot skrivefeil.
Programmet passwd vil sjekke det nye passordet for å se om det er lett å gjette. Hvis passordet er for enkelt, vil passwd nekte å godta det, så du må finne et annet.
Det kan ta opp til en halv time før det nye passordet er aktivisert.
Du kan endre din kommandotolker (engelsk: shell). Det kan f.eks. være aktuelt dersom du allerede kjenner til bruken av en annen kommandotolker enn den kontoen din er satt opp med, og ønsker å bruke denne. Alternative kommandotolkere inkluderer csh (C-shell), sh (Bourne shell), bash (Bourne again shell) og tcsh.
Dette gjøres med kommandoen chsh. Her er et eksempel på en bruker som bytter kommandotolker fra csh til tcsh.
% chsh
Password for gisle: (passordet vises ikke) Thanks
Changing login shell for gisle
Old shell: /bin/csh
New shell: tcsh
220 Changing entry for gisle
%
At chsh spør om passord kan virke unødvendig. Men chsh er et standardprogram og passordbeskyttelsen er laget med tanke på bruk på terminalstuer o.l.
Langt flere programmer finnes tilgjengelig på en typisk Unix-maskiner enn de som er omtalt på disse websidene. Du finner slike omtalt på Unix-manualsidene og i bøker og veivisere som omhandler Unix.
En kjapp måte å sjekke tilgjengeligheten av et bestemt program på den aktuelle Unix-maskion er komamndoen which.
For eksempel, dersom du blir anbefalt å benytte en postleser som heter elm kan du sjekke om den er tilgjengelig ved å skrive:
% which elm /local/bin/elm
Dette svaret betyr altså at elm er tilgjengelig.
Dersom programmet ikke hadde vært tilgjengelig ville which i stedet ha svart:
% which word word: Command not found
Innholdsfortegnelse
Fjerninnlogging innebærer at man kobler seg opp mot en annen maskin på Internett, enten for å kjøre en enkelt kommando (rsh og ssh) - eller får å starte et kommandoskall (rlogin, slogin og telnet). I dette kapitlet skal vi se på ulike kommandoer for fjerninnloging.
Telnet (RFC854) er navnet på en kommunikasjonsprotokoll som ble utviklet som en helt generell toveis kommunikasjonskanal. Den brukes i dag hovedaklig av et klient-program som også heter telnet, og som vanligvis brukes til å fjernoppkobling mot en annen maskin på Internett.
Programmet telnet har altså en funksjon som tilsvarer de tidligere omtalte rlogin og slogin. I likhet med rlogin sendes all informasjon ukryptert over nettet. Telnet tilbyr altså ikke en sikker forbindelse. En fordel med telnet er imidlertid at protokollen støttes av langt flere plattformer enn rlogin og slogin.
Nedenfor vises et eksempel på bruk av telnet for å gjøre bruk av en annen maskin på nettet hvor man har en egen konto:
% telnet gyda.ifi.uio.no Trying 129.192.78.2 ... Connected to gyda.ifi.uio.no. Escape character is '^]'. SunOS UNIX (gyda.ifi.uio.no) login: gisle Password: Last login: Sun Dec 22 17:52:02 from hasle.oslonett.no SunOS Release 4.1 (IFI) #1: Sun Jan 21 15:08 1990 gyda% pwd /home/gyda/gisle gyda% logout gisle logged out at Sun Dec 22 18:00:36 1991 [1] 2509 Connection closed by foreign host. %
Du kan for eksempel benytte telnet for å koble deg opp mot en portner som gir adgang til Compuserve, slik som det framgår av eksemplet nedenfor. Du må selvsagt ha ordnet deg et eget brukernummer og passord på Compuserve for å gjøre dette.
% telnet compuserve.com
Trying 198.4.8.2 ...
Connected to compuserve.com
Escape character is `^]'.
Connected to CompuServe
Host Name: cis
This gateway allows members to access the CompuServe Information
Service directly from the Internet.
Enter choice (LOGON, HELP, OFF): logon
Enter choice (300, 2400, 9600, OFF): 9600
User ID: 100062,1970
Password: xyzzy:plugh
CompuServe Information Service
10:43 EST Monday 21-Feb-94 P
(Executive Option)
Last access: 06:06 21-Feb-94
Copyright (c) 1994
CompuServe Incorporated
All Rights Reserved
... etc.
Bruk av telnet er ikke begrenset til maskiner hvor du allerede har konto og passord. Mange maskiner på nettet ønsker «reisende» velkommen -- enten via en generell åpen konto der både brukernavn og passord er offentlig kjent, via en konto hvor du når du kobler deg opp og får instruksjoner om hvordan du kan logge på en gjestekonto, eller mer spesialiserte tjenester hvor du bruker telnet til å koble deg opp mot åpne tjenester på bestemte portnummer.
Elektroniske oppslagstavler var en populær aktivitet, spesielt før Internett ble allemanseie. Noen av disse eksisterer fortsatt, og man kan koble seg opp mot dem med telnet.
En slik tjeneste fantes en gang på adressen bbs.gar.no. Selv om denne spesielle oppslagstavlen nå ikke lenger finnes bruker jeg den som eksempel her.
Første gangen du logger på en oppslagstavle får du som regel anledning til å registrere deg med brukernavn og passord. Senere kan du bruke ditt eget brukernavn og passord når du logger deg på.
Her er et eksempel på hvordan det kan se ut første gangen du avlegger en slik oppslagstavle et besøk med telnet:
% telnet bbs.gar.no Trying 192.150.211.10 ... Connected to pm.gar.no. Escape character is '^]'. Mike's BBS (47:1:1) MBBS 10.2 Telnet node 5 up on 1st August, 1992 at 20:49 (19200) Nodes 1 - 4 : 22 41 65 88; US Robotics DS (HST/V.32bis) Nodes 5 - 6 : Telnet to bbs.gar.no Nodes 7 - 15 : local via LAN PLEASE USE YOUR REAL NAME. Users with fictitious names will not be given access to the system. What is your FIRST name? Gisle What is your LAST name? Hannemyr Gisle hannemyr is not registered as a user here. R to register, N to retype your name, L to log off <Reg/Name/Lgff>: R
Så snart du har tastet R går du inn i en lang registreringssekvens hvor du blir bedt om noen personlige opplysninger. Du får også anledning til å velge ditt eget passord slik at ingen andre enn deg kan bruke denne oppslagstavlen under ditt navn.
Det finnes flere elektroniske oppslagstavler som kan nås via telnet. Slike tjenester kommer og går, så det er ikke sikkert at de jeg oppgir her er i drift når du leser dette:
Tabell 4.1. Oppslagstavler med telnet-forbindelse
| Oppslagstavle | DNS | Informasjon |
|---|---|---|
| Errors HQ BBBS | errors.no | http://www.errors.no/ |
| Fluxpod Information eXchange | fix.no | http://www.fix.no/login/ |
| Huseby Kompetansesenter BBS | bbs.ks-huseby.no | http://www.ks-huseby.no/bbs.html |
Telnet er basisprotokoll for en rekke spesialiserte informasjonstjenere på nettet. Felles for disse er at de i tillegg til navnet på vertsmaskinen også skal ha et spesifikt portnummer spesifisert til slutt på kommandolinja. Kommandoen:
% telnet garcon.cso.uiuc.edu 620
betyr for eksempel at du benytter telnet for å koble deg opp mot vertsmaskinen garcon.cso.uiuc.edu på port nummer 620. I motsetning til standardporten for telnet (23) gir slike spesialporter vanligvis adgang til åpne informasjonstjenester hvor du ikke trenger å oppgi brukernavn og passord for å få adgang til tjenesten. For eksempel er garcon.cso.uiuc.edu port 620 adressen til biblioteksystemet på University of Illinois.
Protokollene for alle de vanlige Internettjenestene er tekstbasert. Dette gjør det bl.a. mulig å simulere et klientprogram ved å bruke telnet til å «snakke med» tjeneren, slik det gjøres i dette eksemplet. Port 80 er standard portnummer for http (web), og vi benytter her telnet til å simulere en nettleser som spør etter en webside med kommandoen GET.
% telnet www.ifi.uio.no 80 Trying 129.240.64.23... Connected to surt.ifi.uio.no. Escape character is '^]'. GET / HTTP/1.0 HTTP/1.1 200 OK Date: Sat, 20 Feb 1999 20:50:46 GMT Server: Apache/1.2.5 Last-Modified: Wed, 03 Feb 1999 08:09:10 GMT ETag: "71d3-27bf-36b80426" Content-Length: 10175 Accept-Ranges: bytes Connection: close Content-Type: text/html <!DOCTYPE HTML PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 3.2 Final//EN"> <HTML> . . . </HTML>
Tabellen viser hva som er standard portnummer for en del vanlige tjenester.
Innholdsfortegnelse
Den mest brukte tjenesten på nettet er uten tvil elektronisk post. Med elektronisk post kan du på en rimelig og enkel måte sende meldinger til en kollega i kontoret ved siden av, eller til en slektning på den andre siden av jordkloden.
Et populært program for å lese og sende elektronisk post på Unix vertsmaskinen heter mm. Som de fleste andre programmer er den beste måten å lære å bruke mm på å forsøke det ut mens du følger med i denne manualen.
La oss først se på hvordan mm presenterer seg når du starter opp programmet:
% mm Postsystem: Columbia MM, version 0.90.2(26) Reading /home/hasle/a/gisle/inbox ... 168 messages read, 0 deleted, 0 unseen, 0k Bytes N 169) 1-Jul rolfs Tid for møte (370 chars) N 170) 1-Jul perk pep ver 2.5? (402 chars) [ H=headers R=read S=send Q=quit BYE ?=Hints HELP ] MM>
Utskriftene fra eksemplet over kan forstås slik: Mm starter med å skrive ut versjonsnummer og hvilken postboks den kikker i. Den forteller deretter at det allerede er 168 brev i postboksen som du allerede har lest (engelsk: read), ingen som er markert klare for å bli slettet (engelsk: deleted) og ingen som du allerede har mottatt men ikke har lest (engelsk: unseen).
Deretter henter mm inn dagens post. To nye meldinger er ankommet, og de får meldingsnummer 169 og 170 (siden 168 meldinger fantes i postboksen fra før).
