Det var gitt patent på et bestillingssystem. Patentet gjaldt både en fremgangsmåte for å innhente tilbud og tilhørende informasjon om tjenester, samt for bestilling av tjenester og et system hvorved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan realiseres. Etter patentet skulle det skje en "omgående" oppdatering av en sentral databehandlingsinnretning i tilknytning til den enkelte bestilling. Det var ikke patentinngrep med en løsning basert på en periodisk oppdatering av den sentrale databehandlingsinnretning hvert 5. til 10. minutt uavhengig av den enkelte transaksjon.
Saksnummer: 00-09816-A88
Den 15. august 2002 ble det avholdt rettsmøte i Oslo Tinghus for avsigelse av
D O M
Rettens formann: Tingrettsdommer Peter A. Blom
Meddommer: Førsteamanuensis Ola Sveen - Sivilingeniør Rolf Chr. B. Larsen
Sak nr.: 00-09816-A88
Saksøker: Bellboy International AS, postboks 2012 Posebyen, 4668 Kristiansand.
Prosessfullmektig: Simonsen Føyen Advokatfirma DA v/adv Jørgen Bull,
postboks 6641 St. Olavs plass, 0129 Oslo.
Saksøkt: Filmweb AS, Fridtjof Nansensvei 6, 0369 Oslo.
Prosessfullmektig: Thommessen Krefting Greve Lund AS
Advokatfirma v/adv. Arne Ringnes, postboks 1484 Vika, 0116 Oslo.
Saken gjelder: Søksmål om patentinngrep.
Det ble avsagt slik
d o m :
Bellboy International As (Bellboy) ble stiftet i 1993. Selskapet overtok rettigheter til ideer og patentsøknader inngitt i oppfinneren Harald øhrn sitt navn og har i dag et 30 talls aksjonærer. Fram til 1998 arbeidet selskapet med innlevering og behandling av patentsøknader. Bellboy fikk bl.a. norsk patent på sitt bestillingssystem den 27.05.98, europeisk patent den 16.09.98 og patent i USA den 12.03.02. Selskapet startet også et eget pilotprosjekt for bestilling av hotellrom i 1995 ved hjelp av tale kommunikasjon og telefoni. Prosjektet var etter det opplyste lovende og førte til booking av et betydelig antall hotellrom i Kristiansand området, men ble skrinlagt etter problemer med samarbeidspartnerne. Bellboy har imidlertid et pilotprosjekt klar for lansering og i de senere år har selskapet arbeidet for å sikre og vedlikeholde sine patentrettslige posisjoner.
Filmweb AS (Filmweb) ble stiftet sommeren 1997 som et bransjealternativ innen kinobransjen. Filmweb utvikler og driver en internettbasert tjeneste som gir ulike typer informasjon relatert til film og kino, og som dessuten muliggjør kjøp av kinobilletter fra kinoene i Oslo, Bergen, Trondheim, Drammen, Stavanger / Sandnes, Kristiansand, Tromsø, Asker, og Sandvika. Bodø er ikke lenger med i ordningen. Selskapet leverer tre typer tjenester. For det første gis informasjon om filmer på internett gjennom en filmportal på nettet. For det annet gjennomføres transaksjoner på nettet for kjøp av kinobilletter, noe som opprinnelig ble kalt "Billettluka". For det tredje utføres bransjeinterne tjenester som for eksempel distribusjon av reklamemateriell og lignende. Selskapet ble lansert i april 1998 og man arbeidet deretter med transaksjonssystemet. En rekke kinoer var med i ordningen fra 4. kvartal 1999 og Oslo / Bergen kom med fra august 2000. Vesentlige deler av den internettløsning Filmweb benyttet seg av ble levert av KPNQwest Norway AS (KPNQwest). Utviklingsprosjektet ble p.g.a. ustabilitet og mangler først formelt overtatt i mars 2001. Ut fra sitt ansvar etter kontrakten med Filmweb AS ble KPNQwest prosessvarslet den 06.02.02. KPNQwest har imidlertid senere gått konkurs.
Filmweb AS hadde i 1998 en omsetning på 1,5 millioner kroner, 3,8 millioner kroner i 2001 med negativt driftsresultat og ligger nå an til å få en omsetning på 10 millioner kroner med 0 i driftsresultat. Av en inntekt på kr 5,- per kinobillett regner Filmweb As med at ca kr 2,81 går med til dekning av transaksjonsutgifter og ca kr 2,19 til utgifter ved andre innholdsmessige tjenester. Filmweb hadde i den første perioden 2 ansatte, sommeren 1993 hadde de tre ansatte og i dag er syv personer ansatt.
Bellboy er innehaver av bl.a. et norsk patent nr. 179888 som ble inngitt 17.12.93, gjort alment tilgjengelig 19.06.95 og besluttet utlagt den 23.09.96. Patentet ble meddelt den 27.05.98.
Patentet gjelder et bestillingssystem. Patentet gjelder både en fremgangsmåte for å innhente tilbud og tilhørende informasjon om tjenester, samt for bestilling av tjenester (patentkrav 1) og et system hvorved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan realiseres (patentkrav 11). I patentkrav 1 deles bestillingsprosessen inn i trinnene a-g. I tillegg kreves at bestillingen fører til at informasjonen i den sentrale dataenheten oppdateres automatisk og omgående etter at bestillingen har funnet sted.
Patentkrav 1 er formulert slik:
"Fremgangsmåte til bestilling av tjenester, spesielt til bestilling av hotellrom og reiser i inn- og utland samt helsetjenester, hvor bestillingen foretas over en brukerterminal forbundet med minst én sentral databehandlingsinnretning, hvor den sentrale databehandlingsinnretning omfatter en datalagringsinnretning og dessuten er forbundet med en tjenestestedterminal, og hvor fremgangsmåten omfatter trinn for
hvoretter den oppsatte forbindelse mellom brukerterminalen og tjenestestedterminalen nedkobles og brukerterminalen vender tilbake til den sentrale databehandlingsinnretning for enten å spesifisere en ytterligere tjenesteanmodning eller å avslutte oppkallet idet bestilllingen registreres i sanntid av et lokalt databehandlingssystem på tjenestestedet og bevirker en sanntidsoppdatering av en database i det lokale databehandlingssystem, hvoretter tjenesteinformasjon i databasen i den sentrale databehandlingsinnretning automatisk og omgående oppdateres fra det lokale databehandlingssystem på basis av de i tilknytning til trinnene a)-g) foretatte transaksjoner mellom brukerterminal og tjenestestedterminal."
