Logo

Tiltak mot ulovlig fildeling

Forslag om å lovfeste adgang til å gi ISPer pålegg om “DNS blokkering” ligger nå på bordet, både i USA og i Norge. I USA heter forslagene “Stop Online Piracy Act” (SOPA) og “Protect IP Act” (PIPA), og det vekker betydelig strid. I Norge heter det: “Endringer i åndsverkloven (tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)” – og nesten ingen bryr seg.

Forslagene om blokkering er særlig rettet inn for å ramme nettsteder som rent fysisk befinner seg utenfor landets grenser, og som derfor ikke kan rammes direkte av lokal rett. Forslagene tar sikte på å ramme disse nettstedene indirekte, gjennom å gi hjemmel for at staten kan pålegge internettleverandører (ISPer) å sperre tilgangen til disse nettstedene for sine brukere.

Det amerikanske forslaget har fått bred medieomtale. Det finnes i to versjoner. Første versjon ble introdusert i senatet den 12. mai 2011 som “PROTECT IP act”, (Preventing Real Online Threats to Economic Creativity and Theft of Intellectual Property Act) eller PIPA. Den 26. oktober ble så en revidert versjon, under navnet “The Stop Online Piracy Act” eller SOPA, introdusert i kongressen. Begge forslagene er møtt med massiv motstand fra ytringsfrihetsforkjempere og digitale aktivister, og med like massiv støtte fra opphavsrettbransjen. Her er et lite utvalg av de kommentarene som ligger ute på nettet: EFF.org, FamePolitics.com, ArsTechnica.com, CNet.com.

Det amerikanske lovforslaget inneholder en del flere elementer enn DNS-blokkering. Det foreslås blant at eiere av søkemotorer kan pålegges å fjerne bestemte nettsteder fra søkeindeksene sine (Google gjør allerede dette i Kina, for å etterleve lokal kinesisk lovgiving). Det foreslås også at betalingsformidlere kan pålegges å ikke formidle betaling til bestemte nettsteder (Visa, Mastercard og Paypal gjør allerede dette i forhold til Wikileaks, offisellt uten å ha fått et slikt pålegg fra amerikanske myndigheter.) Videre kan annonseformidlere pålegges ikke å formidle annonser til blokkerte nettsteder. Men denne artikkelen tar bare for seg DNS-blokkering.

De siste dagene har jeg begynt å få en del spørsmål fra journalister som lurer på om hva dette egentlig handler om, og ikke minst om det faktisk er mulig å “blokkere Internett”.

Svaret på dette siste spørsmålet er et betinget “tja”. En DNS-blokkering vil selvsagt ikke fjerne et nettsted. Men det vil gjøre det litt vanskeligere for kunder av en ISP som DNS-blokkerer et nettsted å komme i kontakt med nettstedet. Selv om en slik blokkering kan forseres av teknisk kyndige personer, så vil ikke minst signaleffekten av en blokkering være betydelig. Jeg ser på blokkering som noe tilsvarende et «rødt lys» i trafikken. Det er som kjent mulig å kjøre på rødt, men det røde lyset lyset gir et signal fra myndighetene om at dette er noe man ikke bør gjøre.

Men man bør få med seg at en slik blokkering verken er særlig eksotisk eller særlig ny. Faktisk er denne typen blokkering er allerede lovfestet i Danmark, jf. kjennelser fra henholdsvis København Byret av 25. oktober 2006 og Højesteret av 27. mai 2010, rettet mot hhv. Allofmp3.com og The Pirate Bay, som pålegger danske ISPer å blokkere tilgangen til disse nettstedene.

Norge har praktisert DNS-blokkering siden 2004, i form av Kripos' såkalte barnepornofilter (CSAADFChild Sexual Abuse Anti Distribution Filter). Det er ikke noe teknisk i veien for å bruke et tilsvarende filter for å blokkere tilgangen til nettsteder som medvirker til andre typer lovbrudd, som for eksempel opphavsrettskrenkelser. Dette har allerede vært foreslått en gang, av et mindretall av Datakrimutvalget (NOU 2007:2), men forslaget ble den gang ikke fulgt opp av Stortinget.

Nå er altså forslaget om DNS-blokkering fremmet på nytt, gjennom Regjeringens høringsnotat: “Endringer i åndsverkloven (tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)”, som kan lastes ned fra regjeringen.no. Teknologien og metodene som tenkes brukt er utførlig beskrevet, se særlig avsnitt 3.1.3.

Min personlige oppfatning er at dette ikke nødvendigvis er en dårlig ide. Selvsagt må visse garantier som sikrer mot misbruk på plass. Proposjonalitetsprinsippet, slik det er uttrykt i den Europeiske Mennskerettskonvensjonen artikkel 10, må også ivaretas på en tilfredsstillende måte. Et slikt propesjonalitetsprinsipp vil kunne sikre at nettsteder som driver journalistisk virksomhet, som Wikileaks, ikke vil kunne blokkeres med henvisning til at de bryter noens opphavsrett, mens nettsteder som har som sin hovedvirksomhet å tilrettelegge for gratis distribusjon av nøyaktig de samme ytringer (typisk: populære spillefilmer og musikkspor) som man finner i en rekke andre kanaler mot betaling, vil kunne rammes. Det er viktig at et såpass drastisk vedtak som pålegg om blokkering er, fattes av domstolene og ikke av et administrativt organ, at det gis adgang til kontradiksjon, og ikke minst: At det er nettstedet/søkemotoren (og ikke en ISP) som blir å anse som motparten i saken.