Til slutt skriver mm en linje hvor den minner deg på de viktigste kommandoene (H, R, S, Q, BYE, ? og HELP), og viser sitt klartegn (MM>) for å vise at den er klar til å ta i mot kommandoer.
For eksempel, for å se hva som ligger i postboksen din skriver du:
MM> h all
1) 3-May kjell vt100 i Online(671 chars)
2) 5-May rolfl newsreader(858 chars)
3) 5-May gisle Original?(933c hars)
4) 5-May kjell TPC-møte? (12140 chars)
...
--More--
Oversikten viser meldingsnummeret, dato, avsender, emnelinje og størrelsen på meldingen. Når skjermen er full stopper mm. Du kan da få en ny side ved å trykke på <BLANK> (mellomromstasten), eller avbryte listen ved å trykke på ^C.
Når du starter opp mm og har ulest post kommer du over i lesemodus (engelsk: read) med kommandoen R.
MM> r Message 169 (370 chars) Date: Thu,1 Jul 1993 18:23:42 +0200 From: Rolf Svendsen <rolfs@consult.no> To: gisle@oslonett.no Subject: Tid for møte Har du tid til å ta et møte omkring mulig samarbeide med Acme AS i starten av neste uke? [ D=delete R=reply TY=type Q=quit ?=Hints HELP ] R> Message 170 (402 chars) Date: Thu,1 Jul 1993 23:13:34 +0200 From: Per Karlsen <perk@sn.no> To: gisle@oslonett.no Subject: pep ver 2.6? Hei! Har hørt rykter om at pep nå er ute i versjon 2.6, så det er kanske på tide å oppgradere. Hvor ligger den? [ D=delete R=reply TY=type Q=quit ?=Hints HELP ] R> [ H=headers R=read S=send Q=quit BYE ?=Hints HELP ] MM>
Du kan se hvilken modus mm er i ved å se på klartegnet. Dersom det er MM> er du på toppnivå. Når det står R> er du i lesemodus, og når det står S> er du i sendemodus (se avsnitt Seksjon 5.1.2). Kortmenyen --- vist mellom to hakeparenteser --- varierer avhengig av hvilken modus du er i.
Så lenge du er i lesemodus og ønsker å fortsette å lese trenger du bare å trykke på <CR>. Andre kommandoer i lesemodus er:
Send et svar. Dersom du gir denne rett etter å ha lest en melding blir svaret sendt til avsender av denne meldingen.
Samme som REP, men inkluder en kopi av avsenderens melding i svaret.
Marker sist leste melding for sletting.
Omgjør sletting.
Omgjør sletting av oppgitt melding.
MM> s olan@ifi.uio.no Subject: Her er en melding fra min Internett-konto!
Når du har fylt ut en emnelinje og trykket på <ENTER> starter mm din standard editor slik at du kan taste inn selve meldingen. Når du er ferdig med å redigere meldingen går du ut av editoren med den vanlige kommandoen for å lagre buffer og avslutte (^Z i raw, ^X^C i emacs og eraw). Du er nå tilbake i mm, i sendemodus (klartegnet er S>), og har bl.a. tilgang til følgende kommandoer:
Legg til nye mottakere.
Vis fram hele meldingen.
(eller s) Send brevet, avslutt sendemodus.
Avslutt sendemodus uten å sende brevet.
S> to tore.karlsen@nr.no S> to i3270@bitnet.bit S> s olan@ifi.uio.no... Queued tore.karlsen@nr.no... Queued i3270@bitnet.bit... Queued [ H=headers R=read S=send Q=quit BYE ?=Hints HELP ] MM> q %
All post du leser på vertsmaskinen samles i en fil i din hjemmekatalog som vanligvis heter inbox. I motsetning til nyheter (Kapittel 6. Usenet «news»), som slettes automatisk etter en viss tid, blir posten din aldri slettet av andre enn deg selv.
For å hindre at postboksen din vokser til det ikke er mer i plass igjen er det derfor viktig at du selv sletter post når du er ferdig med den.
En ganske drastisk måte å gjøre dette på er å gjøre kort prosess og slette hele postboksen slik:
% rm inbox
Da begynner du «på nytt» med en helt tom postboks - og alle gamle meldinger er borte for alltid.
Men vanligvis vil du bare slette enkelte meldinger. Dette gjør du ved hjelp av programmet mm, som du også kan bruke til å lese post.
For eksempel kan det ofte være greit å slette mindre viktige meldinger så snart du har lest dem. Det gjør du det ved å skrive d rett etter at du har lest meldingen. Meldingen vil da bli markert for sletting, og vil forsvinne for godt når du benytter expunge. Eksempel:
MM> r Message 169 (101 chars) Date: Thu,8 Jul 1993 10:32:12 +0200 From: Rolf Svendsen <rolfs@consult.no> To: gisle@oslonett.no Subject: Tid for møte OK, ser deg senere. [ D=delete R=reply TY=type Q=quit ?=Hints HELP ] R> d R> Message 170 (1721 chars)
For å finne kandidater for sletting kan du f.eks. i mm søke etter meldinger som er ekstra store (f.eks. større enn 10000 tegn):
MM> header longer (than) 10000 45) 1-Feb Bill Kahl WAIS-discussion (21655 chars) 67) 7-Feb <ZAK@3axap.ch: Cyrillic (11143 chars) 88) 9-Feb harr@netcom.com: Long msg (63735 chars) MM> del 45,67,88 45, 67, 88
Alternativt kan du be mm om å slette alle slike lange meldinger i postboksen din:
MM> del longer 10000 45, 67, 88
Du kan markere en hel sekvens meldinger med kolon. For eksempel vil:
MM> d 14:20 14:20
markere melding nummer 14, 15, 16, 17, 18, 19 og 20 for sletting.
Du kan imidlertid omgjøre sletting:
MM> u 18:19 18:19
Dette fjerner slettemerket fra melding 18 og 19. Nå vil melding nummer 12,13, 15, 16, 17 og 20 fortsatt være markert for sletting.
Du kan se at en melding er markert for sletting ved at det står en «D» til venstre for den:
MM> h 14:20 D 14) 8-May kjell vt100 i Online(672 chars) D 15) 9-May gisle Original?(933 chars) D 16) 9-May kjell vt100 i Online(171 chars) D 17) 9-May rolfl newsreader(858 chars) 18) 9-May anne Hei!?(933 chars) 19) 9-May kjell Ny dato(270 chars) D 20) 9-May kjell Dato klar! (140 chars)
For virkelig å slette det som er markert for sletting benyttes:
MM> expunge Expunging deleted messages. MM> h 14:20 14) 9-May anne Hei!?(933 chars) 15) 9-May kjell Ny dato(270 chars) 16) 9-May kjell Styremøte (239 chars) 17) 9-May kjell Ekstra saker (926 chars) 18) 9-May leifa Modem ok (177 chars) 19) 9-May kjell Referat (1023 chars) 20) 9-May olafl Test (1023 chars)
Legg merke til at expunge også rydder opp i meldingsnummerene.
Du kan spesifisere meldingssekvenser på fire ulike måter:
Som et enkelt meldingsnummer (r 25)
Som en liste (r 25,27,30)
Som et intervall: (r 25:30)
Alle: (r all).
Vis oversikt over innholdet i postboksen.
Gå i lesemodus.
Gå i sendemodus.
Avslutt den modus du befinner deg i. Dersom du skriver Q tilstrekkelig mange ganger vil du gå helt ut av mm og tilbake til operativsystemet.
Flytt angitte meldinger over i en mappe med angitt navn.
Les innholdet i mappe med angitt navn i stedet for standardmappen (inbox).
Slett meldinger markert for sletting og renummerer alle meldinger. Etter at du har brukt denne kommandoen er det ikke lenger mulig å omgjøre slettingen med "U"-kommandoen.
Vis oversikt over kommandoer
Kommando for å få hjelp.
mm starter en ekstern editor for redigering av meldinger. Du kan enkelt bytte ut standardvalget med den editor som du vanligvis benytter. Dersom du for eksempel foretrekker vi kan du be om denne ved å gi følgende tre kommandoer når du er inne i mm:
MM> set editor /usr/ucb/vi MM> set gnuemacs-mmail no MM> create-init
Det finnes også en rekke andre editorer tilgjengelig. Felles for de fleste av disse er at de ikke forstår gnuemacs-mmail spesialitetene, slik at dersom du velger en av disse så skal parameteren gnuemacs-mmail være satt til «no». Unntakene er emacs, raw og eraw. Bruker du en av disse tre kan du sette parameteren gnuemacs-mmail være satt til «yes». For å bruke eraw som editor i mm gir du altså kommandoene:
MM> set editor /local/bin/eraw MM> set gnuemacs-mmail yes MM> create-init
Følgende kommando sørger for at mm alltid inkluderer en kopi av avsenderens melding når du svarer på brev.
MM> set reply-insert yes MM> create-init
Mm vil ikke beholde kopier av utgående post. Dersom du ønsker å sett opp mm slik at du får kopier i egen postboks av all utgående post skriver du:
MM> set default-bcc-list . MM> create-init
Både punktumet til slutt og mellomrommet foran punktumet er viktig. Punktumet betyr i dette tilfelle deg selv.
Etter å gitt en del "set" kommandoer bør du alltid passe på å skrive:
MM> create-init
Dette sørger for at dine personlige preferanser blir tatt vare på i en fil som heter .mminit, slik at de fortsatt vil være satt neste gang du bruker mm.
Det er enkelt å få mm til automatisk legge en signatur sist i hvert brev som sendes ut. Alt du trenger å gjøre er å lage en fil med navn .signature med passende innhold i din hjemmekatalog.
Mm er et svært fleksibelt program, med mange muligheter. Spesielt er det god anledning til å skreddersy bruksomgivelsene gjennom "set"-kommandoen.
Dersom du ønsker at posten du mottar på vertsmaskinen skal videresendes til en annen adresse, kan du få til automatisk videresending ved at du lager en fil i din hjemmekatalog som heter .forward (den skal begynne med et punktum). Alt denne filen skal inneholde er en linje som innholder den e-post-adressen posten skal videresendes til.