Patentkrav 11 er formulert slik:
"11. System til bestilling av tjenester, spesielt til bestilling av hotellrom og reiser i inn- og utland samt helsetjenester, hvor bestillingen foretas over en brukerterminal forbundet med minst en sentral databehandlingsinnretning, hvor den sentrale databehandlingsinnretning omfatter en datalagringsinnretning og dessuten er forbundet med en tjenestestedterminal,
k a r a k t e r i s e r t ved at brukerterminalen er forbundet med databehandlingsinnretningen over et første, alment tilgjengelig telekommunikasjonsnett, at den sentrale databehandlingsinnretning er forbundet med tjenestestedterminalen over nevnte første telekommunikasjonsnett eller et annet telekommunikasjonsnett, idet tjenestestedterminalen er forbundet med en databehandlingsinnretning på tjenestestedet, at den sentrale databehandlingsinnretningen omfatter en formidlingsanordning, idet formidlingsanordningen skaffer forbindelse mellom brukerterminalen og den sentrale databehandlingsinnretning, mellom den sentrale databehandlingsinnretning og tjenestestedterminalen eller mellom brukerterminalen og tjenestestedterminalen over det eller de nevnte telekommunikasjonsnett, at den sentrale databehandlingsinnretning rommer en fra både brukerterminalen og tjenestestedterminalen oppkallbar database for registrering av henholdsvis bestillingsinformasjon og tjenesteinformasjon og innrettet til avgivelse av bestillingsinformasjon til tjenestestedterminalen og tjenesteinformasjon til brukerterminalen, samt til løpende å oppdateres ved henholdsvis registrering av en bestilling, ved bekreftelse av en bestilling og ved kontinuerlig innlegging av permanent eller flytende tjenesteinformasjon, og at brukerterminalen er innrettet til å forbindes direkte med tjenestestedterminalen over formidlingsinnretningen."
Det vises for øvrig til fremlagte flyt skjemaer over løsningen.
Filmweb har noe ulike systemer avhengig av hvilke kinoer i landet det dreier seg om. Den mest benyttede løsningen kalles %quot;Oslo-løsningen". Denne er nærmere beskrevet i fremlagte flytskjemaer for retten og består av en sentral databehandlingsinnretning som står i forbindelse med den enkelte kino og kunde via internett. Tidligere hadde Filmweb en sentral datamaskin. Etter endringer i systemet per 13.11.01 består den sentrale databehandlingsinnretning hos Filmweb av fire maskiner, nemlig en databasemaskin, en webmaskin, en kjøpsmaskin og en kommunikasjonsmaskin.
Som kunde logger brukeren seg ved hjelp av sin pc inn på www.filmweb.no og klikker på "kinoprogram" i åpningsbildet. Deretter skjer formidlingen av meldinger slik i henhold til fremlagt oversikt fra Filmweb, der meldingene mellom kunde-PC og Filmwebs maskiner er "http-kommunikasjon", mens meldingene mellom Filmwebs maskiner og kinoens datamaskin er "ODBC-meldinger" (Open Data Base Connectivity):
"KundePC sender http-melding til webmaskin - webmaskin sender http-melding med kinoprogram til kundePC - kundePC sender http-melding til webmaskin om valg av forestilling (kunden klikker på kjøp) - webmaskin sender http-melding om ledige plasser til kundePC - kundePC sender http-melding til kjøpsmaskin om valgt antall og plassering av seter - kjøpsmaskin sender http-melding til kundePC med kundens setevalg og betalingsskjema - kundePC sender http-melding til kjøpsmaskin med betalingsdata og setevalg - kjøpsmaskin sender OBCD-melding med ønske om reservasjon til kinos datamaskin - kinos datamaskin reserverer seter midlertidig, hvis ledig - kinos datamaskin sender OBCP-melding om midlertidig reservering til kjøpsmaskin, eventuelt melding om utsolgt - kjøpsmaskin sender http-melding til kundePC med tilbud om de midlertidige reservasjoner, eventuelt melding om utsolgt - kundePC sender http-melding med aksept til kjøpsmaskin - kjøpsmaskin sender ODBC-melding til kinos datamaskin for permanent reservering - kinos datamaskin reserverer setene permanent - kinos datamaskin sender ODBC-melding til kjøpsmaskin om permanent reservering - kjøpsmaskinen initierer betaling via BBS - kjøpsmaskinen sender http-melding til kundePC med bekreftelse av kjøp."
Oppdateringen av antall ledige plasser til den enkelte forestilling skjer ved at den enkelte kinos datamaskin oppdaterer Filmwebs sentrale databehandlingsinnretning periodisk hvert 10. minutt. Dette foregår med en tredje type meldinger. I andre løsninger enn "Oslo-løsningen" varierer denne oppdateringen mellom hvert 5. og 10. minutt. Opprinnelig hadde man i tillegg også en nedtellingsfunksjon som bestod i at den sentrale datamaskinen hos Filmweb foretok en intern nedtelling av det oppgitte antall ledige plasser for hver billett som ble solgt gjennom Filmweb. Etter det opplyste under vitneførselen opphørte denne ordningen på et tidspunkt forut for 20.10.00.
Når det gjelder de andre løsningene Filmweb benytter, er det opplyst at bestillingssystemene for Drammen og Tronheim driftes av I-ticket (Itet Ticket Solution AS som var underleverandør til KPNQwest). Melding sendes til I-ticket når kunden klikker på kjøp og I-ticket foretar de nødvendige bestillinger. En ulikhet mellom Drammens og Trondheims løsningene er at I-ticket har avtale direkte med kinoene når det gjelder Drammen, mens i Trondheim er det Filmweb som har avtalen med kinoene. "Trondheims-løsningen" omfattes derfor av saksøkers påstand, mens "Drammens-løsningen" ikke omfattes siden Filmweb der ikke har noen avtale med I-ticket om levering av en totalløsning til kinoene. Heller ikke "Bergens-løsningen" omfattes av saksøkers påstand, idet kunden her trykker på en link som formidler melding direkte til Bergen kinos datasystem, noe som medfører at den sentrale datebehandlingsinnretningen hos Filmweb involveres i mindre grad. Endelig har Filmweb et tilbud for kjøp av billetter over mobiltelefon som ikke omfattes av søksmålet.
Under saksforberedelsen avsa retten kjennelse den 22.10.01 i anledning begjæring fra Filmweb om fremleggelse av dokumenter. Kjennelsen ble påkjært, men etter at Bellboys patent i USA var offentlig tilgjengelig er partene under hovedforhandlingen blitt enige om at denne kjæremålssaken kan heves, idet de overlater til tingretten å treffe avgjørelse vedrørende saksomkostningene i kjæremålssaken. I samsvar med dette har lagmannsretten hevet kjæremålssaken ved kjennelse av 30.07.02.
