[tilbakemelding] [Gisle Hannemyrs hjemmeside] [opp] [forrige] [neste]

SLANGEOLJE I KYBERROMMET

Barneombudet vil ha påbud om «pornofiltre» for pc-er

av Gisle Hannemyr

Ifølge NRK og flere aviser ønsker barneombud Trond Waage et påbud om at alle datamaskiner som benyttes av barn, i skoler, på biblioteker og i hjemmene, skal utstyres med et såkalt «pornofilter».

«Pornofilter» i denne sammenhenger viser til en gruppe produkter som selges med løfte om at de skal sperre for tilgang via Internett til pornografisk materiale. De mest kjente produktene i denne gruppen selges under navn som CyberPatrol, CyberSitter og NetNanny.

Filtre er kontroversielle

Dersom disse produktene hadde gjort det som de som selger dem påstår at de gjør (å sperre adgangen til pornografi på Internett), hadde de neppe vært kontroversielle. Men kontroversielle er de altså. I USA er det særlig religiøse og konservative interessegrupper som har presset på for å gjøre denne typen produkter obligatorisk på skoler og biblioteker, mens borgerrettsorganisasjoner og til dels skolen selv har vært langt mer avmålte. Kritikken mot produktene lar seg greit oppsummere i følgende tre punkter:

  1. Produktene klarer ikke å blokkere for tilgang til pornografi.
  2. De sensurerer materiale som ikke er pornografisk.
  3. De konkrete kriteriene for sensur holdes hemmelig.

Jeg gjorde selv en undersøkelse av det mest benyttede av disse programmene (CyberPatrol) i 1999, og fant da at programmet i beste fall kunne forhindre at brukeren uforvarende «dumpet innom» pornografi. Programmet utgjorde i praksis ingen hindring for et barn eller ungdom som aktivt søkte etter pornografi, for eksempel ved bruk av en vanlig Internett-søkemotor. En undersøkelse som Märtha K. Øien har gjort på oppdrag av Telenor FoU, og som ble presentert på et seminar den 14. februar i år konkluderer likeledes med at «dagens programmer for innholdsfiltrering klarer ikke å leve opp til sine lovnader om sikker og tjenlig blokkering». Siste nummer av det amerikanske forbrukermagasinet Consumer Report (mars 2001) inneholder en større undersøkelse av denne typen produkt. Undersøkelsen gir i all hovedsak kritikerne rett på samtlige av de tre punkter som er gjengitt innledningsvis, og bladet konkluderer derfor med at: «Filtering software is no substitute for parental supervision.»

Ulike typer «pornofiltre»

De «pornofilter» som i dag er i salg, baserer seg på to metoder:

Metode 1 går ut på at programmet foretar en automatisk «analyse» innholdet på en nettside før den eventuelt vises fram. Dersom siden inneholder såkalte «stygge» ord blir den sensurert.

Metode 2 går ut på at produsenten av filteret på forhånd har gått igjennom vurdert innholdet på ulike Internettsider. På grunnlag av slike vurderinger utarbeider så produsenten enten en liste over nettsider med pornografisk innhold, alternativt lager han en liste over nettsider uten slikt innhold. I det første tilfellet er filterprogrammet konstruert slik at det sensurerer en side dersom den befinner seg på produsentens «svarteliste», i det siste vil programmet sensurere en side dersom den ikke befinner seg på listen (dvs. en «hviteliste»).

Problemet med den første metoden er at selv om den datamaskin kan programmeres til å gjenkjenne ord, så er det i dag ikke mulig å programmere en datamaskin til å forstå meningsinnholdet i en tekst. Et filter som er programmert til å reagere på det engelske ordet «tit» vil ikke bare sperre for sier som omtaler pupper, men også sider som beskriver blåmeisens liv og levnet (siden «tit» er det engelske navnet på fuglen). Videre fører denne metoden gjerne til at en rekke seriøse nettsteder blir blokkert fordi de inneholder det som programmet oppfatter som «pornografiske» ord. En side om voksenopplæring ble for eksempel blokkert av et slikt filter, sannsynligvis fordi den inneholdt ordet «adult». På den annen side vil et filter som er programmert til å reagere på engelske «stygge» ord ikke reagere på en pornonovelle på norsk, svensk eller dansk, og dersom siden i stedet for tekst inneholder pornografiske fotografier, lydspor eller video vil den også slippe usensurert gjennom et slikt filter.