For eksempel, dersom du har en konto 12345,67890 på Compuserve, kan du videresende posten din til denne kontoen ved å la .forward-filen inneholde følgende linje:
12345.67890@compuserve.com
Pass på å ikke skrive adressen feil her, ellers ender du opp med å vidresende brevet til en adresse som ikke finnes og du mister brevet helt. Test gjerne ut at det virker selv så fort som mulig.
For å stoppe videresendingen av post trenger du bare å fjerne eller endre navn på .forward-filen. Slik kan du f.eks. gjøre det når du kommer tilbake:
% mv .forward forward
På den måten har du filen liggende til neste gang du skal ute å reise.
Dersom du ønsker å beholde en kopi av meldingen i din postboks på vertsmaskinen samtidig som meldingen videresendes et annet sted kan du gjøre dette ved å legge ditt brukernavn her først i filen med en bakslask (backslash) foran, og så adressen den skal videresendes til. Dersom du for eksempel har brukernavn olan her, og 12345,67890 på Compuserve skal innholdet i .forward-filen være følgende linje:
\olan, 12345.67890@compuserve.com
Det finnes en del Unix-programmer som bruker .forward-mekanismen til mer avanserte ting enn videresending av post. I neste avsnitt skal vi kort se på en av dem, nemlig vacation. For et enda mer avansert program kan du lese manualsidene for procmail.
Når du reiser bort eller av andre grunner ikke har anledning til å svare på elektronisk post for en tid kan det være kjekt å legge igjen en «automatisk e-post svarer» som sender de som sender brev til deg en kort melding som forklarer at du ikke kan svare på posten akkurat nå.
Du slår denne mekanismen av og på med kommandoen vacation, slik:
% vacation
Du får så opp en selvforklarende dialog med mulighet til å endre den meldingen som skal sendes, m.m.
[tyver]
Innholdsfortegnelse
Begrepet «news» eller «nyheter» brukes av historiske årsaker om åpne diskusjonsgrupper og konferanser på nettet. «Nyheter» på Internett har altså ikke stort til felles med vanlige dagsaviser enn leserbrevspaltene.
Opprinnelen til Usenet vat et oppslagstavlesystem som Tom Truscott og Jim Ellis (da studenter ved Duke University i North Carolina) fikk ideen til i 1979. Steve Bellovin (som den gang studerte ved University of North Carolina) implementerte ideen i form av et tre-siders Unix shell-script, og de første nyhetsgruppene begynte å flytte seg mellom Duke og UNC, basert på uucp-protokollen.
Den første norske nyhetsgruppen var news:no.general og ble opprettet 1990-03-20 18:44:01 av Bjørn Hell Larsen.
Før vi ser nærmere på programmet trn vil jeg si noen ord om Usenet og Usenet nyhetsgrupper. Disse to begrepene kanskje er de to mest misforståtte og misbrukte begrepene i Internettverden. Derfor kan det være lurt å begynne med en del definisjoner.
Gruppene i no-hierarkiet er for meldinger og debatter på norsk. De spres imidlertid som andre nyhetsgrupper over store deler av verden -- til glede for nordmenn i utlendighet og andre som er interessert i norsk språk og kultur.
I skrivende stund er det 176 nyhetsgrupper i den norske delen av nyhetsgruppe-gierarkiet, hver med sitt eget navn, tema og formål. På verdensbasis finnes det mer enn 10000 ulike nyhetsgrupper.
Du kan bruke nyhetsgrupper til å diskutere med folk som deler (eller ikke deler) ditt syn på alt fra investeringsstrategi news:no.samfunn.aksjer til speiderbevegelsen news:no.fritid.speiding For å finne ut om det eksisterer en nyhetsgruppe som handler om et bestemt emne kan du benytte søketjenesten lugroup.
I Norge er det ganske vanlig å oppfatte de norske nyhetsgruppene som befinner seg i no-hierakiet som en del av Usenet, mens man ute i verden bare regner med åtte separate meldingshierarkier (ofte omtalt som de «åtte store») som det egentlige Usenet. De åtte store er:
Det finnes også hierarkier som ikke omfattes av Usenet. De utveksles på samme måte, og leses med den samme programvaren. Det som i første rekke skiller dem fra Usenet nyhetsgrupper er at det ofte gjelder andre regler for hvordan de opprettes og brukes. Det kan dreie seg om alternative grupper, eller grupper som administreres av en spesiell operatør. Disse «alternative» gruppene har som regel en mer begrenset distribusjon enn de åtte store. De viktigste hierarkiene utenfor Usenet har disse toppnivåene:
I nyhetsgruppene har det over tid utviklet seg en egen jargong med bruk av initialord og spesielle symboler. Av og til kan man støte på de samme ordene og symbolene på pratekanalene eller i epost.
Ved hjelp av enkle bokstaver og tegn kan man «tegne» ulike ansiktsuttrykk. :-) betyr «jeg smiler», og brukes for at avsender skal være sikker på at du skal skjønne at det han nettopp skrev var ment som en spøk. :-( viser at man er sur, sint eller skuffet.
Slike små symboler kalles på engelsk for «smileys» eller «emoticons», på norsk kalles de for «fjesinger». Dersom du ikke helt skjønner hvorfor et symbol som :-) kan oppfattes som et fjes så legg hodet 90 grader på skakke.
Flere tusen slike ansikter med mer eller mindre bisarr betydning er laget. Dersom avsenderen bruker briller kan han/hun f.eks. bruke 8-) i stedet for :-). I nyhetsgruppene news:alt.ascii-art og news:rec.arts.ascii kan du finne nyskapninger på innen denne kunstformen.
I tillegg til slike ansikter kan du støte på initialord. som IMHO. Det står for «In My Humble Opinion» og brukes for å markere at det som følger er en meningsytring, ikke nødvendigvis fakta. I tabellen nedenfor lister jeg opp noen de de vanligste fjesingene og initialordene:
Tabell 6.1. Vanlige fjesinger og initialord
| :-) | Jeg bare spøker |
| :-( | Jeg er sur |
| BTW | By The Way |
| FAQ | Frequently Answered Questions |
| FYI | For Your Information |
| IMHO | In My Humble Opinion |
| LOL | Laughing Out Loud |
| OBS | Ofte Besvarte Spørsmål |
| ROTFL | Rolling On The Floor, Laughing |
| RTFM | Read The Fine Manual |
| TIA | Thanks In Advance |
| YMMV | Your Mileage May Vary |
I mangel av bedre grafiske virkemidler brukes også av og til understrekning før og etter ord til å legge ekstra _trykk_ på ordet.
Et populært program for lesing av nyheter er trn.
Det er utrolig mange muligheter i trn. Det som er viktig å huske er imidlertid følgende:
De fleste kommandoene i trn er på ett enkelt tegn. Du skal ikke taste <CR> etter disse.
Du kan i nesten enhver sammenheng taste h for å få hjelp. Det er mange ulike hjelpemenyer, avhengig av kontekst.
Den viktigste tasten i trn er <BLANK> (mellomrom). Denne er til enhver tid bundet til et standardvalg. Dersom du nøyer deg med å trykke på <BLANK> viltrn ta deg gjennom alle uleste nyheter og så avslutte.
Den enkleste måten å bruke trn på, er å overlate styringen til programmet. Hver gang du får spørsmål om hva du skal gjøre, trykker du på <BLANK> (mellomromstasten). Dermed vil trn ta deg gjennom samtlige nyheter du abonnerer på.
Når du begynner å lese nyheter vil du allerede abonnere på en del grupper. Vi begynner med å lese disse gruppene. Siden skal vi også de hvordan man melder seg inn i nye grupper.
Her er et eksempel på bruk av trn:
% trn Unread news in no.general 21 articles Unread news in no.pc 37 articles Unread news in comp.fonts 7 articles 21 unread articles in no.general--read now? [+ynq]
Her taster man altså <blank> for å markere at man ønsker å lese nyheter fra gruppen no.general -- dette er forøvrig en gruppe som alle som er interessert i hva som rører seg i den norske nettverden bør følge med i. Neste skjermbilde viser:
a Gisle Hannemyr 5 Internett-aksess for privatpersoner Ketil Albertsen Havard.Eidnes H T Alvestrand b BKM 1 UNIVERSE eller PICK ... -- Select threads -- Top 9% [>Z] --
Dette skjermbildet viser oversikt over tilgjengelige meldingstråder. Bokstavene (og av og til også tall) til venstre for noen av meldingene identifiserer de ulike trådene. De som ikke har noe bokstav eller tall til venstre for seg etter kommentarer til den første meldingen. Dersom du taster bokstaven/tallet til venstre for en meldingsoverskrift velger du ut meldingstråden for lesing.
Vi fortsetter imidlertid med å taste <BLANK>. Dersom det er mye nyheter kan det hende at vi må taste <BLANK> ganske mange ganger for å komme igjennom alle overskriftene, før vi får opp den første meldingen:
no.general #4 (5 + 20 more) [1]+-[1]--[1] From: gisle@oslonett.no (Gisle Hannemyr) \-[1] [1] Internett-aksess for privatpersoner Date: Thu Dec 12 22:08:14 MET 1991 Lines: 53 Følgende pressemelding ble sendt ut i dag: ------------------------------------------ INTERNETT-AKSESS FOR PRIVATPERSONER Et nystartet selskap er i ferd med å etablere en kommersiell Internett-tjeneste i Norge. Dette er en kommunikasjonstjeneste som gir folk flest en rimelig og effektiv port til det verdens- ... --MORE--(12%)
Teksten (med --MORE--) nederst på skjermen betyr at vi bare har lest 12% av hele meldingen. For å få neste skjermfull trykker vi bare på <BLANK> . Når vi når slutten av meldingen ser bunnen av skjermen slik ut:
som en samarbeidspartner med høy teknisk og driftsmessig kompetanse på Internet. End of article 4 (of 21)--what next? [npq]
Og det kommer neppe som en overraskelse at neste melding i tråden (fra Ketil Albertsen) dukker opp når vi trykker på <BLANK> .
Slik kan vi fortsette til det ikke er flere nyheter, eller vi kan avslutte tidligere ved å trykke på q:
End of article 4 (of 21)--what next? [npq]q ******** End of newsgroups--what next? [npq]q %
Når du starter å lese news abonnerer du bare på noen få grupper. Dersom du er interessert i å abonnere på flere grupper kan du lete etter grupper etter emne med kommandoen a. Trn vil da spørre deg for hver ny gruppe om du vil abonnere eller ikke.
