[tilbakemelding] [Gisle Hannemyrs hjemmeside] [opp] [forrige] [neste]

TERROR I VÅR TID

Ofres personvernet i kampen mot terrorisme?

av Gisle Hannemyr

Det er utvilsomt mange lærdommer man kan trekke av de grufulle terroraksjonene som rammet New York og Washington DC tirsdag den 11. september 2001. En av dem er at massiv og automatisert elektronisk overvåkning kan ikke beskytte oss mot internasjonal terror.

Vi lever i en tid da kloden er tett forbundet med kommunikasjonsnettverk. Disse nettverkene bidrar til å oppheve følelsen av tid og rom, og de sørger for at dårlige nyheter reiser raskt.

Litt over klokka femten den 11. september 2001 fikk jeg en epost-melding om at USA var under terrorangrep. Selvmordspiloter hadde krasjet to fly inn i World Trade Center i New York. Jeg skrudde på fjernsynet og CNN tidsnok til å få med meg direktesendte bilder av at bygningene raste sammen, meldingene om at Pentagon var under angrep, og at et fjerde kapret passasjerfly hadde styrtet utenfor Pittsburgh.

Når dette skrives er det fortsatt ikke bevist hvem som står bak ugjerningen, men de fleste sporene peker i retning av Osama bin Laden, en muslimsk fundamentalist som sammen med en trofast bande geriljakrigere holder til dypt inne i den Afghanske fjellheimen, i et land som teknologisk og politisk fortsatt befinner seg i middelalderen og der den regjerende Taliban-bevegelsen har forbudt både fjernsyn og Internett.

I så fall er kontrasten stor til Ford Mead i Maryland, der amerikanske NSA (National Security Agency) har plassert det som sannsynligvis er verdens største samling av superdatamaskiner. Datamaskinene i Fort Mead benytter såkalt «kunstig intelligens» til å analysere telekommunikasjonstrafikk som samles inn over hele verden ved hjelp av et nettverk som kalles for Echelon. Dette suppleres av et tilsvarende system for overvåkning av telekommunikasjon internt i USA (Carnivore).

Men til tross for at eksperter mener at mer enn hundre personer sto bak planleggingen og gjennomføringen av terrorhandlingene, og til tross for at aksjonen sannsynligvis må ha vært under planlegging mer enn et år i forveien, så klarte altså ikke disse systemene fange opp hva som var i ferd med å skje, lang mindre å forhindre tragedien. Karakteristisk er en uttalelse fra ett sentralt plassert medlem av USAs nasjonale sikkerhetsråd i Washington Post dagen etter aksjonen: «Vi vet ingenting. Vi sitter også og følger med på CNN.»

Tragedien i USA dreier seg om en svikt på mange nivåer. Ikke minst dreier den seg om en massiv etterretningsmessig svikt.

Terroren i USA synliggjorde svikt på mange nivåer, og ikke minst dreier den seg om en massiv etterretningsmessig svikt. Det er åpenbart at amerikansk etterretning i stadig økende grad har forlatt tradisjonelt intelligens-håndverk, som sårbarhetsanalyser, analyse av åpne kilder, og målrettet overvåkning, og erstattet disse tilnærmingene med en massiv og blind informasjonsinnsamling der vi alle er like mye potensielle terrorister som må finne oss i å få vårt privatliv kartlagt og registrert. Men bare en liten del av etterretningsarbeide dreier seg om å samle data. Vel så viktig er den delen av etterretningsarbeidet som går ut på å forstå fiendens tankegang, kjenne samfunnets sårbarhet, og å forutse, forhindre og avlede angrep. Men dette ser det ut som man har glemt, og i stedet har vi fått massive elektroniske systemer, der overvåkning av alt og alle har blitt et mål i seg selv. Derfor har NSAs anslagsvis 130000 ansatte til å passe på sine superdatamaskiner - i håp om at disse maskinene skal klare å få noe fornuftig ut av eposten fra deg og meg. Samtidig har ingen tilsynelatende tenkt på å bruke en krone på å lage en sikkerhetsanalyse av hva utilstrekkelig innsjekkingskontroll og usikrede cockpit-dører kan innebære av konsekvenser.

Svikten til amerikansk etterretning har allerede resultert i krav om mer etterretning.

Svikten til amerikansk etterretning har allerede resultert i krav om mer etterretning. Og det ironiske er at de som så langt har feilet, nå bruker sin egen svikt som påskudd til å ta fra oss enda mer av vårt privatliv, personvern og sivile rettigheter. Etterretningsorganisasjonene både i USA og i Norge ber om utvidet adgang til overvåking og avlytting av vanlige borgere: Det er igjen snakk om å legge restriksjoner på bruk av kryptering. Det foreslås at det settes opp overvåkningskameraer med programvare som automatisk gjenkjenning ansikter. Et av de mer ekstreme forslag er at vi alle pålegges å bære med oss et elektroniske id-kort som gjør det mulig for myndighetene å kunne følge våre bevegelser i detalj.

Kort sagt, det er grunn til å frykte at denne tragedien kommer til å bli brukt som påskudd til å få politisk aksept for hele ønskelista til de mest overvåkningskåte elementene i politi og etterretning - tiltak som dessverre ikke vil bidra til å forhindre gjentagelser av denne typen terrorisme, men som i stedet vil uthule de sivile rettighetene til oss som er ganske alminnelige, og stort sett lovlydige, borgere.

Dersom motivet bak den blodige tirsdagen var å ødelegge vårt demokrati, er det dessverre mye som tyder på at de er på vei til å lykkes.


Creative Commons License Først publisert i: PC World Norge, nr. 11, 2001, s. 14.
Copyright © 2001 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert. Dette verket er tilgjengelig under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Lisens.


[Engelsk innholdsfortegnelse] [Norsk innholdsfortegnelse]
[tilbakemelding] [Gisle Hannemyrs hjemmeside] [opp] [forrige] [neste]