Jeg er selvsagt klar over at søkemotorer som lar brukere lete etter filer som er tilgjengelig for deling via Internett formidler tilgang til en salig blanding av sjangre og materiale, og at man vha. såkalte fildelingsnettsteder kan finne høyst lovlige Linux-distribusjoner og like ulovlige piratkopier av de siste Hollywood-filmene. (Organisasjonen EFN påstår i sin høringsuttalelse om forslaget om DNS-blokkering at nettsteder som The Pirate Bay er nødvendig for å distribuere kritiske dokumentarer som The yes men fix the world, men dette er bokstavelig talt bare tull – EFN har tatt en parodi fra The Yes Men som blodig alvor.) En lovendring som gir hjemmel for pålegg om blokkering vil derfor også ha den effekten at søkemotorer, enten de nå heter The Pirate Bay eller Google, må utvise litt større redaksjonelt skjønn mht. hva de inntar i indeksene sine. At de tvinges til dette, ser jeg ikke som noe spesielt stort problem i forhold til ytringsfriheten. Ytringsfriheten i Vesten hadde tross alt akseptable kår, også før nettets søkemotorer dukket opp.

Forøvrig er min oppfordring til norske journalister som ønsker å følge opp det amerikanske lovforslaget “The Stop Online Piracy Act”, er å også ta en kikk på Kulturdepartementets høringsnotat. Det er ikke alltid det er nødvendig å se til USA for å finne noe å skrive om, og vi bør kunne ta debatten om DNS-blokkering også her hjemme på berget.

Comments

Jeg vet ikke om jeg forstod deg riktig her Gisle.

Mener du at et nettsted som legger forholdene til rette for å spre informasjon som omhandles av åndsverksloven (i Norge) skal behandles annerledes om de tar betalt for denne "tjenesten" eller ikke? Slik vel Pirate Bay tar betalt, enten direkte eller via reklame mens andre nettesteder av mer ideologisk art som sprer eller deler med seg informasjon uten opphavsmannens rett men uten noen form for betaling, direkte eller inndirekte, ikke bør rammes av samme DNS blokkering?

Mulig jeg misforstod litt her men min mening er at all deling av tredjeparts åndsverk, dersom det ikke finnes en skriftlig avtale eller opphavsmannen har frigjort verket, bør rammes av samme lov enten det er gratis eller betalt. Men som du sier, det må bestemmes av en domstol i rettstaten.

Men på en annen side så foregår det hele tiden. Det legges linker til allerede copyright beskyttet innhold overalt og sånn sett er det vel ikke så enkelt å stoppe spredningen av beskyttet verk. Ser man det i det perspektivet så vil det vel ikke være så lett å kontrollere eller stoppe.

Dette var bare noen tanker jeg fikk en sen høstkveld på et hotellrom et sted i Norge :-)

For å presisere. Hvorvidt nettstedet tar seg betalt eller ikke bør ikke bety noe fra eller til mht. avgjørelse om DNS-blokkering. Men hvorvidt nettstedet fyller en journalistisk oppgave som er viktig for samfunnsdebatten bør tillegges stor vekt. Både USA, Scientologikirken, og private selskaper bruker ofte “opphavsrett” som skalkeskjul for å kneble viktig journalistisk arbeide. Skal DNS-blokkering overhode vurderes, må det på plass en del rettsikkerhetsgarantier som avskjærer denne typen misbruk.

Jeg vil bruke TPB vs. Wikileaks som eksempel. På TPB finner man filmer med copyright “Pixar”, etc. man finner en masse andre steder (inklusive i butikken). På Wikileaks finner man dokumenter med copyright tilhørende “USA” som ikke er tilgjengelig noe annet sted (i alle fall ikke før Wikileaks gjør dem tilgjengelig).

Jeg mener det fra et ytringsfrihetsperspektiv er forholdsvis uproblematisk å blokkere TPB (siden størsteparten av ytringene som er tilgjengelig via TPB også er tilgjengelig mange andre steder), men det fra et ytringsfrihetsperspektiv vil være problematisk å blokkere Wikileaks.

Men dette er langt fra enkelt. Virksomheten til Wikileaks er viktig fra et ytringsfrihetsperspektiv, men den kan også være problematisk sett fra et personvernperspektiv. Det er derfor det er så viktig at det er en domstol som tar stilling til spørsmålet om blokkering, og at domstolen, når den fatter sin beslutning, balanserer ulike viktige prinsipper i Den europeiske menneskerettskonvensjon, inklusive prinsippet om personvern (art. 8) og prinsippet om ytringsfrihet (art. 10).

Ja jeg skjønner hva du mener.