For eksempel, dersom du er interessert i nyheter om programmeringsspråket C++ kan du forsøke:
****** End of newsgroups--what next? [npq]a c++<CR> comp.std.c++ unsubscribed to--resubscribe? [yn]y comp.lang.c++ unsubscribed to--resubscribe? [yn]y 161 unread in comp.std.c++--read now? [+ynq]
Dersom du er interessert i å se hvilke grupper som finnes tilgjengelig kan du spesifisere alle grupper med jokertegnet *:
****** End of newsgroups--what next? [npq]a *<CR>
Det finnes flere tusen nyhetsgrupper på en typisk nyhetstjener. Du bør ha et raskt modem og god tid for å gå gjennom alle sammen. Et alternativ til a-kommandoen er å benytte programmet lugroup (tidligere nevnt i Seksjon 6.1) til å søke etter grupper som omhandler bestemte emner. Du kan da melde deg inn i en bestemt gruppe md kommanoen g etterfulgt av navnet på gruppen.
7 articles in no.test--read now? [+ynq] g rec.railroad rec.railroad not in .newsrc -- subscribe? [ynYN] y Put newsgroup where? [$^.Lq] $ 95 articles in rec.railroad -- read now? [+ynq] +
For å melde seg ut av en gruppe bruker du kommandoen u (engelsk: unsubscribe).
9281 unread articles in no.test--read now? [+ynq] u Unsubscribed to newsgroup no.test
For å poste en egen melding i en nyhetsgruppe på nettet velger du først den nyhetsgruppen du vil sende meldingen til med kommandoen g (engelsk: go to newsgroup). Deretter skriver du f (engelsk: follow-up). Du kan også bruke stor bokstav (F). Da vil meldingen du svarer på bli inkludert i svaret. Det er ganske vanlig på nettet å inkludere relevante biter av meldingen du svaret på i svaret, slik at leserne kan skjønne sammenhengen uten å bla tilbake. Dersom du bruker stor F, så pass på å slette alt som ikke er strengt nødvendig i det du siterer.
Dersom du skal poste en ny melding, som altså ikke er et svar, så er også kommandoen til trn f. Du bare indikerer at du starter på et nytt emne (engelsk: unrelated topic).
Du kan også bruke trn til å skrive et personlig svar (engelsk: reply) i stedet for en åpen melding. Kommandoene da er r (uten sitat) og R (med sitat).
Her er et eksempel på hvordan man poster en melding i nyhetsgruppen no.test:
% trn Unread news in no.general 9 articles Unread news in no.pc 2 articles Unread news in comp.fonts 17 articles 9 articles in no.general-read now?[+ynq] g no.test 0 articles in no.test-read now?[ynq] y End of newsgroup no.test. What next? [qnp] f Are you starting an unrelated topic? [ynq] y Subject: Test melding Distribution: (leaving cbreak mode; cwd=/home/gisle) Invoking: QUOTECHARS='>' Pnews -h /home/gisle/.rnhead This program posts news to machines throughout the organization. Are you absolutely sure that you want to do this? [ny] y Prepared file to include [none]:
Jeg svarer "y" på spørsmålet "are you starting an unrelated topic?" fordi jeg ikke skriver et svar på noen artikkel. Dersom du skal svare på en eksisterende artikkel svarer du "n" her.
Legg merke til at du bare skal trykke på <CR> når du blir spurt om "Distribution". Ved å la dette feltet stå tomt vil meldingen sendt til alle som abonnerer på denne nyhetsgruppen. Skriver du noe i dette feltet vil dette medføre begrenset distribusjon av meldingen din.
Når du blir spurt om "Prepared file to include" svarer du også bare ved å trykke på <CR>.
Nå starter trn opp din standard editor. Alle de faste feltene som nyhetsgruppe, emne (Subject), etc. er allerede ferdig utfylt for deg. Du skal begynne å skrive selve teksten i meldingen nedenfor de faste feltene. Bruk piltastene til å flytte skrivemerket nedenfor de faste feltene. Det skal være en blank linje mellom de faste feltene og den teksten du skriver inn. Når du er ferdig med å redigere teksten sparer du redigeringsbufferet og går ut av editoren. Du får nå valget om du vil sende meldingen til den oppgitte nyhetsgruppen (send), avbryte og kaste meldingen (abort), fortsette å redigere på den (edit), eller se den listet på skjermen (list). Du trykker på "s" for å sende meldingen.
Your article's newsgroup: no.test Dersom du vil teste noe ... Check spelling, Send, Abort, Edit, or List? s re-entering cbreak mode) (Mail) End of article 70 (of 71) -- what next? [npq] q %
Trn vil huske hva du har lest og hva du ikke har lest, så du vil ikke få gamle artikler om igjen.
Du kan imidlertid merke en melding du har lest slik at du får den på nytt med kommanoen M (NB: stor "M").
En svært praktisk kommando dersom du har svært mange uleste nyheter i en gruppe er c (engelsk: catch up). Den kan du bruke etter at du har lest alt du virkelig er interessert i. Catch up vil markere alt det gjenværende som lest, slik at neste gang du kjører trn vil du bare få siste nytt:
*** 202 unread in no.general --read now? [+ynq]c Do you want to mark everything as read? [yn]y Marking no.general as all read. ******** End of newsgroups--what next? [npq]q %
Dersom du har mange uleste innlegg i en gruppe kan du søke etter et bestemt ord i emnelinja med kommandoen /:
*** 438 unread in comp.bbs.misc --read now? [+ynq]+
a MWAGONER@delphi. 3 >GalactiComm?
Harris Fellman
johngalt@liberty
Bookwormy 1 >Major BBS
b Rob Remus 1 >TriBBS Problem
...
/PowerBBS
9430
9449
Done
Selected 2 articles.
[Type space or a command]
Her er det altså 438 uleste innlegg i nyhetsgruppa comp.bbs.misc. I stedet for å bla gjennom samtlige bruker vi /-kommandoen til å markere de to som har ordet «PowerBBS» et eller annet sted i emnelinja. Når vi nå trykker på <BLANK> kan vi først lese de to markerte meldingene -- deretter går trn tilbake til seleksjonsmodus.
Det finnes utrolig mange muligheter i trn, og etterhvert som du blir kjent med programmet bør se på hjelpemenyene og forsøke mange av de ulike filtrene og mekanismene som finnes for å effektivisere nyhetslesingen din.
Av og til kommer du over meldinger hvor innholdet ser ut som modemstøy. Her er et eksempel på hvordan en slik melding ser ut i trn.
no.test #181 From: gisle@oslonett.no (Gisle Hannemyr) [1] Hemmelig melding Date: Tue Aug 02 01:51:30 MET DST 1994 Organization: HNM AS Lines: 7 Qrggr re nygfnn ra qrzbafgenfwba ni uibeqna Ebg13 shatrere. Zryqvatra re v nyg cnn gb yvawre. -- - gisle hannemyr End of article 181 (of 181) -- what next? [npq]
Når en melding ser slik ut skyldes det vanligvis at den er «kryptert» med en enkel metode som kalles for rot13. Dersom du vil lese innholdet av en slik melding må du altså fortelle trn hvordan meldingen skal oversettes til klartekst. Kommandoen i trn for dette er X (stor X). Dersom du vil se på meldingen på nytt i «kryptert» form taster du ^R.
Ok, så hva er vitsen med «kryptere» meldinger på denne måten? Ideen er å markere at meldingen har et innhold som noen mennesker kan tenkes å ta anstøt av -- så dersom du er den typen menneske som tar anstøt av ting kan du altså velge å ikke dekode den.Rot13- sikrer altså mot at folk leser slike meldinger ved en feiltagelse -- de må gi en spesiell kommando for å kunne lese dem. Hvis man likevel tar anstøt har man bare seg selv å skylde på.
Innholdsfortegnelse
En av de enkleste, men samtidig mest anvendelige Internett-tjenestene, er snakketjenestene talk og irc.
Talk er et program som gjør det mulig å kommunisere direkte med andre brukere i «sann tid» (dvs. at mottakeren for se meldingen i samme øyeblikk som du skriver den). For å kunne bruke talk må både du og den du skal være kommunisere med være pålogget samtidig på to maskiner som begge er direkte koblet til Internettet.
For å starte programmet gir du kommandoen talk etterfulgt av brukernavnet og nettverksadressen på den du vil snakke med.
Dersom du har brukernavn olan og f.eks ønsker å prate med bruker med brukernavn pederaas som er pålogget vertsmaskin hasle.sn.no, skriver du:
% talk pederaas@hasle.sn.no
Dersom pederaas er logget på samtidig med deg vil han få se følgende melding på sin skjerm:
Message from Talk_Daemon@hasle.sn.no at 16:27 ... talk: connection requested by olan@sinsen.sn.no. talk: respond with: talk olan@sinsen.sn.no
Dersom pederaas svarer:
% talk olan@sinsen.sn.no
vil skjermen deles i to «vinduer», og det hver av brukerne skriver vil ende opp i hvert av «vinduene».
Det er mulig å reservere seg mot talk. Kommandoen mesg skrur av og på denne funksjonen. Du gjør deg selv utilgjengelig for anrop via talk med:
% mesg n
og du kan gjøre deg tilgjengelig igjen med:
% mesg y
Vanlige kjøreregler ved bruk av talk:
Det er vanlig å skrive "ga" (go ahead) eller "o" (over) på en linje for seg selv for å signalisere at du har skrevet ferdig og at den andre kan overta.
Når du ønsker å avslutte skriver du «bye?». Den andre svarer da «bye» (uten spørsmålstegn) og praten avsluttes.
Du avslutter en prat med å trykke på ^C.
Mens talk er en tjeneste for å kommunisere mellom to klart definerte parter i «sann tid» over nettet, erInternet Relay Chat (irc) et system hvor mennesker over hele verden kan koble seg til en åpen kommunikasjonskanal og skrive ting som umiddelbart leses av alle andre tilkoblet samme kanal. Tjenesten minner på mange måter om Televerkets «åpen linje» på telefonen, bortsett fra at irc har global rekkevidde med alt det innebærer.
Du starter irc slik:
% irc
For å kunne bruke irc trenger du å koble deg opp mot en irc-tjener. Den som eier denne maskinen stiller sine ressuser til rådighet for deg. Du er gjest på irc-tjeneren. Oppfør deg deretter.
