Logo

En øreauksjon er et lotteri

Jeg kom forleden over et oppslag fra bloggeren Øystein Jakobsen: Bidit.eu svindler oss med statens velsignelse, om såkalte «øreauksjoner» på nettet. Dette er en ny form for lotteri som går som en farsott på nettet. Den ser ut til å generere enorme inntekter for de som står bak – noe som dessverre også innebærer at spilerene taper et tilsvarende beløp. I artikkelen forteller han om en 6000 kroners mobiltelefon som koster spillerne nesten en halv million kroner!

Han har klaget lotteriet inn for Forbrukerombudet (som har videresendt klagen til Lotteritilsynet). Lotteritilsynet ender opp med å avvise klagen med henvisning til en uttalelse fra Kirke og Kulturdepartementet, som i korthet går ut på at «øreauksjoner» ikke er å anse som lotteri. Men selvsagt har Øystein Jakobsen rett i at dette er et lotteri, og ingen auksjon.

En «øreauksjon» har bare en overfladisk likhet med en vanlig auksjon.

Spillet minner om en auksjon på den måten at det handler om å «by» på en eller annen gjenstand. Hvert «bud» øker prisen på gjenstanden med et lite beløp, typisk 10 øre (derav navnet «øreauksjon»). Auksjonen har ikke noe fast sluttidspunkt. Det skjer en nedtelling, men hver gang noen legger inn et bud legges det ett minutt til telleren, og auksjonen starter på nytt. Den som har lagt inn siste «bud» når telleren når null, vinner retten til å kjøpe gjenstanden for «budprisen».

Til forskjell fra en regulær auksjon koster det å by i en «øreauksjon». Hvert «bud» på 10 øre koster typisk 10 kroner stykket. Dette beløpet må betales enten man får tilslaget eller ikke. Det er derfor dette ikke er noen auksjon, men ett lotteri der loddene altså koster 10 kroner stykket. Men til forskjell fra et vanlig lotteri er det ingen grense på hvor mange lodd man kan selge. Man selger lodd så lenge noen vil kjøpe, og alle lodd som selges, bortsett fra det aller siste, er taperlodd!

Det ligger også et fiffig psykologisk element at «budene» koster 100 ganger så mye som det et «bud» øker «salgsprisen» med. I reklamen for disse spillene hevdes det kostbare produkter blir solgt for småpenger. Men man må gange den såkalte «salgsprisen» med 100 for å se hva produktet virkelig koster spillerene. Er «salgsprisen» 600 kroner er altså den reelle prisen som betales 60 tusen kroner!

Kirke og Kulturdepartementet later til å tro at det er snakk om et ferdighetsspill, ikke noe lotteri. Men det er absolutt ingen ferdigheter involvert i dette. Det sier seg selv at auksjonen vil avslutte på et eller annet tidspunkt. Men akkurat når det skjer er umulig å forutsi. Om man plasserer sitt bud i det som viser seg å bli den siste budrunden vil bero på ren flaks, og intet annet. Derfor er dette et lotteri, og burde vært stoppet med hjemmel i lotteriloven

Nå har altså departementet valgt å tillate det. Men dette er et lotteri man absolutt ikke bør ta lodd i. Siden spillet er lagt opp slik at nesten alle lodd som selges er taperlodd, er dette et lotteri der vinnersjansene er mikroskopiske. Sats heller på tipping, der vil du i gjennomsnitt bare tape halvparten av innsatsen.

Add new comment

Image CAPTCHA