Hovedforhandling ble avholdt i tiden 24. - 27.6.02. For Bellboy møtte adv. Jørgen Bull med adv. Herman Valen og adv.flm. Karl Gunnar Nygard som medhjelpere. Videre møtte styreformann Nicolay Jarlsby og styremedlem Rolf Wilhelmsen. For Filmweb møtte adv. Arne Ringnes med adv.flm. Harald Irgens Jensen som medhjelper. Videre møtte adm.dir. Kjell Arne Orseth og styremedlem Thore Eilertsen. De fremmøtte partsrepresentanter avga forklaring for retten med unntak av Eilertsen. Retten mottok forklaring fra syv vitner. Det ble for øvrig foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
Saksøker har i det vesentligste anført:
Søksmålet gjelder det inngrep Filmwebs løsning gjør i Bellboys løsning som er patentert både i Norge, Europa og USA. Patentvernets omfang bestemmes i første rekke av patentkravene, jf. patentlovens § 39. Filmwebs løsning utgjør et inngrep i forhold til patentkrav nr. 1 og 11 i Bellboys patent. Det foreligger en identisk utnyttelse som omfattes av patentkravene. Selv om det ikke skulle foreligge et slikt direkte patentinngrep, er likheten likevel tilstrekkelig til at man kan konstatere en ekvivalent utnyttelse av patentet. Gjennom art. 3 nr. 4 til protokoll 28 til EøS avtalen har Norge forpliktet seg til å følge praksis i EU. Ekvivalenslæren må dermed forstås slik det fremgår av protokollen som knytter seg til art. 69 i EPC (Den europeiske patentkonvensjonen). Fra norsk rettspraksis vises det til Rt. 1957 s.1123 (Brannrør) og Rt. 1968 s.127 (strekkfisk).
Etter det fremkomne under hovedforhandlingen anføres Filmwebs ulike løsninger å utgjøre en krenkelse av Bellboys patent. Dette gjelder i første rekke "Oslo-løsningen", men også "Trondheims-løsningen". Under enhver omstendighet anføres patentlovens § 3 annet ledd om middelbart patentinngrep å få anvendelse hva gjelder "Trondheims-løsningen". "Drammen-, Bergen- og mobiltelefonløsningene" anføres imidlertid ikke å krenke patentet, jf. nedenfor.
Det foreligger ikke et ugyldighetssøksmål. Retten må derfor legge til grunn at Bellboys patent er gyldig, jf. patentlovens § 61. Se Ot. prp. nr. 36 (1965-66), s. 53-54. Dette gjelder hva enten det er tale om et direkte patentinngrep, eller et inngrep ut fra ekvivalenslæren. Det foreligger ingen klare eksempler fra norsk rettspraksis på at teknikkens stand har vært til hinder for en ekvivalent anvendelse av patentet. Retten kan m.a.o. i sine premisser ikke legge til grunn at Bellboys patent i realiteten er ugyldig fordi patentet ikke går lenger enn hva som følger av teknikkens stand.
Bellboys patent er avgrenset mot US patent nr. 4992940 (Dworkin). Dette patentet har ikke betydning fordi Bellboy har avgrenset mot en fremgangsmåte hvor det er sentralenheten, og ikke brukeren som er i direkte kontakt med tjenestestedet. Se patentbeskrivelsen til Bellboys norske patent, s. 12, linje 19-35. Bellboys løsning har tillagt en tolkefunksjon i sentralenheten, mens Dworkins patent omfatter ingen formidlingsfunksjon. Det er på denne bakgrunn man må forstå begrensningene i Bellboys patent, jf. også vitneutsagnene fra Robsahm og Ekeberg.
Direkte patentinngrep foreligger fordi Filmwebs løsning omfatter alle trekk i patentkrav 1 og 11. Av stevningen fremgår at søksmålet gjelder hele Bellboys patent, også patentkrav nr. 11. Det bestrides at Bellboys patent bare dekker en løsning med fast oppkobling, for eksempel med telefon. Man kan ikke innfortolke i patentkravene til Bellboy at det skal være en fast oppstående forbindelse (linjesvitsjet system). Formuleringene i patentkrav nr. 1 om "å kalle opp, automatisk oppsetting, nedkobles, vender tilbake og avslutte oppkallet" avgrenser ikke patentet til bare å gjelde en linjesvitsjet kommunikasjon. Det har ingen betydning om det foreligger en linjessvitsjet eller pakkesvitsjet kommunikasjon eller hvilken kommunikasjonsprotokoll i lagene innen internett man velger å fokusere på. Når patentkrav 11 omtaler en "forbindelse", gir dette bare uttrykk for at det må være en mulighet for kommunikasjon til stede. Patentstyret har inntatt samme standpunkt, se deres brev av 05.12.94 om forholdet til internettbaserte løsninger. Man må forstå patentet ut fra kommunikasjonsteknikken i 1993. Den tidsdeling som skjer i et pakkesvitsjet system løser et helt annet problem, nemlig kapasitetsproblemer på linjene. Med dagens teknikk er det ikke behov for å ha linjen åpen hele tiden. Kommunikasjonen er likevel logisk sett åpen hele tiden mellom avsender og mottaker. Som fremholdt av vitnet Bing, kan man like gjerne snakke om å være oppkoblet innenfor et pakkesvitsjet system. Patentet er en idé som omfatter en fremgangsmåte med flere trinn, jf. patentkrav nr. 1. Videre omfatter patentet et helt system, jf. patentkrav nr. 11. Patentkravene må tolkes uavhengig av de ulike kommunikasjonsteknikker som benyttes til å realisere patentet.
Formuleringen "automatisk og omgående" i patentkrav nr. 1 må ikke nødvendigvis være initiert av rekkefølgen til de foregående trinn som er beskrevet i patentet, jf. formuleringen "hvoretter". Oppdateringen av den sentrale database er ikke ment å skulle være en effekt av sanntidsoppdateringen av tjenestestedets database. Man kan med andre ord heller ikke etter Bellboys patent være sikker på at den sentrale database til enhver tid er helt ajour. "Automatisk og omgående" må forstås som et relativt begrep sett i relasjon til hvilke problemer systemet skal løse. En oppdatering som i "Oslo-løsningen" hvert 10. minutt gir et godt nok bilde for brukerne. I verste fall står brukeren overfor et system som er 10 minutter forsinket i oppdateringen. Brukeren kan like gjerne komme til et system som er oppdatert på nærmeste sekund. Filmweb har heller ikke mottatt nevneverdige klager på sitt system fra brukerne over forsinkelser eller dobbeltbookinger. Systemet lar seg relativt enkelt justere til en oppdatering hvert minutt. Nedtellingsfunksjonen som var i Filmwebs system tidligere er ikke viktig all den stund bare 10 % av kinobillettene selges over internett. Det viktige var oppdateringen i den sentrale databehandlingsenheten som følge av det manuelle salget. Subsidiært anføres at dersom det ikke foreligger et direkte patentinngrep på dette punktet, så er løsningen åpenbart ekvivalent.