Det er regler for bruk av IRC i Norge. Disse kan bl.a. hentes med anonym ftp fra flode.nvg.unit.no, i filen pub/irc/IRCNO/brukere. Gjør deg kjent med reglene før du begynner å bruke IRC. Den regelen det syndes oftest mot er en regel som sier at man ikke skal forsøke å skjule sin virkelige identitet. Det er OK å operere med et annet navn enn sitt eget (nickname) i dialogen, men whois-kommandoen skal returnere ditt virkelige login-navn.
Har du lest reglene? Greit, da setter vi i gang.
Det første som skjer når du starter irc-klient er at den forsøker å koble seg opp mot en irc-tjener. De fleste klienter kommer ferdig konfigurert slik at de automatisk kobler seg opp mot en standard irc-tjener.
Når irc er oppkoblet vil du se at skjermen er delt i tre deler; tekstvinduet, statuslinja og inputfeltet. Tekstvinduet dekker nesten hele skjermen, mens statuslinja og inputfeltet tar en linje hver nederst. Alt som kommer inn fra irc vil bli vist i tekstvinduet. Statuslinja viser klokkeslettet, hva du kaller deg (nickname), og hvilken kanal du er på. Inputfeltet er der du skriver inn meldinger og kommandoer.
Når innloggingsteksten er vist (les den --- den kan inneholde viktige beskjeder), er du klar til å gi irc kommandoer. Alle kommandoer i irc begynner med tegnet «/».
Samtalene i irc foregår i navngitte kanaler. Navnet på kanalen velges av den som oppretter den. Som regel (men ikke alltid) gir navnet en pekepinn om hva slags diskusjoner som foregår på kanalen. For noen kanaler er det også definert et tema som framkommer når du viser kanallista med kommandoen /list. Alle navn på kanaler begynner med skigard (#).
Du kobler deg til en kanal med kommandoen /join. For eksempel, for å koble deg til kanalen med navn #norge skriver du:
/join #norge
Når du begynner å bruke irc vil du ha behov for hjelp. Best er det å få veiledning fra en som er godt kjent med irc. Noe hjelp er innebygget i programmet. Du kan få denne fram med å skrive /help. Du får da en liste over emner du kan få mer hjelp om. Du velger et emne ved å skrive navnet på det når du er inne i ircs hjelpesystem. Når du er ferdig med å bruke hjelpesystemet går du tilbake til selve irc ved å trykke på <CR> uten å oppgi noe emne.
/help help? basics Irc is a multi-user, multi-channel chatting network. It allows people all over the Internet to talk to one another in real- time. Each irc user has a nickname they use. All communication with another user is either by nickname or by the channel that ... help?
/help-kommandoen er imidlertid ikke alltid tilgjengelig, og kan være treg, siden den ofte må koble seg opp mot andre irc-tjenere for å hente ut informasjonen.
Alt som ikke begynner med «/» betraktes som en «melding» og vil bli kringkastet på den kanalen du er koblet til. Når du vil skrive en melding til de andre som er meldt inn i den nåværende kanalen, skriver du bare teksten inn i inputfeltet og trykker enter-tasten. Teksten vil bli vist i tekstvinduet til høyre for et >-symbol. Samme teksten vises på skjermene til de andre som er aktiv på samme kanal til høyre for ditt nickname.
Du kan også sende private meldinger via irc, uansett om den du skal sende meldingen til er på samme kanal eller ikke, bare du kjenner vedkommendes nickname (og vedkommende er oppkoblet på irc).
Du gjør dette ved å sette /MSG nickname foran meldingen. Meldingen vil da bli sendt privat. For eksempel, dersom du vil sende meldingen «Hallo i luken» til en som har nickname Worx skriver du:
/MSG Worx Hallo i luken
Dersom du selv mottar en melding som er privat til deg ser du dette ved at det er stjerner (*) foran og bak brukernavnet til han som sendte deg meldingen, f.eks:
*Worx* Hallo fra luken...
For å gå ut av irc og tilbake til klartegn fra operativsystemet skriver du:
/quit %
Irc har etterhvert fått mer enn 100 ulike kommandoer. Mange av dem er kun for eksperter, og det er ingen grunn til å pugge dem alle sammen for å bruke irc. Nedenfor har jeg samlet en liste med de viktigeste irc-kommandoer. Kjenner du disse vet du nok til å sette i gang.
Vær dessuten oppmerksom på at en del kommandoer fungerer ulikt i ekspertmodus og begynnermodus. Når du begynner å bruke irc er du i begynnermodus, og det er denne modus som beskrives nedenfor.
Mange av kommandoene har flere argumenter en vist her. /help kommando gir mer informasjon om en bestemt kommando.
Innholdsfortegnelse
Med filoverføring kan du flytte filer (dokumenter, programmer og deler av databaser) mellom ulike maskiner på Internett.
Dersom du bruker en såkalt terminalemulator (f.eks. OnTerm™, Glink™ eller Telix™) til å ringe opp og logge deg inn på en Unix vertsmaskin på Internett er din PC bare indirekte koblet til Internett.
For å hente filer fra filtjenere på Internett og hjem til din egen PC må operasjonen foregå i to trinn: Først fra nettet og til mellomlagring på harddisken til vertsmaskinen du benytter, og deretter fra vertsmaskinen og til harddisken på egen PC.
Her er det som må gjøres beskrevet i detalj:
For å gjøre dette må du bruke en protokoll som heter ftp (File Transfer Protocol). Bruk av ftp og programmet ncftper nærmere beskrevet i avsnitt Seksjon 8.3.
Du trenger ikke ncftp på egen PC for å gjøre dette, du skal bruke det programmet som finnes på vertsmaskinen. Ftp-protokollen kjører over TCP/IP med høy hastighet, og tiden på filoverføringen er uavhengig av hvilken hastighet ditt modem har.
For å gjøre dette trenger du et kommunikasjonsprogram med en innebygget filoverføringsprotokoll. Aktuelle protokoller er kermit, xmodem, ymodem og zmodem. Bruk av disse protokollene er nærmere beskrevet i avsnitt ???. Hastigheten på denne filoverføringen er avhengig av effektiviteten til protokollen (kermit er langsom, zmodem atskillig raskere) og hastigheten ditt modem kan gjøre bruk av.
Et generelt problem i forbindelse med filoverføring er å sørge for at både tekstfiler og binære filer blir behandlet riktig.
Uheldigvis benytter ulike systemer ulike filformater. For eksempel bruker Msdos to tegn (^M og ^J) mellom hver linje i tekstfiler, Macintosh bruker ett (^M), og Unix et annet (^J).
Når du overfører tekstfiler fra et system til et annet vil noen filoverføringsprogrammene forsøke å konvertere filformatene. Dette er vanligvis fint dersom du virkelig overfører tekstfiler, men det er katastrofalt for alle andre filtyper. Derfor bør du sette filoverføringsmodus til binær for alle andre filtyper enn ren tekst (ncftp som vi anbefaler til filoverføring har binary som standard overføringsmodus). Selv for dokumenter produsert med tekstbehandlingssystemer som Word Perfect™ eller Microsoft Word™ må du benytte binær overføringsmodus.
Protokollen for overføring av filer over Internett heter ftp. Det finnes også et program som heter ftp som gjør bruk av denne protokollen. Det programmet vi anbefaler du benytter heter imidlertid ncftp --- det er rett og slett en brukervennlig variant av ftp. Det er dette programmet vi har valgt å beskrive her.
Dersom du har adgang til en konto på en annen maskin på Internett kobler du deg opp mot denne ved å skrive ncftp etterfulgt av Internet-adressen til maskinen. Ncftp forsøker alltid først å logge inn anonymt (se avsnitt Seksjon 8.3.1), så dersom du skal koble deg opp mot en bestemt konto må du oppgi brukernavnet og passordet til denne med kommandoen user. Deretter kan du liste kataloger på maskinen du er koblet opp mot (ls), kikke på tekstfiler (page), og overføre filer med kommandoene get og put. For å bevege deg mellom ulike kataloger skriver du bare navnet på katalogen, eller to punktum (..) for å gå opp ett nivå. Med mindre du endrer oppsettet vil ncftp alltid skrive navnet på katalogen du befinner deg i på den andre maskinen som en del av klartegnet. Kommandoene binary og ascii for å skifte mellom ulike overføringsmodus for binære filer og tekstfiler. Se avsnitt ??? for en forklaring av forskjellen på tekstfiler og binære filer.
Nedenfor er et eksempel på bruk av ncftp for å hente filene help.zip (binær) og help.txt (tekst). Dersom du er i tvil bør du benytte binær overføringsmodus og det er vanligvis det som er standardmodus i ncftp.
Legg merke til bruken av velgeren -u på kommandolinja. Ncftp vil vanligvis forsøke å gjøre en anonym ftp (se avsnitt Seksjon 8.3.1 nedenfor). Med velgeren -u endrer vi det slik at vi kan logge inn på den andre maskinen med brukernavn og passord.
% ncftp -u gyda.ifi.uio.no
1 NcFTP ->
user
Name (gyda.ifi.uio.no:gisle) gisle
Password: (passordet vises ikke)
User gisle logged in.
NcFTP 1.0 PL2 (20 Jan 93) Ready.
2 NcFTP ->
ls
.cshrc .mminit Bin/
.emacs .plan Info/
.kermrc .us_kbd Txt/
.login .xalarms Src/
.mailrc .xresources junk.txt
3 NcFTP ->
Info
4 NcFTP /home/gyda/gisle/Info ->
ls -l
total 1856
-rw-r--r-- 1 gisle 2661 Jun 27 03:07 help.txt
-rw-r--r-- 1 gisle 1953 Jun 27 03:10 help.zip
-rw-r--r-- 1 gisle 520 Jan 14 1993 query.txt
5 NcFTP /home/gyda/gisle/Info ->
binary
6 NcFTP /home/gyda/gisle/Info ->
get help.zip
help.zip: 1953 bytes in 0.097 seconds (21 Kbytes/s)
7 NcFTP /home/gyda/gisle/Info ->
ascii
8 NcFTP /home/gyda/gisle/Info ->
get help.txt
help.txt: 2661 bytes in 0.042 seconds (62 Kbytes/s)
9 NcFTP /home/gyda/gisle/Info ->
..
