Logo

Opprører med kontrollbehov

Walter Isaacson: Steve Jobs; Simon &: Schuster 2011; NOK 399; (23 × 16 cm, 656 sider).

(Bestill boken hos: Amazon.com - US, Amazon.co.uk - UK, Bokkilden.no - NO.)

Steve Jobs fortjenester og feil var begge av ekstraordinært format, og får omtrent like mye plass i en ryddig, distansert og leseverdig biografi.

Rett etter Steve Jobs alt for tidlige død 5. oktober ble jeg intervjuet av diverse journalister om arven etter Jobs. «Hvordan vil det gå med Apple etter Jobs?» var et av spørsmålene som gikk igjen. Mitt svar var at jeg trodde det ville gå bra: «Apple er ikke et enmannsverk», sa jeg, «og Jobs har sørget for å ha på plass et team som er lik ham selv, og som vil makte å føre arven videre i Steve Jobs’ ånd».

Nå har jeg lest Walter Isaacsons 656 sider lange biografi om Steve Jobs. Og en ting sitter igjen etter lesingen. Det finnes neppe noen annen person i verden som er som Steve Jobs.

Adoptert

Det finnes mange biografier om Steve Jobs, men Isaacsons er skrevet på oppfordring fra mannen selv. Det har gitt Isaacson unik tilgang, inklusive mer enn førti grundige intervjuer med Jobs. Jobs sørget også for å åpne dører slik at Isaacson fikk intervjuet andre viktige personer i Jobs’ liv.

Biografien er tradisjonelt og kronologisk oppbygget, fra fødsel han ble født utenfor ekteskap med syriskfødte Jandali Abulfattah og Joanne Schieble som biologiske foreldre, men ble adoptert av Paul og Clara Jobs umiddelbart etter fødselen) fram til Steve Jobs resignasjon som CEO for Apple på et styremøte den 24. august 2011. Jobs død er imidlertid ikke omtalt.

Lar kildene tale

steve_jobs.png

Isaacsons stil er ryddig, distansert og respektfull. Dette er ingen hagiografi. Jobs fortjenester og feil får omtrent like mye plass, og begge deler er av ekstraordinært format. Jobs blir kreditert med å ha skapt to av det 21. århundres fineste selskaper: Apple og Pixar, og med å ha revolusjonert seks ulike industrier: personlige datamaskiner, animasjonsfilm, musikk, telefoner, brettdatamaskiner og publisering. Men også for å være bøllete, manipulativ, smålig, løgnaktig og egoistisk.

Stilen er nøktern og minimalistisk, akkurat som det Bauhaus-inspirerte designet som Jobs elsket. Isaacson trer diskret i bakgrunnen og lar Steve Jobs selv og folkene omkring ham fortelle sine historier uforstyrret. I innledningen skriver han tankevekkende om hvordan han som biograf må forholde seg til Rashomon-effekten, der ulike førstehåndsvitner forteller helt forskjellige historier.

Løy om honorar

Et eksempel på dette er historie man også finner i Steve Wozniaks selvbiografi iWoz. Den handler om en episode høsten 1975, da Ataris Nolan Bushnell gir Jobs i oppdrag å utvikle et kretskort for et nytt videospill. Honoraret er 700 dollar for en fungerende design, og 100 dollar i bonus for hver krets færre enn femti som behøves. Jobs overtaler Wozniak til å gjøre hele jobben. Avtalen er at de to skal dele honoraret 50/50. Wozniak kommer opp med en konstruksjon med bare 45 kretser. Ifølge Wozniak holdt Jobs tett om bonusen på 500 dollar, og ga Wozinak bare 350 dollar.

I selvbiografien sin skriver Wozniak om den smerten og skuffelsen han føler når han ti år senere fra en tredjepart får høre om bonusen og forstår at Jobs har løyet. Til Isaacson sier han: «Jeg skulle bare ønske at han hadde vært ærlig. Hadde han fortalt meg at han trengte pengene hadde jeg gitt dem til ham. Han var en venn. Du hjelper venner.» Når Isaacson konfronterer Jobs med historien blir han uvanlig stille og nølende. Han påstår imidlertid at han betalte Wozniak eksakt halvparten av de pengene han selv mottok.