Det bestrides at Bellboys patent er foregrepet av kjent teknikk. Flybilettbestillingssystemet Amadeus omfatter riktignok en automatisk oppdatering i "real time", men mangler kombinasjonen av en lokal og sentral database. Det bestrides videre at Amadeus løsning var kjent i 1993. Se art. 12 standard kontrakten for benyttelse av Amadeus som krever konfidensialitet. Det er uvisst når den fremlagte schedule 4 til kontrakten er blitt til, idet denne er udatert. Ingen fra Amadeus har gjort innsigelser mot Bellboys patent, til tross for flere møter mellom representanter for Amadeus og Bellboy. UK patent GB 2219713 A (Bexon m.fl.) omfatter en lokal database, men mangler en sentral database som skal oppdateres. Det er ikke slik at man kan sette sammen to oppfinnelser og kalle det kjent teknikk. Det var ikke åpenbart for en fagmann å kombinere disse to elementene. En fagmann vil ut fra Bexon patentet bare se et system for en formidlingsordning som ikke har noe behov for en sanntids oppdatering. Se også forklaringene fra Robsahm og Ekeberg. Dersom man sier at Bellboys patent er foregrepet av disse to trekkene, har man i realiteten sagt at Bellboys patent er ugyldig, jf ovenfor.
Bevismessig har det betydning at Patentstyret ikke har funnet grunnlag for å ta til følge noen av de innsigelser som kom frem under behandlingen av søknaden, jf. Patentstyrets avgjørelse av 10.03.98. Patentsøknaden gikk også greit gjennom EPO (European Patent Office) etter internasjonal gransking. Dersom flere av de motholdene som er fremholdt fra Filmwebs side hadde vært relevante, er det mest sannsynlig at disse hadde vært fremme under søknadsbehandlingene. Behandlingen av Bellboys patent i USA var meget grundig, jf. vitnet Mutter. Dersom for eksempel Bexon-patentet hadde vært relevant, ville det ha kommet opp. Videre har Filmweb vært tilbakeholdne med å gi informasjon om sin løsning. Alt i mars 01 ble de spurt om å fremlegge teknisk spesifikasjon, noe som ikke er gjort. Filmweb sitter inne med både kildekoden til systemet, meldingslogg og mangelsliste. Videre foretok de endringer i sitt system uten å si i fra tidlig nok. Først to og en halv virkedag før hovedforhandlingen ble det opplyst at nedtellingsfunksjonen var fjernet fra Filmwebs system. Selv da ble det ikke gitt klare svar på løsningene i Trondheim og Drammen. Det var av avgjørende betydning for Bellboy å få vite om I-ticket var en underleverandør for Filmweb eller om Filmweb er å anse for en passiv nettportal disse stedene. Filmweb måtte forstå dette. Bestillingssystemet Amadeus ble først fremlagt i saken for ca en måned siden. Tvil om bevisene i saken må gå imot den part i saken som kan legge frem bevisene. Filmweb satt åpenbart på dokumentasjon som kunne kastet lys over saken. Under henvisning til foranstående kreves saksomkostninger dekket etter tvistemålsloven § 177 annet ledd.
Erstatning kreves etter patentloven § 58. Filmweb var tidlig gjort kjent med at det forelå patentinngrep. Det foreligger en forsettlig urettmessig utnyttelse av Bellboys patenterte løsning. Det skal svares en rimelig lisensavgift under hensyntagen til den utviste skyld. Den fortjeneste Filmweb har oppnådd gir bare begrenset veiledning, idet Filmweb kan benytte seg av patentet og prise andre elementer i løsningen. Nytten for Filmweb ved å benytte den patenterte løsning var stor. Det kreves en lisensavgift på 5 % av billettprisen, som er opplyst å utgjøre kr 67,-. Basert på opplysninger om et salg av 499.000 billetter så langt, tilsvarer dette et erstatningskrav i på over 1,6 millioner kroner. Det kreves ikke erstatning for ytterligere skader i form av tapt salg i fortid eller nåtid.
Saksøkers prosessfullmektig la under prosedyren ned slik påstand:
Saksøkte har i det vesentligste anført:
Det bestrides at motpartens patentkrav nr. 11 kan anføres som et selvstendig grunnlag for påstanden om patentinngrep. Stevning og tilsvar viser at det var patentkrav 1 saken gjaldt og dette kan da ikke tas opp først under innledningsforedraget. Filmweb har ikke forberedt saken med tanke på patentkrav 11.
Skal Filmweb kunne dømmes for patentinngrep må samtlige trekk både i patentkravet og karakteristikken være til stede i "Oslo-løsningen", jf. prinsippet om "all elements rule". Rekkefølgen i de aktuelle trekk må også være de samme, jf. Rt. 1966 s. 1269. Ved tolkningen av patentkravet må man se hen til oppfinneleshøyden. Bellboys patent har en meget lav oppfinnelseshøyde og bør ikke gis et større dekningsområde enn det som følger av kravet. Dermed er det heller ikke grunnlag for noen ekvivalensbeskyttelse. Se bl.a. Rt. 1997 s. 1749 og Rt. 1964 s. 1195. Det er ikke nødvendig å gå inn på betydningen av artikkel 69 i EPC, jf Rt. 2001 s. 450. Filmweb kan heller ikke dømmes for å ha brukt et ekvivalent system dersom løsningene Bellboy benytter er kjent teknikk. Sterke reelle grunner taler for at det samme gjelder dersom selve inngrepsgjenstanden utgjør kjent teknikk. Se Stenvik, "Patenters beskyttelsesomfang", 2001, s. 673 flg. Filmweb må derfor også av denne grunn frifinnes.
