TRENDER VED ET NYTT TUSENÅR

Hvordan vil vår hverdag bli i et nytt årtusen?

Teknologien er drivkraften i den nye økonomien. I det tredje tusenåret vil slike ting som ny forståelse av arvemateriale og det menneskelige DNA blant annet skape en bio-industri som vil kunne utvikle sikrere og mer effektive medisiner til langt lavere kostnader enn dagens prøving og feiling. Romfartsteknologien vil gjøre det mulig å bygge fabrikker i verdensrommet, der vektløshet og billig energi vil være utgangspunktet for materialer med egenskaper vi i dag ikke en gang klarer å forestille oss. Og ved hjelp av nanoteknologi vil det kunne produseres ørsmå maskiner i sin tur vil kunne konstruere alle mulige slags gjenstander og materialer basert på molekylære byggeklosser.

De to første enhetene som vil smelte sammen vil ikke være PCen og TVen slik det så lenge har blitt påstått. Det vil være lommeboken og mobiltelefonen.

Bio-, romfarts- og nanoteknologi vil, hver på sitt vis, gi opphav til helt nye industrier, infrastrukturer og inntektsstrømmer. Det vil utvilsomt også skje med informasjonsteknologi, som fortsatt bare er i sin spede begynnelse. Men informasjonsteknologi kommer, kanskje i sterkere grad enn noen av disse andre teknologiene, til å spille en viktig og synlig rolle i hverdagslivet i den nærmeste framtid. I dagens spalte reflekteres det over fem stikkord som jeg tror vil være de viktigste trendsetterene for livet i det tidlige 21. århundre:

1. E-økonomi

Økonomien er det første store samfunnsområdet som kommer til å bli tvers i gjennom elektronisk. Enten vi skal kjøpe et helt hus eller bare en avis så vil gjøre opp for oss med små mobile enheter vi kan bære med oss på samme måte som vi i dag bærer med oss pengesedler. De første enhetene som vil smelte sammen under det lett forslitte begrepet «konvergens» vil ikke være PCen og TVen, de vil være lommeboken og mobiltelefonen.

2. Digital allemannsrett

På samme måte som praktisk talt samtlige norske borgere er garantert tilgang til essensielle infrastrukturer som vei, vann, og elektrisk strøm vil det allerede tidlig i det 21. århundre være akseptert at borgerne har en tilsvarende rett til aksess til digitale bredbåndstjenester. Ved siden av at det finnes soleklare samfunnsmessige (og forretningsmessige) gevinster i å innføre bredbåndsteknologi innenfor en rekke samfunnssektorer (eksempelvis almenkringkasting, medisin, eldreomsorg, undervisning, bibliotek og offentlig informasjon), så vil en slik bredbåndsinfrastruktur også stimulere kommersielle aktører på ulike områder (eksempelvis handel, media, finansielle tjenester) til skape nye produkter og nye og bedre digitale tjenester.

3. Den forsvunne datamaskin

Datamaskinen slik vi kjenner den i dag, som en kasse med en plasskrevende skjerm og ditto tastatur, vil rett og slett forsvinne fra synsfeltet og i stedet manifestere seg i form av innebygget intelligens og konnektivitet i de ulike gjenstander vi omgir oss med - fra kjøleskap og sykler til små personlige digitale assistenter (PDAer). I dag kommuniserer de fleste med datamaskinene ved hjelp av tastatur og mus. Om kort tid vil dette bli betraktet som arkaisk. Det vil være mulige å instruere gjenstandene som omgir oss ved å snakke til dem, og de vil stort sett respondere ved å gjøre det de får beskjed om, enten vi nå instruerer kjøleskapet (som selvsagt kan føre en dialog med melkebutikken over nettet) i å sørge for at det alltid er nok fersk melk i huset, eller vi ber vår PDA om å sørge for at vi ikke blir forstyrret av innkommende kommunikasjon med mindre det er vår kone eller vår sjef.

4. Utvidet virkelighet

Kunstig virkelighet (virtual reality) har begrenset verdi utenfor underholdningsindustrien. Utvidet virkelighet (augmented reality), der datamaskiner benyttes til å bearbeide virkelige sanseinntrykk slik at de tilføres noe mer er imidlertid i ferd med å finne anvendelse på en lang rekke områder - fra medisin til kartografi. En hjernekirurg kan for eksempel få en semi-transparent 3D-modell av pasientens hjerne produsert fra MRI-skanninger lagt over pasientens virkelige hjerne under en operasjon. Dermed vil kirurgen kunne utføre inngrepet med svært høy presisjon. Modellen synlig i den utvidete virkeligheten viser ham eksakt hvor han skal skjære. En mer dagligdags anvendelse av utvidet virkelighet kan være en veiviser som forteller en sjåfør hvor han bør kjøre, ved å legge piler eller andre former for symboler over landskapet når sjåføren trenger hjelp til å finne fram.

5. Masse-individualisering

Dagens reklame er rettet inn mot å få forbrukerene til å innse at de trenger de produktene som produsentene tilfeldigvis har til salgs. Det virker temmelig bakvendt. Det hadde vært mye bedre dersom produsentene produserte det som forbrukerene selv mente at de hadde behov for. Det hadde spart forbrukeren fra å betale for reklamen, som tross alt ikke øker nytteverdien på produktet, og i tillegg spart produsenten fra å gjøre kostbare feilberegninger av etterspørselen.

Digitalt styrt maskineri vil gjøre det langt mer økonomisk enn tidligere å produsere små serier av de fleste produkter, helt ned til en serielengde på en. Dermed vil det være mulig for forbrukere å sette opp sine krav til slike gjenstander som biler, klær, møbler, osv. og så spørre ulike produsenter om hva slags pris de skal ha for produktet. Den som produserer det produktet som passer best til forbrukerens behov til den laveste prisen får tilslaget.

Samtlige av disse fem trendene tror jeg vil dukke opp rimelig snart. E-økonomien vil ha slått igjennom innen 2005, masse-individualisering innen 2010.

Og med det ønsker jeg spaltens lesere et godt nytt årtusen!

---

Først publisert i: PC World Norge, nr. 1, 2000.
Copyright © 2000 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert.
Dette verk gjøres tilgjengelig under en Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.

---