Labil eller personlighetsforstyrret?

Jobs framstår i biografien som labil og bipolar. Ting var enten «skitt» eller «stort», aldri noe midt i mellom. Han kan den ene uken skjelle ut en underordnet for at en løsning som ubrukelig, og neste uke presentere den samme løsningen som sin egen idé. Får han motstand, reagerer han med tårer, raseri og utskjelling. Han forlanger sympati og forståelse, samtidig som han ofte verken viser empati eller forståelse for andres følelser. Han bruker uten skrupler andre mennesker for å oppnå sine mål.

Tina Redse, som hadde et seksårig forhold til Jobs fra 1985 til 1991, og som til slutt takket nei til hans frieri, mener at Jobs adferd bare kan forklares med det som i psykiatrien kalles en «narsissistisk personlighetsforstyrrelse».

Jobs framstår i biografien som labil og bipolar.

Evig opprører

Det framgår av biografien at Jobs helt til det siste ser på seg selv som en opprører og en revolusjonær. Hans åndelige utgangspunkt er hippie-bevegelsen. I nesten et år reiser han rundt i India på jakt etter åndelig frelse. Han gjør ingen hemmelighet av at han har sans for forbudte narkotiske stoffer, som marihuana og LSD.

Han identifiserer seg med hackere, og hans første prosjekt sammen med Wozniak hadde vært å designe og selge såkalte «blåbokser» som utnyttet den omstendighet at hackere hadde funnet ut av tonesignaleringen som ble benyttet til å styre telefonselskapets AT&Ts nett. Ved hjelp av slike blåbokser kunne man dermed ringe gratis over hele verden.

Til lanseringen av Macintosh i januar 1984 kontaktet han regissøren Ridley Scott for å få laget en lanseringsvideo som hadde opprør som tema. Videoen henspiller George Orwells dystrotopiske roman 1984, og viser et dystert samfunn i grått der mennesker med barberte hoder i fangedrakter lytter apatisk til en Storebror-aktig person som på en gigantisk, blå videoskjerm snakker om at verden skal forenes under «Information Purification Directives». Med tankepolitiet i hælene knuser en ung kvinnelig atlet videoskjermen og bildet av Storebror forsvinner i røyk. Deretter ruller teksten «On Januar 24th, Apple Computer will introduce Macintosh. And you'll see why 1984 won't be like “1984”.»

Isaacson bemerker tørt at 1984 også er året da Jobs for alvor i praksis skiller lag med de alternative idealene som hadde satt sitt preg på Apple i de første årene. Macintosh var ingen hacker-maskin. Den var overpriset og med for lite datakraft, den hadde ingen ekspansjonsporter, og man trengte spesialverktøy for å åpne boksen for å komme til kretsene. Macintosh, med andre ord, var et lukket og kontrollert system. En maskin som kunne ha vært designet av Storebror.

Galskapen som endrer verden

Isaacsons biografi om Steve Jobs inneholder så mange dramatiske opp- og nedturer at hadde det vært snakk om en roman ville ingen trodd på den, fra utstøtelsen fra Apple i 1985, via fiaskoen med NeXT, suksessen med Pixar, restaurasjon til Apple i 1996, og fram til når Apple er verdens mest verdifulle selskap 9. august 2011.

Dramatisk er også fortellingen om hans mange manier og oppheng, om hans rivalisering og samarbeide med Bill Gates, og ikke minst om hans problematiske forhold til egne barn og til kvinner.

Uansett hva slags forhold man har til Steve Jobs og mitt var i utgangspunktet kjølig distanse så er denne boken fasinerende lesning om en helt ekstraordinær fyr og hvordan han mot alle odds klarte å gjennomføre det han hadde som forsett: Å være gal nok til å endre verden.

Først publisert i Morgenbladet 101(43) 5.-10. oktober 2011, s. 41.

Add new comment

Image CAPTCHA