Filmwebs løsning atskiller seg Bellboys patent på flere punkter. For det første må Bellboys patent ut fra patentkravets ordlyd forstås slik at patentet gjelder en stående, permanent forbindelse som etableres ved ett oppkall, beholdes gjennom bestillingsprosessen og avsluttes med en nedkobling. Se patentbeskrivelsen s. 3 linje 15-18, s. 7 linje 12 flg., s. 8 linje 1-6 og fremlagte definisjon fra ordbok av begrepet anrop. I Bellboys patent etableres forbindelsen av et oppkall mellom brukeren og sentralen, samt oppsetting av forbindelse mellom bruker og tjenesteterminalen som avsluttes med nedkobling mellom bruker og tjenestestedet, samt endelig avslutning av forbindelsen til den sentrale enhet. Se også s. 5 linje 25 flg. i skriv av 25.11.97 fra Bellboys patentfullmektig hvor det avgrenses mot US patent nr. 5239480 (Huegel), idet det presiseres at man i Bellboys løsning fortsatt har en forbindelse mellom brukeren og den sentrale enhet etter at forbindelse til det lokale tjenestestedet er nedkoblet. I Filmwebs løsning er det ingen stående forbindelse og brukerterminalen vender ikke tilbake til den sentrale databehandlingsinnretning slik patentkrav nr. 1 foreskriver. Det er mulig Bellboys patent kan benyttes med telefoni via internett, men HTTP protokollen som Filmwebs internettbasert system baserer seg på kan ikke benyttes. I denne protokollen avbrytes forbindelsen etter at hver enkelt melding er avsendt, for så å måtte settes opp på ny ved neste melding. Bruken av en slik protokoll faller utenom de krav som er definert i patentet. Det forhold at man i forbindelse med Bellboys amerikanske patent har vist til internettbaserte løsninger, jf. "notice of allowance" er ikke noe bevis for at patentet omfatter den kommunikasjon Filmweb benytter. Internett ble ikke ansett for kjent teknikk forut for 1994 ved vurderingen patentsøknaden i USA. Det er dermed ikke relevant å overføre patentets anvendelse på internett. Som en patentert løsning må Bellboys patent ha en teknisk karakter og effekt. Det må m.a.o. dreie seg om en teknisk forbindelse, ikke en opplevelse eller følelse fra brukerens side. Det er derfor irrelevant at man via HTTP protokollen i internett simulerer en konstant forbindelse.
For det annet atskiller Filmweb sitt system seg fra Bellboys patent ved at det er sentralenheten som kontakter tjenestestedet. Under behandlingen av Bellboys norske patentsøknad avgrenset man seg uttrykkelig mot US patent nr. 4992940 (Dworkin). Den løsning som beskrives i Dworkins patent, se særlig spalte 4 linje 3 og 18 flg., innebærer bl.a. at det er systemet som kontakter tjenesteyter for bestilling, ikke kunden. Dette skjer på samme måte i Filmwebs løsning hvor kjøpsmaskinen kontakter kinoen og reserverer billettene. Bellboy har ved sin patentfullmektig i skriv av 31.01.95 til Patentstyret nettopp avgrenset mot denne løsningen og presisert at det skjer en direkte kontakt mellom bruker og tjenestested, jf. patentbeskrivelsen s. 2 linje 11-12. Det samme er fremhevet en rekke andre steder i Bellboys patentbeskrivelse. Se beskrivelsen s. 3 linje 12-14, s.5 linje 30flg., s.7 linje 20 flg., s.10 linje 6-9 og s.12 linje 17-23, samt patentkrav 11, s. 17 linje 31. Se også skriv av 24.04.97 fra Bellboys patentfullmektig til Patentstyret, s. 5, 6 og 8.
For det tredje skjer det ingen "automatisk og omgående" oppdatering i Filmwebs system slik dette beskrives i patentkrav 1. Oppdateringen i Filmwebs system skjer periodisk ved visse tidsintervaller. Det skjer åpenbart ingen omgående oppdatering fra den lokale enhet til den sentrale enhet på basis av de trinn som beskrevet i patentkravets punkter a-g slik som kreves i patentkrav nr. 1 som benytter formuleringen "hvoretter". I Filmwebs system er det klokken som initierer oppdateringen uavhengig av om det skjer et salg. Den tidligere nedtellingsfunksjonen i Filmwebs system skjedde heller ikke fra tjenestestedet og var ikke ajour. Når patentkravet bruker begrepet omgående, må dette forstås som umiddelbart, noe som ikke er tilfelle i Filmwebs system. Se til sammenlikning formuleringene i Bellboys europeiske patent, "immediately" og "sofort". I PCT rapporten benyttes uttrykket "allow to immediately update". Se også beskrivelsen i Bellboys patent, s. 3 linje 19-22, s. 7 linje 24-36 og s. 13 linje 1-5. Oppdateringen i Bellboys løsning må skje før neste transaksjon, jf. vitnet Mutter fra Bellboys amerikanske patentfullmektig. Filmwebs løsning er således kvalifisert annerledes og heller ikke ekvivalent. Bellboy har i sitt brev av 31.01.95, s. 2 avgrenset sitt patent mot en løsning med periodisk oppdatering av informasjon. Det fremgår av Dworkins patent, se spalte 10, linje 46 flg., at patentet omfatter en periodisk oppdatering av den sentrale database. Se også den generelle beskrivelse i Bellboys norske patent, s. 2, linje 10 flg., om forholdet til Dworkins patent. Tvert imot fremgår flere steder av korrespondansen mellom patentfullmektigen og Patentstyret at det er en umiddelbar oppdatering som omhandles i Bellboys patent. Se skriv fra patentfullmektigen av 24.04.97 s. 4 og 5 og skriv av 25.11.97 s. 4 og 5.
For det fjerde går ikke Bellboys løsning ut over hva som var kjent teknikk. Filmwebs løsning ligger nær opp til den løsning som benyttes ved Dworkins patent. Det er da ikke grunnlag for ekvivalensbeskyttelse. Oppfinnelseshøyden er under enhver omstendighet lav. Filmwebs løsning er langt på vei beskrevet i Dworkins patent som omhandler en periodisk oppdatering. Fra UK patent nr. GB 2219713A (Bexon m.fl.) med prioritet fra 05.04.88 er alle trekk ved Bellboys patent beskrevet (også en sentral database) med unntak prinsippet om sanntids oppdatering. Fra flybilettbestillingssystemet Amadeus var løsningen med oppdatering "in real time" allment kjent, jf fremlagte "News on Amadeus" fra 02.10.93 og vitnet Strøm. Det var nærliggende for en fagmann å kombinere løsningene fra patentet til Bexon m.fl. og Amadeus systemet.
"Trondheims-løsningen" fungerer i det vesentligste som "Oslo-løsningen". Det kan imidlertid ikke sees at Filmweb er ansvarlig ut fra det nærmere forhold til I-ticket som drifter systemet.
For tilfelle erstatningsgrunnlag foreligger, skal det svares en rimelig lisensavgift. Denne må da beregnes ut fra Filmwebs inntekt ved å benytte den patenterte løsning. Kravet kan ikke basere seg på utsalgsprisen til den enkelte filmbillett. Filmweb tjener bare kr 5,- per solgte billett. Av dette beløpet er det bare ca. kr 2,50 som rimeligvis kan allokeres til kjøpstransaksjonstjenesten. Se til sammenlikning fordelingen av inntekter mellom Filmweb og I-ticket i Trondheim og Drammen. Utarbeidelse av "Oslo-løsningen" har vært en krevende prosess som har kostet mye. Det er ikke rimelig at Bellboy får lisens på grunnlag av et system Filmweb har utviklet og betalt for. Se også Rt. 1997 s. 199. Et patentinngrep fra Filmwebs side er heller ikke foretatt forsettlig eller uaktsomt ettersom spørsmålet om inngrep forelå var sterkt omdiskutert. Se Rt. 1964 s. 1217.
