[tilbakemelding] [Gisle Hannemyrs hjemmeside] [opp] [forrige] [neste]

DVD DEKONSTRUERT

Om teknologi og tap av sivile rettigheter

av Gisle Hannemyr

Etter massiv lobbyvirksomhet fra medieindustrien vedtok den amerikanske kongressen i oktober 1998 The Digital Millenium Copyright Act (DMCA), en kontroversiell ny lov som gir industrien rettigheter og fullmakter som vi først nå begynner å ane konsekvensene av.

De samme kreftene som klarte å få gjennomslag for DCMA i USA er nå på god vei til å få gjennomslag for de samme prinsipper i opphavsrettslovgivingningen som skal gjelde for EU og EØS-områdene. Her i Norge har justis- og politiminister Hanne Harlem gjennom flere uttalelser gitt signal om at hun deler industriens syn på digital opphavsrett.

Den første dommen med bakgrunn i DMCA falt i byretten i New York den 17. august i år. Dommer Lewis Kaplan avgjorde at Eric Corley, redaktør av nettmagasinet «2600 News», var skyldig i henhold til tiltalen fordi han i sitt tidsskrift, som bakgrunn for en artikkel som rapporterte at avspillingsbeskyttelsen CSS på DVD-plater lot seg omgå, hadde offentliggjort hyperlenker til websteder hvor programkoden som gjorde dette mulig (DeCSS) var lagt ut for nedlasting.

For å forstå konsekvensene av denne dommen er det viktig å forstå at denne saken ikke handlet om piratkopiering. Ingen har påstått at Corley har framstilt kopier av DVD-plater og det er faktisk fortsatt høyst uklart om DeCSS overhode egner seg til piratkopiering. En av de oppsiktsvekkende ting i denne saken er at filmindustrien under rettssaken ikke klarte å vise til et eneste tilfelle av piratkopiering der DeCSS har vært benyttet.

Konflikten mellom presse og industri er klassisk. Det nye er at industrien nå har fått et våpen som kan lukke munnen på de som den mener truer dens interesser.

For Corley var historien om at krypteringen som var benyttet i CSS ikke holdt mål, nyhetsverdig. Og som pressemann ønsket han å formidle denne historien. DVD-industrien, på sin side, ønsket å forhindre at dette ble allment kjent. Så langt er dette er en klassisk konflikt mellom en kritisk presse og en industri som ønsker å beskytte sine egne interesser. Det nye her er at industrien gjennom DCMA åpenbart har fått et våpen som kan stoppe munnen på en kritisk presse.

Eric Corley er ikke den eneste som har kommet i vanskeligheter grunnet DCMA. I mars i år klarte to ungdommer å knekke krypteringen og avsløre sperrelisten til det markedsledende sensurprogrammet CyberPatrol. CyberPatrol brukes av skoler og foreldre for å hindre barn i å finne pornografi på Internett. Det sperrelisten fortalte var at CyberPatrol også sperret for mye annet enn pornografi. På sperrelisten fant man ymse venstreorienterte publikasjoner, borgerretts- og feministiske organisasjoner, Nizkor (et websted til minne om ofrene for Holocaust), samt den amerikanske legeforeningens faktaside om HIV/AIDS. Det neste som skjedde var at folkene som hadde knekket koden og avslørt sperrelisten ble trukket for retten, tiltalt for brudd på DCMA. Det er ingen spøk å befinne seg i gal ende av en rettssak, og ungdommene fikk tilbud om å straffefritak dersom de aksepterte munnkurv i saken og trakk tilbake det programmet som dekrypterte CyberPatrols sperreliste. Det gjorde de, og dermed får CyberPatrol fortsatt utøve sin spesielle form for sensur uten at noen på lovlig vis kan kikke dem i kortene.

Her i Norge fikk mange av oss bakoversveis når landets politi- og justisminister i mai i år gjorde noe såpass dramatisk som å avsi en forhåndsdom mot den 17 år gamle Jon Johansen (ifølge media en av skaperene bak DeCSS). Ifølge flere presseoppslag uttalte hun da: «Det er mange som syntes at DVD-Jon var tøff da han knakk koden, men det er ødeleggende for næringslivet hvis man aksepterer den typen ødeleggelser.»

Rent bortsett fra at justisministre i demokratiske land ikke pleier å kommentere konkrete enkeltsaker før det foreligger en rettskraftig dom, så kan det også sies at DVD-industriens sonekoding, markeds- og prisdifferensiering, avspillerkarteller, samt fraværet av avspillingsmuligheter på Linux-plattformen, også er en form for ødeleggelse – nemlig ødeleggelse av hevdvunne forbrukerrettigheter. Vi har rett og slett bruk for folk som kan knekke koder og bryte sperrer – all den tid det fra samfunnets side ikke er satt noen form for begrensninger for hvordan industrien kan benytte teknologi til å tilta seg makt på bekostning av forbrukerene.

Kampen om innhold i de digitale kanalene er nå i ferd med å tilspisse seg. De store mediekonsernene er åpenbart trette av at de ennå ikke har klart å skaffe seg kontroll over alle informasjonsstrømmene på nettet. De fører nå denne krigen på to fronter: Ved hjelp av teknologi og gjennom rettsapparatet.

På teknologifronten utvikler industrien ulike typer digitale portvakter som de selv påstår er nødvendig for å verne sin intellektuelle eiendom mot pirater. Men går man disse portvaktene etter i sømmene ser man ofte at det å hindre piratkopiering neppe kan være det eneste formålet med innretningen. I like sterk grad er disse portvaktene konstruert for å låse forbrukerne inne, stenge uavhengige konkurrenter ute, samt å støtte opp om planlagt foreldelse. På en konferanse om konvergens og digitale medier i California i august i år var Steve Heckler, nestleder i Sony Pictures Entertainment Inc usedvanlig frittalende når han fortalte hva industrien aktet å gjøre med Napster, en brukerstyrt og alternativ distribusjonskanal for musikk på Internett: «Vi skal utvikle teknologi som transenderer den enkelte bruker. Vi skal utvikle brannvegger som blokkerer Napster ved kilden, vi skal blokkere den hos kabelselskapene, vi skal blokkere den hos telefonselskapene, vi skal blokkere den hos Internett-leverandøren din. Vi skal sette opp brannvegger inne i PCen din.»

Den andre fronten i industriens krig mot forbrukerene er rettssalen. De som våger å avsløre hvordan forbrukerene kan omgå de stengsler som industrien ønsker å sette opp trekkes for retten. Og som rettssakene i USA viser, så er det ikke piratene industrien i første rekke er ute etter å ta. I stedet bruker de rettsvesenet mot redaktører som våger å utfordre medieindustriens verdisyn og stiller spørsmål ved de virkemidler som den benytter for å oppnå kontroll over markeder og verdikjeder.

Velkommen til den tredje årtusen, og husk at det som er godt for Sony Pictures Entertainment Inc. – er godt for deg!


Creative Commons License

Først publisert i: PC World Norge, nr. 10, 2000
Copyright © 2000 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert.
Dette verk gjøres tilgjengelig under en Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.

[Engelsk innholdsfortegnelse] [Norsk innholdsfortegnelse]
[tilbakemelding] [Gisle Hannemyrs hjemmeside] [opp] [forrige] [neste]