10 NcFTP /home/gyda/gisle ->
bye
221 Goodbye.
I eksemplet over brukes ncftp til å hente filer fra en maskin hvor man allerede har brukernavn og passord. På Internett finnes det imidlertid en rekke filarkiver med offentlig tilgjengelig programvare som alle brukere av nettet skal ha tilgang til. Denne tjenesten ville bli umulig å administrere dersom alle som ønsket å bruke den skulle ha et eget brukernavn og passord på samtlige maskiner som tilbød tjenesten. For å komme rundt denne begrensningen benyttes "anonymous ftp".
Internett filtjenere som tilbyr "anonymous ftp" tillater brukere av filoverføringsprotokollen å identifisere seg med brukernavnet "anonymous". Isteden for et passord oppgir du din virkelige identitet i form av en Internet email-adresse.
Her er et eksempel på bruk av "anonymous ftp" for å hente en fil fra ftp.sunet.se i Sverige.
% ncftp ftp.sunet.se
Swedish University and Research network SUNET
Archive ftp.sunet.se
Welcome, you are user 8 out of a total of 40.
This system may be used 24 hours a day, 7 days a week. The local time
is Tue Jul 27 16:59:11 1993.
Guest login ok, access restrictions apply.
Logged into ftp.sunet.se.
NcFTP 1.0 PL2 (20 Jan 93) Ready.
1 NcFTP / ->
/pub/usenet/comp.sources.misc/volume15/l2a
2 NcFTP /pub/usenet/comp.sources.misc/volume15/l2a ->
bin
3 NcFTP /pub/usenet/comp.sources.misc/volume15/l2a ->
ls
part01.Z
4 NcFTP /pub/usenet/comp.../volume15/l2a ->
get part01.Z
part01.Z: 10780 bytes in 3.10 seconds, 3.40 K/s.
5 NcFTP /pub/usenet/comp.sources.misc/volume15/l2a ->
bye
%
Mange av programmene som er lagret på filarkiver rundt om i verden er komprimert for å spare plass. For å pakke dem ut benytter du programmet uncompress.
% uncompress part01.Z %
Her er en liste over en del filtjenere i Norge som tilbyr«anonymous ftp»:
alf.uib.no ftp.bsc.no ftp.dhhalden.no ftp.gar.no ftp.eunet.no ftp.ifi.uio.no ftp.nhh.no ftp.norut.no ftp.uit.no mekker.uio.no nac.no ugle.unit.no
Viktige ftp-tjenere ute i verden - med eksempler på hva slags materiale de blant annet kan inneholde - er:
ftp.funet.fi Amiga, PC ftp.internic.net Internet standardiseringsdokumenter ftp.lth.se Speiler INFO-MAC arkivet ftp.uml.edu PC programvare ftp.uu.net Unix programvare ftp.uwp.edu Apogee og ID Software mrcnext.cso.uiuc.edu Project Gutenberg, DOOM garbo.uwasa.fi Turbo-Pascal rtfm.mit.edu Usenet FAQ oak.oakland.edu Speiler akivene på Simtel wuarchive.wustl.edu PC programvare
Du kan hente filer med ncftp uten å være oppkoblet mot vertsmaskinen. For å få til det må lage et såkalt shellskript med kommandoer for å hente de filene du er interessert i, og kjøre dette i bakgrunnen. Når skriptet er startet kan du logge av, men for å hindre at jobben drepes når du logger av må du benytte nohup-kommandoen.
Her er eksempel på et skript som du kan bygge videre på:
#!/bin/sh ncftp -L ugle.unit.no > hentfil.log 2>&1 <<-STOPP_HER dir get FTP.LESMEG quit STOPP_HER
Helst bør du ha en Unix-manual som beskriver sh (Bourne-shell) for hånden når du lager slike script, men her er en kort forklaring avdet som skjer:
Scriptet benytter ncftp til å koble seg opp mot ftp-tjeneren ugle.unit.no (du kan ikke benytte ftp). Output fra ncftp-sesjonen redirigeres (>) til hentfil.log.
Konstruksjonen «2>&1» sier at eventuell feilmeldinger også skal skrives til standard output, altså til fila hentfil.log. Det er viktig at all output redirigeres til fil når man kjører ting i bakgrunnen, og «<<-STOPP_HER» sier at det skal leses kommandoer fra standard input til det kommer en linje med teksten «STOPP_HER».
Skriptet i eksemplet ber først om en kataloglisting (dir), deretter henter det fila FTP.LESMEG (get), og avlutter deretter (quit).
La oss kalle dette scriptet for «hentfil». For å bruke det må du huske å bruke chmod for å sku på execute-bitet og kjøre skriptet under nohup og i bakgrunnen (&). Du kan logge av etter å ha startet skriptet, slik:
% chmod a+x hentfil % nohup hentfil & % logout
Neste gang du logger deg på kan du se i fila hentfil.log for å se om overføringen gikk greit. Filene som er overført har beholdt sine egne navn. Det kan hende du finner noen feilmeldinger av typen:
ioctl (25): Inappropriate ioctl for device.
Disse er ikke noe å bry seg om.
Dette er en kjekk kommando for å finne ting i åpne programarkiver rundt om på Internett. Archie er en klient som kobler seg opp mot en distribuert database som inneholder katalogene til samtlige offisielle arkivtjenere i Internet.
På en nyhetsgruppe på nettet har jeg fått vite om et nytting program som heter l2a. La oss forsøke å bruke archie for å finne det:
% archie -s l2a
Host ftp.sunet.se
Location: /pub/usenet/comp.sources.misc/volume15
DIRECTORY drwxrwxr-x 512 May 28 16:51 l2a
Host isgate.is
Location: /pub/Usenet/src/comp.sources.misc/v15
DIRECTORY drwxr-xr-x 512 Mar 2 21:35 l2a
Host nic.funet.fi
Location: /pub/comp.sources.misc/volume15
DIRECTORY drwxrwxr-x 512 Jun 24 11:02 l2a
Host unix.hensa.ac.uk
Location: /pub/uunet/comp.sources.misc/volume15
DIRECTORY drwxr-xr-x 512 Jul 28 1992 l2a
Navnene ftp.sunet.se, isgate.is, nic.funet.fi og unix.hensa.ac.uk er Internet-adresser i hhv. Sverige, Island, Finland og England. Jeg kan altså velge mellom fire ulike arkivtjenere for å hente dette programsystemet.
Når det ønskede arkivet er funnet kan det hentes med anonym ftp slik det er vist i Seksjon 8.3.1 ovenfor.
Innholdsfortegnelse
I dette kapitlet skal vi ta for oss tekstbaserte grensenitt mot informasjonstjenere i nettet.
Internett byr på stadig flere informasjonstjenester. Når du begynner å bruke disse tjenestene, vil du oppdage at mange av de nyere og tjenestene (og da i første rekke World Wide Web) er konstruert med tanke på å også kunne presentere multimediainnformasjon. I tillegg til tekst kan dokumentene inneholde andre media som grafikk og lyd.
For å få fullt utbytte av multimediamulighetene må du bruke klienter med grafisk grensenitt. Mesteparten av den mest interessante informasjonen på nettet er imidlertid fortsatt tekst, slik at det er ikke så mye du går glipp av selv om du ikke bruker grafisk grensesnitt.
Kommandoen finger kan gi fra seg opplysninger om enkeltbrukere på en fjerntliggende maskin. Av den grunn oppfatter stadig flere den som problematisk fra et personvernsynspunkt. Det blir derfor stadig mer og mer vanlig at vertsmaskiner på nettet ikke lenger støtter denne tjenesten.
Men dersom en vertsmaskin støtter finger kan det være en nyttig kommando for å finne epost-adresser, finne annen kontaktinformasjon som fotpost-adresser og telefonnummer -- eller rett og slett sjekke om en bestemt person har rukket å lese meldingen du har sendt ham eller henne som elektronisk post.
For å gjøre et finger-oppslag oppgir du som argument en del av brukerens egennavn (f.eks. etternavnet), en krøllalfa (@) og deretter navnet på maskinen du er interessert i informasjon fra. For eksempel:
% finger hannemyr@ifi.uio.no
[ifi.uio.no]
Login name: gisle In real life: Gisle Hannemyr
Directory: /home/frey/d/gisle
gisle logged in on gyda.ifi.uio.no Jul 07 16:16
gisle gyda.ifi.uio.no:ttyp7 Wed Jul 07 16:16 1:21
New mail received Wed Jul 7 17:38:48 1993;
unread since Wed Jul 7 17:02:20 1993
Project: Retrieving the amulet of Yendor
Plan:
Email: ghan@ifi.uio.no
Phone: 22 85 26 30
Home: 22 46 47 39
Addr: Brageveien 3a, 0452 Oslo
Finger vil fortelle deg om personen er logget på (eller når han eller hun sist logget seg på), om det finnes ulest post (og når vedkommende sist leste post). Noen personer har dessuten liggende filer med ytterligere informasjon. En viktig slik fil heter .plan, og skal vanligvis inneholde postadresse og telefonnummer. Dette er en vanlig tekstfil som du selv kan endre på med en editor.
I tillegg til å levere informasjon om virkelige personer, kan finger brukes til å levere informasjon om spesielle pseudobrukere. Dette er kontoer som ikke brukes av virkelige personer, men som svarer på finger-henvendelser med å skrive ut informasjon. Dette utnyttes av flere informasjonsleverandører på nettet. For eksempel kan du fingre pseudobrukeren quake@geophys.washington.edu for å få se en oppdatert oversikt over jordskjelv over hele verden.
% finger quake@geophys.washington.edu [geophys.washington.edu] Earthquake Information (quake) Plan: Information about Recent earthquakes are reported here for public use. ...
Denne bruken av finger til å lage offentlige informasjonstjenere på nettet pre-daterer World Wide Web, og er vel stort sett blitt avløst av World Wide Web. Men noen slike tjenere (som f.eks. jordskjelvtjeneren over) holder fortsatt stand.
World Wide Web (web) knytter sammen «dokumenter» ved hjelp av en mekanisme som vanligvis kalles «hypermedia-lenker». Hypermedia-lenker er kryssreferanser mellom dokumenter. Når du aktiverer en slik lenke henter du dokumentet den refererer til.