Det er flere grunner til at opplysninger kom sent frem under saksforberedelsen. Opplysningene om at nedtellingsfunksjonen ikke lenger fantes i Filmwebs system ble gitt kort tid forut for hovedforhandlingen fordi Filmweb har hatt en vanskelig tilgjengelig koding av sine dataprogrammer og man var ikke klar over opplysningenes betydning for saken. Behovet for teknisk dokumentasjon var uklart under saksforberedelsen. Så sent som i prosesskriv av 15.10.01 ble det fra saksøkers prosessfullmektig gitt uttrykk for at prosessfullmektigene seg imellom ville avklare om ytterligere teknisk informasjon var nødvendig. Saksøkte så det slik at man hadde fremlagt tilstrekkelige opplysninger. Man har under saksforberedelsen ikke fått noe klargjørende svar på hva som ligger i de uttrykk patentkravet omfatter. Utspill i media fra Bellboys side har heller ikke virket klargjørende. Sen fremleggelse av opplysninger fra Filmwebs side kan derfor ikke tillegges noen betydning ved rettens bevisvurderinger. Av samme grunner bestrides kravet om at motparten skal tilkjennes saksomkostninger etter tvistemålsloven § 177 annet ledd.
Saksøktes prosessfullmektig la under prosedyren ned slik påstand:
Retten skal bemerke:
Både Bellboys og Filmwebs løsninger gjelder et automatisk system for bestillinger fra en bruker (kjøper) til et lokalt tjenestested (selger) ved hjelp av en brukerterminal og en tjenestestedsterminal. Bellboys patent er utferdiget spesielt med tanke på bestilling av hotellrom, men kan like gjerne omfatte bestillinger av for eksempel kinobilletter slik Filmwebs løsning gjør. I begge systemene skjer forbindelsen ved hjelp av en sentral databehandlingsenhet og de aktuelle trekk underveis skjer i hovedsak i samme rekkefølge. Endelig skjer det en automatisk oppdatering i begge systemene.
Fra Filmwebs side er det fremholdt at de kommunikasjonstekniske løsningene i deres Internettbaserte system gjør at patentets begreper "oppsetting", "nedkobling" og "oppsatt forbindelse" hindrer at Filmwebs løsning sammenfaller med patentet. Retten vil til dette bemerke at disse begrepene skriver seg fra såkalt "linjesvitsjet" teknologi fra den tid patentsøknaden ble innlevert, og flere av sakens vitner har gjort det klart for retten at en overgang til Internetts "pakkesvitsjete" teknologi ikke kan hindre patentet i å ha gyldighet, så fremt kommunikasjonene utfører de samme funksjonene. Programsystemene i datamaskinene simulerer begreper som "sesjoner" og "oppkoblethet", og hvorvidt kommunikasjonen bruker Internett eller tradisjonell telefoni kan ikke være avgjørende. Selv vanlig telefontrafikk over lengre distanser sendes i dag "sammen med" andre signaler, og følger således ikke en fast oppkoblet ledningsvei. Retten kan således i all hovedsak vise til de foran refererte anførsler s. 8 fra Bellboy hva gjelder disse spørsmål og kan ikke se at den patenterte ide for en fremgangsmåte og et system slik som beskrevet i patentkrav nr. 1 og nr. 11, er avhengig av hvilken kommunikasjonsløsning som benyttes.
Dernest er det fra Filmwebs side vist til at Bellboys patent gjelder en løsning hvor det skjer en direkte kontakt mellom bruker og tjenestested, mens det i Filmweb sitt system er sentralenheten som kontakter tjenestestedet.
Bellboys patentkrav nr. 1 bokstav e innebærer at en forbindelse skal settes opp automatisk mellom kundens PC og kinoens datasystem "over" den sentrale databehandlingsinnretning som tilsvarer Filmwebs formidlingssystem. I patentkrav nr. 11 er også "over" brukt (side 17, linje 32). I tillegg er ordet "direkte" tatt med i linje 31. Likevel tillater patentet en oversettelsesfunksjon, se side 12, linje 19-35.
Begge parter har fremholdt at de i løpet av en kjøpstransaksjon vil kommunisere både med kunden og kinoen. Den nødvendige kommunikasjon mellom kunden og kinoen skjer ikke direkte i snever forstand, men med formidlerens system (den sentrale databehandlingsinnretning) som initiativtaker, "oppsetter", mellommann, tilrettelegger og "tolk". Forbindelsen mellom kunden og kinoen opprettes derfor automatisk, men forbindelsen er ikke direkte, men via formidlerens system.
Sammenfatningsvis er Filmwebs løsning her sammenfallende med patentet slik det beskrives i eksempelet side 12, men ikke med en direkte forbindelse i snever forstand slik det synes å fremgå av patentkrav nr. 11 og flere andre steder i patentskriftet. Se nærmere de foran refererte anførsler s. 12 fra Filmweb. På den annen side etablerer Filmwebs løsning innholdsmessig sett en teknisk direkte forbindelse. Retten finner uansett ikke grunn til å gå nærmere inn på disse forhold, da det er andre sider ved Bellboys patent som må tillegges avgjørende betydning i saken.
Etter rettens vurdering fremstår det som vesentlig for saken hvordan man skal forstå vilkåret i patentkrav nr. 1 om at det skal skje en "omgående" oppdatering av den sentrale databehandlingsinnretning fra det lokale databehandlingssystem. Etter sin ordlyd er uttrykket "omgående" ikke et teknisk begrep, men et uttrykk som tilkjennegir at oppdateringen må skje fort. Patentkrav nr. 1, linje 27-30 fastsetter at oppdateringen skal skje som følge av den forutgående transaksjon, slik denne er beskrevet i bokstav a til g. I Filmwebs løsning skjer det ingen oppdatering av den sentrale database som er initiert av den enkelte bestilling. I Filmwebs løsning skjer oppdateringen ut fra andre kriterier, nemlig som en periodisk tidsstyrt oppdatering. I hvilken grad oppdateringen av antall ledige seteplasser på den enkelte kino vil fremstå som "omgående" for en bruker av Filmwebs system vil avhenge av lengden på tidsperioden mellom oppdateringer og farten på salget av billetter.
