På innsiden: Monopol på data
Stadig mer offentlig informasjon gjøres
tilgjengelig elektronisk, men du må ha det riktige it-utstyret for å
få noen glede av det.
Tenk om Telenor bestemte at på Telenors nett skulle det kun gå an å benytte telefoner fra én bestemt leverandør, for eksempel Nokia. Eller at veimyndighetene bestemte at på norske veier er det kun lov å kjøre Volvo. Nokså utenkelig, men likevel ikke så langt unna den virkeligheten som møter den som vil hente offentlig informasjon elektronisk. For å få tilgang på mange typer informasjon må du ha kjøpt datautstyr fra én bestemt leverandør.
For eksempel må alle statlig ansatte som vil benytte seg av elektronisk reiseregning ha operativsystemet Microsoft Windows, og endel av Statistisk sentralbyrås tabeller kan bare leses av den som bruker Microsoft-programmet Excel. Nylig har Skatteetaten, Brønnøysund-registrene og Statistisk sentralbyrå inngått en samarbeidsavtale med Microsoft om utvikling av en internettbasert løsning for innrapportering av data fra næringslivet. Trolig vil bedriftene bli tvunget til å kjøpe Microsoft-produkter, hvis de ikke allerede har det.
Dette skjer til tross for at arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman har sett seg lei på Microsofts monopollignende stilling i forvaltningen. I sommer sa han opp rammeavtalen med programvaregiganten, og denne måneden utløper avtalen. Normans hensikt med å frigjøre seg fra nesten-monopolistens grep er å skape større konkurranse og over tid få ned prisene.
Oppsigelsen av avtalen har skapt bølger i forvaltningen. På kort sikt vil staten få merkostnader, og mange mener dette er helt unødvendig når nesten alle har Microsoft-produkter likevel.
It-forsker Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo ønsker også at det offentlige skal fri seg fra Microsofts grep. I tillegg mener han at det er svært betenkelig at offentlig informasjon legges ut i lukkede, lisensbelagte formater, som Microsoft-produktene er. I stedet må Norman og hans regjeringskolleger sørge for at all offentlig informasjon legges ut i en form som gjør den tilgjengelig for alle, uavhengig av it-utstyr, mener Hannemyr.
På et seminar i regi av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening nylig, foreslo han en lovendring som skal sikre at offentlig informasjon utveksles og lagres i åpne, publiserte formater, der kildekoden er tilgjengelig og kan etterprøves av alle.
Poenget er at det offentlige ikke skal bli «Microsoft-slaver», som risikerer å miste retten til å bruke programvaren og dermed tilgangen på sine egne data. Ikke minst i forbindelse med lagring av offentlige data, kan det være problematisk å være avhengig av lisensbelagt programvare fra én leverandør. Skrekkscenariet er at leverandøren går konkurs, og når den siste maskin som var i stand til å kjøre den foreldede programvaren er sendt til skrap, er dataene tapt for alltid.
Hannemyr og flere av deltagerne på seminaret rettet kraftig skyts mot Microsoft. Professor Børre Ludvigsen ved Høgskolen i Østfold beskrev «the evil empire» under Microsoft, der man må være Microsoft-kunde for å få betalt regninger, få kjørecomputeren til å virke eller få lest av strømmåleren. I likhet med de fleste andre deltagerne er han svoren tilhenger av åpen programvare, som Linux.
Det er kanskje ikke så rart at it-ekspertene angriper Microsoft, men egentlig gjør programvaregiganten bare det man kan vente av en kommersiell aktør. Man kan ikke kritisere Microsoft for å ta det markedet som byr seg – noe annet ville vært uakseptabelt overfor eierne.
Mer forståelig er det at mange it-brukere ikke vil finne seg i at de skal være nødt til å kjøpe Microsoft-produkter for å få tilgang til for eksempel de kommunale byggeforskriftene, eller for å få lest offentlige dokumenter. Men det er ikke Microsoft som har skapt monopolet, det har innkjøperne og it-brukerne selv sørget for, og det er de som kan bryte det opp igjen.
Hege Larsen er journalist i næringslivsredaksjonen i Dagens Næringsliv.