Problemet med å basere filtrene på lister over forhåndsvurderte nettsider er rett og slett den enorme informasjonsstrømmen på Internett. Det eksisterer mer enn to milliarder nettsider, og mer en million nye sider kommer til eller endres i løpet av en enkelt dag. Listene over forhåndsvurderte sider omfatter i utgangspunktet bare en brøkdel av dette, og det er heller ikke praktisk mulig å holde dem oppdatert i forhold til de endringene av innhold, lenker og adresser som kontinuerlig finner sted på Internett.

Videre diskuteres det å innføre krav om obligatorisk innholdsmerking av websider, lignende den måten man i USA merker spillefilmer (filmer med eksplisitt erotiske scener merkes for eksempel med koden «X»). Forutsatt at man får på plass et tilfredsstillende regulatorisk rammeverk med tilhørende internasjonale standarder for en slik merking websider, samt at de som publiserer pornografisk materiale på nett faktisk tar i bruk slik merking uansett hvor de befinner seg på kloden, kan dette gi filtrering som fungerer etter hensikten. Men det er ikke en triviell oppgave å lage regler for dette som kan fungere på tvers av kulturer og jurisdiksjoner. Før et slikt merkesystem kan tas i bruk gjenstår fortsatt mye arbeide.

Slangeolje

I Ville Vesten reiste det folk rundt og fallbød slangeolje – en vidundermedisin som uten videre skulle kurere alle kjente sykdommer, brygget av høyst tvilsomme elementer. Siden har ordet gått inn i språket som en betegnelse på produkter som gjør mer skade en gagn.

Barneombudet ønsker seg en «vidundermedisin» mot pornografi i kyberrommet. Det er han ikke alene om. Men før han bruker altfor mange krefter på å hjelpe programvareindustrien med å få solgt til skoler, biblioteker og bekymrede foreldre produkter som etter alt og dømme ikke holder hva reklamen for dem lover, synes jeg han burde ta seg tid til å tenke gjennom hva slags egenskaper et slikt produkt må besitte, og deretter undersøke om det faktisk finnes et slikt produkt tilgjengelig på markedet. Jeg er redd barneombudet kommer til å bli sørgelig skuffet over det han finner.

«Teknologisk fiks»

Uttrykket «teknologisk fiks» viser til den forestilling at alle problemer kan og bør løses ved hjelp av teknologi.

Når barneombud Trond Waage anbefaler anskaffelse av slike filtre, så foreslår han i realiteten en «teknologisk fiks» som respons på det problem at barn og unge på Internett blir konsumenter av pornografi.

Som teknolog er jeg ofte oppriktig forbauset (og ikke så lite bekymret) over den tro enkelte mennesker har på teknologiens evne til å løse de problemer som teknologien i realiteten skaper.

Internett er i ferd med å bli en del av vår og våre barns livsverden. Oppdragelse i hva som er sikker og akseptabel adferd på nettet er sannsynligvis like viktig som å lære barna hvordan de skal ferdes sikkert i trafikken. Da er det ikke uvesentlig om løsningen fungerer godt eller dårlig.

Jeg mener det rett og slett blir for lettvint å sette inn en «teknologisk fiks» her. Det som behøves er voksne som tar ansvar for å lære barn hva som er akseptabel adferd og hvor grensene går. De fleste foreldre og andre foresatte vet sannsynligvis at man er nødt til å bruke tid sammen med barna dersom de skal få til dette, men nå svever barneombudet over media med det budskap at dét ikke er nødvendig: Det finnes en «teknologisk fiks» som fjerner problemet!

Og det er neppe et budskap som barneombudet er tjent med. Særlig ikke dersom det fører til at bibliotekarer, lærere og foreldre forledes til å tro alt som skal til er at de kjøper inn og installerer et «pornofilter» på datamaskinen, uten en gang å tenke over at det de i realiteten har gjort, er å overlate en viktig del av barneoppdragelsen til et ganske dårlig dataprogram.


Creative Commons License En forkortet versjon publisert i: Dagsavisen, 2. mars 2001, s. 2.
Copyright © 2001 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert. Dette verket er tilgjengelig under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Lisens.


[Engelsk innholdsfortegnelse] [Norsk innholdsfortegnelse]
[tilbakemelding] [Gisle Hannemyrs hjemmeside] [opp] [forrige] [neste]