For å fastlegge den nærmere forståelse av patentkrav nr. 1 er det nødvendig å søke veiledning i patentbeskrivelsen, jf § 39 i patentloven. Ut fra beskrivelsen i patentet må "omgående" forstås som et meget strengt krav til hurtigheten av den oppdatering som foretas. Se patentet s. 3, linje 19-22, s. 7 linje 24-36 og s. 13 linje 1-5 hvor det benyttes formuleringer som:
"at en bruker hele tiden vil bli presentert for et reelt tjenestetilbud", "..registrerer den momentane status for vedkommende hotells tjenestetilbud. Databasen i telemarkedssystemet vil derfor til enhver tid være oppdatert,...", "...vil til enhver tid være ajourført med riktig informasjon...".
I Bellboys europeiske patent benyttes formuleringene "immediately" og "sofort". I PCT rapporten benyttes uttrykket "..allow to immediately update..". I Bellboys amerikanske patent er det angitt at de transaksjonsbetingede oppdateringene skal være "...immediately following or being simultaneous.." Selv om det amerikanske patentet kan ha en annen rekkevidde enn det norske, viser formuleringene sett i sammenheng at hurtigheten av den enkelte oppdatering ansees vesentlig for løsningen.
Videre er det i patentbeskrivelsen s. 2 vist til US-PS nr. 4 992 940 (Dworkin) som er et system for å lokalisere eller kjøpe varer og tjenester solgt av en rekke forskjellig selgere. Systemet er basert på søking i en database, og formidler automatisk en ordre til selgeren. Det fremheves i patentbeskrivelsen at: "Systemet formidler ikke en direkte kontakt mellom bruker og tjenestested, og det skjer heller ikke noen sanntidsoppdatering av databasen i tilknytning til en bestilling eller ordre-bekreftelse."
Patentkrav nr. 1 gir ikke nærmere teknisk anvisning på hvordan begrepet "omgående" skal forstås og det er derfor naturlig å søke ytterligere veiledning i søknadskorrespondansen. Dersom patentsøkeren overfor Patentstyret har argumentert for en bestemt forståelse av sitt patent, kan søkeren vanskelig høres med at en annen og videre forståelse skal legges til grunn i en senere inngrepssak. Se Are Stenvik, "Patentrett", 1999, s. 319 og Rt. 1966 s. 1269 (naturbetongdommen). Vurdert ut fra patentbeskrivelsen og søknadskorrespondansen er vilkåret om en "omgående" oppdatering et viktig punkt i Bellboys patent som er helt nødvendig for å skille patentet fra tidligere patenter. Bellboys norske patentfullmektig har i skriv av 31.01.95, s. 2 til Patentstyret bl.a. fremholdt følgende:
"Det kjente system (Dworkin) benytter seg heller ikke av en sanntidsoppdatering i tilknytning til bestillingsregistrering og ordrebekreftelse, men forutsetter at informasjonen oppdateres periodisk. Denne oppdateringen kan skje hos operatøren av systemet, men også ved at leverandørene selv kontakter databasen for oppdatering. Det er imidlertid overhodet ikke angitt at dette skjer i tilknytning til bestilling og ordrebekreftelse og som følge av direkte kontakt mellom bruker og tjenestested. Det fremgår defor klart at det kjente system ikke gir et sanntidsoppdatert bestillingssystem, hvilket som ovenfor nevnt, gjør det uegnet til bruk ved bestilling av tidskriteriespesifiserte tjenester."
Dette er gjentatt i brev av 24.04.97 til Patentstyret hvor det påpekes at man i Dworkins patent ikke finner den fordelaktige momentane oppdatering av databasen når bestillingsbekreftelsen er avgitt og en bruker kan dermed heller ikke være sikker på at tjenestetilbudet som finnes i databasen er reelt. Tilsvarende er det i skriv av 25.11.97 til Patentstyret i forhold til US 5 239 480 (Huegel) fremhevet at oppdateringen i en lokal database på tjenestestedet bevirker en øyeblikkelig oppdatering av den sentrale database.
Man må anta at Bellboys egen avgrensning mot løsninger med en periodisk oppdatering har virket inn på patentmyndighetenes beslutning om å tillate patentering. Det har da i denne sammenheng ikke betydning at andre elementer i motholdene fremviser forskjell.
Viktigheten av en umiddelbar oppdatering utløst av den enkelte transaksjon er fremhevet som avgjørende flere ganger fra Bellboys side. Dette er tatt med i selve patentbeskrivelsen flere steder og i korrespondansen med Patentstyret under søknadsbehandlingen. Tilsvarende er gjort i forbindelse med Bellboys patentering av løsningen i andre land og i forbindelse med PCT rapporten. Formulering "omgående" i patentkrav nr. 1 må forstås på denne bakgrunn. Med dette utgangspunkt omfattes ikke Filmwebs løsning av den fremgangsmåte som er beskrevet i patentkrav nr. 1.
Bellboy har under søknadsbehandlingen og i sin patentbeskrivelse uttrykkelig avgrenset sitt patent mot en løsning med periodisk oppdatering slik Dworkins patent omfatter. Etter rettens oppfatning har Bellboy dermed avskåret seg fra å kunne gjøre gjeldende at den periodiske oppdatering som skjer i Filmwebs system rammes av patentet. Uansett ser retten det etter ovenstående som lite vesentlig hvorvidt Filmwebs løsning ville blitt bruksmessig bedre eller dårligere ved å falle sammen med patentet på dette punktet. Det har heller ikke noen betydning at både Filmweb og Bellboy er enige om at en transaksjonsbetinget oppdatering ikke har noen hensikt siden bare en liten andel av kinobillettene selges på denne måten. Det essensielle må være at det ikke er sammenfall mellom Bellboys patent og Filmwebs system på det avgjørende punktet om den transaksjonsutløste omgående oppdatering.
Anførsel fra Bellboys side konkret knyttet til patentkrav nr. 11 er først fremmet under hovedforhandlingen og spørsmålet om retten burde sette denne ut av betraktning etter tvistemålsloven § 335 har vært oppe. Retten har imidlertid ikke funnet grunn til å treffe slik avgjørelse, idet partene bare har i beskjeden grad berørt forholdet til patentkrav nr. 11 under forhandlingene, anførselen har ikke medført noen nevneverdig forsinkelse og den kan heller ikke føre fram.