For å bruke web trenger du en nettleser. Dette er et program som sørger for å hente et dokument når lenken til det aktiveres. Det finnes mange slike nettlesere. De tre mest kjente er Microsoft Internet Explorer™, Netscape Communicator™ og Opera™. Disse er imidlertid avhengig av at du kjører en datamaskin med grafisk brukergrensesnitt, og faller derfor utenfor rammene for dette dokumentet.
I stedet skal ta for oss en nettleser som du kan bruke uansett hva slags type datamaskin og kommunikasjonsprogram du benytter. Den heter lynx.
Lynx er et tekstbasert program. Det er derfor enkelt å bruke lynx når du bruker Telix, Glink, OnTerm og andre terminalprogram. Du kan bruke lynx uansett hva slags maskin du har. Lynx kan lett virke gammeldags i forhold til nettlesere som er basert på grafisk grensesnitt. I stedet for å navigere med muspeker må du benytte piltastene og andre taster på tastaturet for å aktivisere hyperlenker. I stedet for grafikk og lyd vil du i lynx typisk bare se bokser merket med [IMAGE] eller [SOUND] i skjermbildene der hvor multimediainformasjonen skulle ligget.
Du starter lynx slik:
% lynx
Du kan også spesifisere en Uniform Resource Locator (URL, se avsnitt ???) som argument til lynx. Dette er en adresse av typen http://www.sol.no/, og starter opp lynx med denne adressen som utgangspunkt. Du spesifiserer URLen sist på kommandolinja, slik:
% lynx http://www.sol.no/
Nå lynx har kommet i gang er selve programmet er selvforklarende. Informasjonen vises i form av skjermsider med tekst hvor noen av ordene er uthevet. Ordene som er uthevet markerer hypertekst-lenker. Du kan forflytte skrivemerket mellom lenkene med piltastene på tastaturet (<pilopp> og <pilned>). For å aktivisere en lenke posisjonerer du skrivemerket på den og trykker på <CR> eller <høyrepil>. For å deaktivere en lenke (gå tilbake) trykker du på <venstrepil>. Ellers er hjelp innebygget i programmet. Trykk på «?» for å aktivisere hjelp, og start med å aktivisere lenken merket «key-stroke commands» for å lære mer om søkefunksjoner, bruk av bokmerker og lignende.
Du kan også hente ned informasjon funnet vha. lynx til din maskin. Flytt skrivemerket til den hypermedialenken du er interessert i, og trykk deretter på «D» (for «download»). Dette vil resultere i at du får en meny opp på skjermen med ulike alternativer for filoverføring:
Lynx Download Options
Download Options
You have the following download choices
Please select one
Save to disk
Use Kermit to download to the local terminal
Use Zmodem to download to the local terminal
Print to screen for capturing by terminal emulator
Du bruker piltastene for å flytte deg mellom de ulike alternativene i menyen, og trykker på <CR> for å aktivisere et bestemt valg. <Venstrepil> tar deg ut av menyen igjen.
I forbindelse med web har man funnet på en mekanisme som entydig identifiserer adressen til dokumenter som er tilgjengelig i nettet. Denne mekanismen kalles for en Uniform Resource Locator (URL). En URL har stort sett samme format som et vanlig Unix filnavn, med den forskjell at filnavnet er utvidet til også å omfatte en type og adressen til en vertsmaskin.
Leddet som angir typen er skilt fra vertsmaskinen med tegnsekvensen «://». Forøvrig brukes vanlige Unix-konvensjoner for filnavn, hvor Internetadressen oppgis før det lokale filnavnet.
type://vertsmaskin/fullt/lokalt/filnavn
Typen angir hva slags type URL dette er. De vanligste typene er: ftp, gopher og http. Typen forteller hvilken tjener som web-klienten skal gjøre bruk av for å hente informasjonen. Type ftp kan fortrinnsvis hentes med anonym ftp, gopher kan brukes for å hente ting av type gopher, og en web-klient bør brukes for å hente ting som er av type http (hyper-text transfer protocol).
Sett fra brukersiden er gopher en strengt hierarkisk oppbygd tre av menyer som gir adgang til tekstbasert informasjon i nettet.
Du starter gopher ved å angi DNS-navnet på en gopher-tjener, for eksempel:
% gopher gopher.sol.no
Internet Gopher Information Client v2.0 pl10
Root gopher server: gopher.sol.no
--> 1. Velkommen til SOLs gopher-tjener
2. Prislister for SOLs nettjenester/
3. Nytt fra SOL drift
4. Telefonnummer til SOLs modempooler.
5. SOL OSS/FAQ (svar på vanlige spørsmål).
6. Programarkiv (shareware)/
7. Informasjonsarkiv (manualer, etc.)/
8. Arkiv med meldinger fra mailinglister/
9. Søking i informasjonsbaser i Internet/
Press ? for Help, q to Quit, u to go up a menu 1/1
Du kommer i dette eksemplet rett inn i Scandinavia Onlines gopher-tjeneste. Selve tjenesten er menyorientert og dokumentene organisert hierarkisk. Ved å trykke på spørsmålstegn «?» får du fram en bruksanvisning. Ved å velge i menyene kan man gå ned i spesialiserte underområder til man forhåpentligvis finner den informasjonen man er ute etter.
For å velge i menyen taster du enten et av tallene i menyen etterfulgt av <CR>, eller du flytter deg opp og ned med piltastene. Ved å taste <CR> velger du så alternativet du har posisjonert deg ved.
Menyvalg som er etterfulgt av tegnet «/» (som 2, 3, 4, 5 og 6 i eksemplet over) har selv undermenyer.
Du kan så navigere deg gjennom flere menyer og hente fram informasjon du er interessert i. Filer med vanlig tekst kan du lese direkte i gopher, men ofte vil du ønske å overføre filene til din egen maskin.
Når du vha. gopher har funnet en fil som du kan tenke deg å hente til din egen maskin. Flytt først merket til det elementet i menyen du er interessert i, og trykk deretter på «D» (NB: stor «D») for «download». Det skal resultere i at du får en lignende meny på skjermen:
+----------pep26.zip-------------+ | | | 1. Zmodem | | 2. Ymodem | | 3. Xmodem-1K | | 4. Xmodem-CRC | | 5. Kermit | | 6. Text | | | | Choose a download method: | | | | [Cancel ^G] [Choose 1-6] | +--------------------------------+
Velg så en av filoverføringsprotokollene fra menyen, og start et tilsvarende filoverføringsprogram på din egen maskin for å ta i mot filen.
Veronica (Very Easy Rodent-Oriented Net-wide Index to Computerized Archives) er et system for søking i gopher-rommet. Når du har kontakt med en Veronica-tjener får du anledning til å oppgi et nøkkelord, og Veronica vil søke i en database som inneholder titlene på dokumenter i tusenvis av gophere verden over og returnere lenker til disse.
Wide Area Information Servers (WAIS) var en tjeneste som opprinnelig ble utviklet av kommersielle selskaper, med Thinking Machines, Apple, Dow Jones i spissen.
I likhet med gopher var WAIS beregnet på å hjelpe brukeren i å finne informasjon i eksisterende informasjonsbaser i nettet.
Man søkte etter informasjon vha. av WAIS ved å koble seg opp til en WAIS-kilde og angi de ord som det skal søkes etter.
WAIS-tjeneren forsøkte å finne ut hvilke dokumenter som «passer» best. Det returneres en poengsortert liste over dokumenter tilbake til klienten. Dokumentet som WAIS tjeneren mener passer best ligger først på listen og med høyest poengsum.
Klienten kan så til slutt angi at et eller flere dokumenter skal overføres.
Rundt 1991 fantes det omlag 5-600 offisielle og åpne WAIS-kilder i verden, og man begynte å tenke på hvordan man skulle klare å holde oversikten over hva hver kilde egentlig inneholdt. For å gjøre dette enklere, ble det laget en spesiell kilde som holder rede på dette, altså en slags metakilde.
Denne kilden ble kallt for directory-of-servers. Hvis man ville søke på et bestemt emne, men ikke ante hvilke WAIS-kilder det var lurt å henvende seg til, kunne man først søke i directory-of-servers som returnerer en liste over aktuelle andre WAIS-kilder. Typisk anga man da bare navnet på emnet som søkebegrep. Så stilte man det egentlige spørsmålet til de aktuelle kildene som ble returnert.
Den mest utbredte WAIS-klienten er swais. Programmet startes slik:
% swais
Programmet bruker litt tid på å starte opp. Ofte vil kunne gå opp til 60 sekunder før noe tilsynelatende skjer, men bak kulissene undersøker swais en beskrivelse av alle kildene for å kunne presentere dette på skjermen.
Åpningsbildet i WAIS er en alfabetisk sortert liste over alle tilgjengelige WAIS-kilder. En liste over viktige kommandoer vises nederst på statuslinjen. Trykk på «?» for å aktivisere hjelp.
Man navigerer i listen over kilder med piltastene. Man velger kilde man vil søke i med å posisjonere markøren på en bestemt kilde og trykke på mellomromtasten. Legg merke til at det er mulig å angi flere kilder det skal søkes i.
For søke trykker du «w». Swais har ingen avanserte spørremekanismer, og man angir rett og slett bare en liste av engelske ord. Hvert ord er signifikant og like betydningsfullt som de andre.
Når tjeneren returnerer en liste over dokumenter, velger man ved å trykke <CR> når markøren peker på et dokument. Dokumentet blir så overført til vertsmaskinen, og om mulig vist på skjermen (avhengig av format).
Innholdsfortegnelse
Det er mulig fra Unix shell å rette en rekke forespørseler til ulike administrative databaser og informasjonstjenenere. Adgangen til slike forespørsler er uunnværlig for administratorer, men også andre typer brukere kan fra tid til annen ha behov for å hente ut informasjon om maskiner og nett. Beskrivelse av de mest sentrale kommandoer for å gjøre dette er samlet i dette kapitlet.
I tillegg til Unix-shell, så finnes det også web-grensesnitt mot en del av informasjonstjenerene. Se for eksempel: http://www.internic.net/ og http://www.ripe.net/.
Kanskje er ikke ping verdens mest spennende program, men til feilsøking er det uunværlig.