Om jeg forstår deg rett. Wikileaks driver "undersøkende journalistikk"… kanskje ikke rette begrepet, men de oppsøker informasjon som er sperret for offentligheten og offentligjør denne. Det er jo kjernen i hele dens virksomhet. Mens TBA legger ut matriell som allikevel er tilgjengelig men som det må betales for, og de gjør den tilgjengelig for nedlastning. Så det vil være en forskjell når man legger ut matriell som ikke er offentlig (gradert eller av annen grunn begrenset world wide offentlighet) enn om man kun legger ut ting som allerede er tilgjengelig andre steder men da i betalings versjon.

Men da utifra et ytringsfirhetsperspektiv som du sier.

Ja, om man kun begrenser det til det perskektivet så er jeg enig med deg Gisle.

Men opphavsrett er vel egentlig så mye mer enn kun å begrense bruk av matriale. Det har jo også ofte en økonomisk side, et produkt som er laget for salg og inntjening, og det er vel der TPB gjør sin urett i å frata opphavsmenn sin rett til kompensasjon ?
Så sammenligningen mellom Wikileaks og TPB, om vi prater om DNS blokkering er vel ikke helt rettferdig ved at man bare ser det utifra ytringsfrihetsperspektivet?

TPA bør vel også blokkeres utifra at den fratar opphavsmenn rett til økonomisk kompensasjon. Wikileaks rammes ikke av dette og så sånn sett vil kun ytringsfrihetsperspektivet kunne ramme dem.

Men er det nå riktig at all form for offentligjøring er bra?

Er vi tjent med å ha et pip åpent samfunn?

Vil det tjene verdens bekjempelse av terrorisme og undertrykning?

Ja jeg syns det er riktig at noe at det som er lagt ut ser dagens lys men kanskje ikke alt. Og hvem sitter da med nøkkelen til hva som skal publiseres på Wikileads og kan den nøkkelen misbrukes slik at prosjekten tjener mot sin hensikt ?
Den har voldsom makt den som – eventuelt – sitter med retten til å bestemme hvilke av de ikke-offentlige dokumentene som skal legges ut på Wikileads og ikke.

Regulering struper nyskaping

Hei Gisle Hannemyr,
Inspirert av ditt innlegg har jeg skrevet et innlegg for bloggen til NITH.

jeg har ikke lest det norske lovforslaget. det bør jeg nok. i utgangspunktet vil jeg håpe det har et langt større fokus på rettssikkerhet enn de amerikanske.

det som skremmer meg angående det jeg har lest om de amerikanske forslagene er at de åpner for at den som føler seg krenket kan forlange å få et nettsted avstengt fra annonsører og betalingsformidlere med 5 dagers varsel uten noen dom, og uten noen bevisplikt. dersom den som blir avstengt på denne måten vil protestere innen disse 5 dagene må vedkommende nettsted akseptere at saken skal undelegges amerikansk jurisdiksjon. så vidt jeg forstår ligger det heller ikke noen reaksjoner mot misbruk inne i lovforslaget. hvordan et nettsted utenfor usa skal kunne gå fram for å forlange erstatning for falsk/fiktiv anklage er derfor et veldig åpent spørsmål.

man vet jo at amerikanske filmstudio allerede har bot'er som sender ut automatiserte 'cease and desist'-ordre til nettsteder basert på søk i søkemotorer. dette gjøres uten noen manuell inngripen for å verifisere at filene de finner virkelig har innhold som er dekket av copyright. det er opp til nettstedet å bevise at filene det refereres til ikke er copyright-brudd. vil en oppgradering til heftigere og mer virkningsfullt skyts gjøre at filmindustrien blir mer forsiktig med bruken? jeg tror ikke det. så lenge det ikke kan slå tilbake tenker jeg vi vil se mange feilaktige anklager. slike falske anklager vil nå få mye større virkning for den innklagede.

for å få noen avskåret fra DNS virker det som om selv de amerikanske forslagene forlanger innblanding fra rettsapparatet.

Til Petter E , angående økonomisk kompensasjon

Selv om du addresserer spørsmålet ditt til Hannemyr, tar jeg meg friheten til å skyte inn her. Du sier:

"(…) og det er vel der TPB gjør sin urett i å frata opphavsmenn sin rett til kompensasjon"

Dette er i beste fall upresist. TPB, og andre nettsider som bidrar til piratkopiering, fratar ikke opphavsmenn sin RETT til kompensasjon. De fratar dem kanskje en potensiell mulighet til ØKT kompensasjon, men at en film eller musikklåt ligger tilgjengelig på TPB hindrer ikke meg å kjøpe den på iTunes eller i andre betalkanaler. Det kan virke som du likestiller kopiering med tyveri morsom illustrasjonsvideo: Copying Is Not Theft).

Herodes Falsk hadde 5. januar en fantasisk kronikk i Aftenposten som oppsummerer mine tanker om hvordan denne kampen burde vært kjempet: Forlag i fosterstilling. Jeg er nemlig også helt med på at kreative sjeler skal få betalt for sine åndsverk dersom de ønsker det, men man trenger ikke oppnå null piratkopiering på verdensbasis for å lykkes med dette. Det er like meningsløst som det er umulig.

Add new comment

Image CAPTCHA