Patentkrav nr. 11 angir et system hvorved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan realiseres. Etter patentkravet, s. 17, linje 29-30, skal den sentrale databehandlingsinnretning oppdateres løpende ved henholdsvis registrering av en bestilling, bekreftelse av en bestilling og ved kontinuerlig innlegging av permanent eller flytende tjenesteinformasjon. Patentkrav nr. 11 krever med andre ord at Filmwebs database skal oppdateres to ganger i løpet av en transaksjon, nemlig både ved registrering og ved bekreftelse, noe som ikke skjer i Filmwebs løsning idet oppdateringen skjer periodisk. Formuleringen i patentkrav nr. 11 om at oppdateringen skal skje "løpende" må etter rettens oppfatning i mangel av andre holdepunkter forstås på samme måte som "omgående" i patentkrav nr. 1. Bellboys amerikanske patent kan som kjent i prinsippet ha et annet dekningsområde, men til sammenlikning nevnes at den tilsvarende formulering i patentkrav nr. 11 der er "substantial real time updating of service information". Retten vil etter dette vise til sine vurderinger under patentkrav nr. 1 som også må få anvendelse her.
Det er ikke reist noe ugyldighetssøksmål fra Filmwebs side mot Bellboys patent. Teknikkens stand kan likevel ha betydning for bedømmelsen av patentets verneomfang.
Alle enkeltelementer i Bellboys patent har vært kjent fra før av. Som fremholdt av Filmweb foran omfatter det automatiske hotellreservasjonssystemet omhandlet i US patent, Bexon m.fl., alle trekk ved Bellboys patent unntatt prinsippet om sanntids oppdatering. Etter vitneførselen må det også antas at løsningen med oppdatering "in real time" var kjent fra flybilettbestillingssystemet Amadeus. Løsningen med en periodisk oppdatering var kjent fra Dworkins patent som gjelder et system basert på søking i en database og formidling av en automatisk ordre til selgeren.
Grunntankene som ligger bak Bellboys patent var således fremme lenge før 1993 og oppfinnelseshøyden er derfor lav. For en fagmann ville det ikke være unaturlig å tenke slike tanker som patentet beskriver. Motholdene fra patentbehandlingen gjelder forskjelligartede løsninger, men de tar alle sikte på å løse problemer knyttet til søking og bestilling. Det var derfor nærliggende å kombinere de ulike løsningene med en database som holdes oppdatert.
Patentkravene skal gi en bestemt angivelse av hva som søkes beskyttet ved patentet, jf. patentlovens § 8 annet ledd første punktum. Ut fra teknikkens stand i 1993 og patentets lave oppfinnelseshøyde, er det heller ikke grunn til å gi Bellboys patent noen større rekkevidde (ekvivalent anvendelse) enn hva patentkravene sett i sammenheng med beskrivelsen gir klar og sikker dekning for. Se til sammenlikning Rt. 1997 s. 1749 flg. (Lift up). Dette gjelder selv om partene har tatt sikte på å løse den samme oppgave og løsningene har flere trekk som er felles. Se bl.a. Rt. 1964 s. 1195 og Are Stenvik, "Patenters beskyttelsesomfang", 2001, s. 744.
Det er innlevert omkostningsoppgave fra Bellboys prosessfullmektig på kr 2.521.752,- pluss rettsgebyrer. Oppgaven omfatter m.v.a. på salærene fra 01.07.01. Filmwebs prosessfullmektig har innlevert en omkostningsoppgave på kr 1.065.838,- eksklusive m.v.a., idet Filmweb opplyses å ha fradrag for inngående m.v.a. Begge omkostningsoppgaver omfatter utgiftene med kjæremålssaken. Filmwebs prosessfullmektig har i prosesskriv av 08.07.02 fremmet flere innsigelser mot omkostningsoppgaven fra Bellboys prosessfullmektig. Retten har ved skriv av 24.07.02 gitt prosessfullmektigene en siste frist for eventuelle merknader til den 12.08.02. Det er innkommet ytterligere merknader i prosesskriv etter fristen.
Bellboy har krevd seg tilkjent saksomkostninger etter tvistemålsloven § 177 annet ledd. Etter bestemmelsen kan en part kreve erstatning for skade og ulempe som følge av at motparten utilbørlig har trukket en sak i langdrag eller gjort den utilbørlig vidløftig. Retten er for så vidt enig i at det er uheldig når Filmweb først et par virkedager forut for hovedforhandlingen opplyser at den interne nedtellingsfunksjonen i deres system ikke lenger ble benyttet og at de hadde organisert sin sentrale database på en ny måte. Det hadde også vært ønskelig om Filmweb hadde fremlagt andre opplysninger i saken på et tidligere tidspunkt, for eksempel nærmere teknisk beskrivelse med flyt diagram og om forholdet til I-ticket. Disse opplysningene kan imidlertid ikke sees å ha hatt vesentlig betydning for forhandlingenes omfang og varighet. Vilkårene for erstatning av omkostninger ut fra en utilbørlighetsvurdering etter tvistemålsloven § 177 annet ledd finnes derfor ikke å være til stede.
Bellboy har tapt søksmålet i sin helhet og saksomkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven § 172. I samsvar med hovedregelen i § 172 første ledd tilpliktes Bellboy å erstatte motpartens samlede saksomkostninger. Dette gjelder også omkostningene ved kjæremålssaken, jf tvistemålsloven § 179 første ledd, tredje punktum. Omkostningsoppgaven fra adv. Ringnes legges til grunn og Filmwebs saksomkostninger fastsettes til kr 1.065.838,-. Herav utgjør kr 815.000,- salær til prosessfullmektig, kr 245.838,- salær til sakkyndig vitne og kr 5.000,- utgifter til kopiering.
I tillegg tilpliktes Bellboy å betale rettens omkostninger med gebyrer og utgifter til de sakkyndige meddommerne. Rettens gebyrer utgjør kr 3.600,- for henholdsvis søksmålet og kjæremålet til lagmannsretten, d.v.s. samlet kr 7.200,-. Utgiftene til de sakkyndige meddommerne er fastsatt etter gjeldene satser med 4 lange dager i retten, halvannen dag til domskonferanser og 5 dager til arbeid under saksforberedelse og utferdigelse av dom. Dette utgjør kr 12.400 for hver av meddommerne. I tillegg er beregnet reisekostnader med kr 264,- for hver.
Dommen er enstemmig.
D o m s s l u t n i n g :
Retten hevet
Førsteamanuensis Ola Sveen - Sivilingeniør Rolf Chr. B. Larsen
* * * * *
Dommen kan påankes til Borgarting lagmannsrett. Anken må erklæres direkte for Oslo tingrett innen 1 - en - måned fra dommen er forkynt.
Ankeerklæringen må være underskrevet eller medunderskrevet av en advokat. Den ankende part kan også henvende seg til rettens kontor og få ankeerklæringen nedtegnet og undertegnet der.
Samtidig med ankeerklæringen må den ankende part innbetale ankegebyr, som er 24 ganger rettsgebyret. Dersom hovedforhandlingen har vart i mer enn en dag, påløper ytterligere gebyr. Pr. 01.01.2002 utgjør ankegebyret for en dags hovedforhandling 16 080 kroner.