Det ping gjør er å sende en eller flere av ICMP-protokollens ECHO_REQUEST datagram til en annen maskin, som så sender de samme pakkene tilbake. Fordi ping er et så enkelt program er det lite som kan gå galt. Det er altså et program som du kan bruke til å sjekke at du kan sende pakker ut på Internett, at du kan motta pakker fra Internett og at maskinen du anroper er i stand til å svare.
Fordi ping er et program som brukes av systemadministratorer er det plassert et annet sted enn brukerprogrammene. For å kjøre ping må du derfor enten ha modifisert din sti slik at den inneholder katalogen er ping er plassert (ofte /usr/etc/); eller du må oppgi absolutt sti til programmet (/usr/etc/ping) som argument oppgir du maskinen du vil, anrope, for eksempel elvis.com. Eksempel:
% /usr/etc/ping elvis.com elvis.com is alive
Svaret (elvis.com is alive) indikerer at alt er i orden. Dersom noe er galt kan man i stedet få som svar:
% /usr/etc/ping carl.ivar.hagen.com no answer from carl.ivar.hagen.com % /usr/etc/ping ivana.trump.com /usr/etc/ping: unknown host ivana.trump.com
I det første tilfellet eksisterer den vertsmaskin man anroper (carl.ivar.hagen.com), men den er ikke i stand til å gi noe fornuftig svar. I det andre tilfellet finnes ikke vertsmaskinen.
For sjekk av kvaliteten på en bestemt forbindelse kan du oppgi velgeren -s til ping. Da vil programmet sende en pakke hvert sekund, og rapportere hvor lang tid signalet bruker fram og tilbake. Du avbryter ved å trykke ^C, og programmet vil da skrive ut oppsummerende statistikk. Alt dårligere en 0% pakketap (packet loss) indikerer at noe er galt.
% /usr/etc/ping -s elvis.com PING elvis.com: 56 data bytes 64 bytes from elvis.com (207.19.162.6): icmp_seq=0. time=137. ms 64 bytes from elvis.com (207.19.162.6): icmp_seq=1. time=145. ms 64 bytes from elvis.com (207.19.162.6): icmp_seq=2. time=136. ms ^C ----elvis.com PING Statistics---- 3 packets transmitted, 3 packets received, 0% packet loss round-trip (ms) min/avg/max = 136/139/145
DNS (Domain Name System) er det universelle navnerommet for Internett. De fleste Unix-systemer tilbyr en rekke ulike kommandoer for å spørre DNS-tjenere om ulike ting. Brukes av noen av disse kommandoene vises nedenfor.
Kommandoen host kan benyttes for å slå opp i DNS for å hente ut den informasjonen som DNS vedlikeholder om Internett vertsmaskiner.
Informasjonen i DNS befinner seg ikke i en sentral database. Den er distribuert ut i en mengde innbyrdes forbundne navnetjenere spredt ut over hele Internett.
DNS navnetjenere inneholder to typer data. Den første typen er datasett som kalles for soner (på engelsk: zones). En sone er er rett og slet en komplett database for en bestemt del av domenerommet. Data i en sone kalles for autoritative. Den andre typen er kopier av data som nylig er benyttet. Disse dataene er verken autoritative eller komplette, men ved å ha dem liggende midlertidig i en lokal navnetjener går det langt raskere å slå opp data fra DNS som ofte gjenbrukes.
Uten velgere vil host rett og slett konvertere mellom IP-adresser (IP-nummer) og DNS-navn (domenenavn). Gitt det ene vil kommandoen returnere det andre (selv formatet på svaret kan imidlertid variere litt med ulike versjoner av host):
% host 194.143.8.25 Name: hasle.sn.no Address: 194.143.8.25 % host hasle.sn.no hasle.sn.no has address 194.143.8.25
Du kan bruke host til å hente ut ytterligere informasjon om en maskin eller et domene ved hjelp av flere velgere. Det er ganske mange av dem (les manualsiden for hele historien). De viktigste er -a og -t.
Velgeren -a gir deg all tilgjengelig informasjon som navnetjeneren har om et domene.
Velgeren -t lar deg angi nærmere hvilken type informasjon du er interessert i. Tre av de mest nyttige type forespørsler er mail exchanger (mx), start of zone of autorithy (soa) og descriptive text (txt).
En mail exchanger er en angivelse av en hvilke maskiner som er ansvarlig for å utveksle epost på vegne av domenet (et slags postkontor). Ikke alle domener håndterer siden egen epost. For eksempel er et domene som befinner seg på en oppringt forbindelse, og som derfor bare er sporadisk tilgjengelig online, være avhengig av at det eksisterer et postkontor som alltid er tilgjengelig for mottak av post til domenet.
% host -t mx hannemyr.no hannemyr.no mail is handled (pri=15) by mail2.asap-asp.net hannemyr.no mail is handled (pri=10) by mail1.asap-asp.net
Ved å spørre om start of zone of autorithy kan vi vite hvilken maskin det er som er første autoritet for sonen. Forespørselen forteller oss dessuten hvilket domene sonen vedlikeholdes fra, et serienummer, og følgende tidsparametre i sekunder for ikke-autoritative navnetjenere som skal inneholde en kopi av data fra sonen: hvor ofte dataene skal fornyes (refresh), hvor raskt den skal forsøke på nytt dersom en feilsituasjon oppsto ved fornyelse (retry), hvor data det skal gå for en kopi skal betraktes som utløpt (expire), og minimum levetid for lokale kopier (minimum Time To Live).
% host -t soa hannemyr.com
hannemyr.com start of authority ns.eyepublish.com
hostmaster.eyepublish.com(
98120200 ;serial (version)
86000 ;refresh period
7200 ;retry refresh this often
3600000 ;expiration period
43200 ;minimum TTL
)
Av og til kan det være nyttig å finne ut hvilken navnetjener som faktisk er autorativ for sonen. Dette gjøres med såkalt revers oppslag og velgeren -t soa. Reverser ip-addr, fjern ett eller flere ledd og legg til .in-addr.arpa. Fortsett å fjerne ledd til du ikke får oppgitt en soa:
Eksempel: Hvem er ansvarlig for sonen der en vertsmaskin med IP-adresse 205.152.253.7 befinner seg?
% host -t soa 152.205.in-addr.arpa
152.205.in-addr.arpa start of authority ns.bellsouth.net
hostmaster.bellsouth.net(
1998061501 ;serial (version)
10800 ;refresh period
3600 ;retry refresh this often
604800 ;expiration period
43200 ;minimum TTL
)
$ host -t soa 253.152.205.in-addr.arpa
253.152.205.in-addr.arpa start of authority
home.soflo.net postmaster.home.soflo.net(
1997123323 ;serial (version)
10800 ;refresh period
3600 ;retry refresh this often
604800 ;expiration period
86400 ;minimum TTL
)
$ host -t soa 7.253.152.205.in-addr.arpa
There is an entry for this host, but it doesn't have a
Start of Authority record.
Det blir stadig mer vanlig å legge inn et tekstfelt som beskriver domenet i DNS. En slik descriptive text kan hentes ut som følger:
% host -t txt socrates.ti.telenor.net socrates.ti.telenor.net descriptive text "This is a web cache server"
Desverre inneholder ikke alle poster i DNS et slikt felt, slik at forespørselen ofte resulterer i en tom streng.
% nslookup 194.143.8.25 Server: mimming.ifi.uio.no Address: 129.240.64.16 Name: hasle.sn.no Address: 194.143.8.25
% whois -h whois.internic.net soflo.net
[rs.internic.net]
Registrant:
Gagaz, Inc. (SOFLO2-DOM)
12515 Palm Rd
Miami, FL 33181
USA
Domain Name: SOFLO.NET
Administrative Contact:
Bob DeGouvia (BD20-ORG) hostmaster@SOFLO.NET
305-892-4440
Fax: 305-892-4443
Technical Contact, Zone Contact:
Yang, Yadong (YY66) hostmaster@BELLSOUTH.NET
(770) 379-1426
Record last updated on 28-Oct-96.
Record created on 24-Jul-96.
Database last updated on 18-Jun-98 04:46:46 EDT.
Domain servers in listed order:
HOME.SOFLO.NET 205.152.253.7
NS2.CL.BELLSOUTH.NET 205.152.16.8
NS3.CL.BELLSOUTH.NET 205.152.32.8
The InterNIC Registration Services database contains ONLY
non-military and non-US Government Domains and contacts.
Other associated whois servers:
American Registry for Internet Numbers - whois.arin.net
European IP Address Allocations - whois.ripe.net
Swedish IP Address Allocations - whois.sunet.se
Asia Pacific IP Address Allocations - whois.apnic.net
US Military - whois.nic.mil
US Government - whois.nic.gov
Kommandoen dig (domain information groper) er en svært fleksibel kommando for å hente ut DNS-informasjon. Se man-siden for en full oversikt over hvilke muligheter som finnes med dig. Eksemplet under viser hvordan man ved hjelp av dig finner hvilke maskiner som fungerer som mx (mail exchange) for domenet hannemyr.no.
% dig hannemyr.no mx ; <<>> DiG 8.1 <<>> hannemyr.no mx ;; res options: init recurs defnam dnsrch ;; got answer: ;; ->>HEADER<<- opcode: QUERY, status: NOERROR, id: 6 ;; flags: qr aa rd ra; QUERY: 1, ANSWER: 2, AUTHORITY: 2, ADDITIONAL: 4 ;; QUERY SECTION: ;; hannemyr.no, type = MX, class = IN ;; ANSWER SECTION: hannemyr.no. 1D IN MX 15 mail2.sn.no. hannemyr.no. 1D IN MX 10 mail1.sn.no. ;; AUTHORITY SECTION: hannemyr.no. 1D IN NS ns1.sol.no. hannemyr.no. 1D IN NS nn.uninett.no. ;; ADDITIONAL SECTION: mail2.sn.no. 1D IN A 194.143.8.114 mail1.sn.no. 1D IN A 194.143.8.8 ns1.sol.no. 30M IN A 195.225.2.10 nn.uninett.no. 1d17h46m53s IN A 158.38.0.181 ;; Total query time: 12 msec ;; FROM: glejpnir.ifi.uio.no to SERVER: default -- 129.240.64.16 ;; WHEN: Thu Jun 25 21:35:56 1998 ;; MSG SIZE sent: 29 rcvd: 189