[tilbakemelding] [Gisle Hannemyrs hjemmeside] [opp] [forrige] [neste]

TRETTIÅRSLAG!

De første 30 årene med ARPA- og Internett er historie

av Gisle Hannemyr

I september 1969 blir to såkalte Interface Message Processors med navn IMP-1 og IMP-2 installert ved henholdsvis University of California i Los Angeles (UCLA) og Stanford Research Institute (SRI) i Palo Alto. De to maskinene befinner seg i hver sin ende av California og kobles sammen med en datalink. Dette er de to første nodene i det som i dag kalles Internett.

Det er det amerikanske forsvarsdepartementets forskningsråd, ARPA (Advanced Research Projects Agency), som finansierer nettet de første årene. Nettet døpes ARPAnet. At det er ARPA som tar initiativet til nettet har i ettertid gitt opphav til påstanden om at det opprinnelige formålet med nettet var å skape en infrastruktur for datakommunikasjon som var i stand til å overleve en atomkrig. Det er imidlertid ingen ting som tyder på at dette er noe annet enn en god historie. Initiativet til å bygge ARPAnet kom ikke fra strategene høyt oppe i hærledelsen eller forsvarsdepartementet - det kom fra ARPA-funksjonær med navn Bob Taylor. Taylor hadde den gang blant annet ansvaret for fordelingen av utstyrsmidler til de ulike institusjonene som ARPA finansierte. Taylor oppdager raskt at forskerne på disse institusjonene stadig ønsker seg større og bedre datamaskiner, og at slike maskiner er forferdelig dyre. Han ser videre at de aller fleste datamaskinene som ARPA finansierer er i bruk bare en brøkdel av tiden. Taylor ser derfor for seg at maskinene plasseres på noen få store sentre, men via datanett er tilgjengelig fra hele kontinentet. Det er altså for å spare utstyrsmidler at Bob Taylor tar initiativet til å utvikle og bygge ut et landsdekkende datanett for ARPA-institusjonene.

At Taylor tenker seg nettet brukt til ressursdeling preger de første nettverksbaserte tjenestene. Det lages løsninger for fjernpålogging, fjernkjøring av programmer og overføring av filer. Men ingen av disse slår særlig godt an blant brukerene. Ved inngangen til 1972, når ARPAnet består av 15 noder og nettet er dimensjonert for å frakte 30 millioner pakker daglig ligger den reelle daglige trafikken i underkant av 700 tusen pakker. Altså er bare omkring 2 prosent av kapasiteten i bruk.

Elektronisk post (epost) er ikke på listen over antatte bruksområder for ARPAnet. Det er ikke definert noe prosjekt eller aktivitet for å utvikle en epostløsning. Men i mars 1972 får programmereren Ray Tomlinson ideen til å en tjeneste som utveksler meldinger direkte mellom brukerene. I ARPAnet har maskinene adresser, men ikke brukerne. Tomlinson tar imidlertid i bruk tegnet «@» (gjerne kalt «krøllalfa» på norsk) for å kunne skille brukernavnet til sender og mottaker fra maskinadressen. Han skaper dermed i ett og samme øyeblikk både en ny tjeneste og et ikon for nettverksverdenen.

Epost blir en øyeblikkelig suksess. Suksessen er faktisk så stor at i juli samme år klager ARPA-direktør Stephen Lukasik over den mengden med epost han mottar. Ved utgangen av 1972 utgjør epost om lag 75 prosent av trafikken i ARPAnet.

Epost ble «oppfunnet» i mars 1972. I juli samme år kommer de første klagene over for mye post.

I 1973 blir Norge, som det første land utenfor USA, koblet opp til ARPAnet via en satelittlink. Bakgrunnen for at den seismiske målestasjonen på Kjeller (NORSAR) er følsom nok til oppdage sovjetiske underjordiske atombombespregninger, og amerikansk etterretning ønsker derfor adgang til data fra NORSAR i sann tid. Gjennom denne satelittforbindelsen blir ARPAnet også tilgjengelig for Forsvarets Forskningsinstitutt, Televerkets Forskningsinstitutt, Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo og Norges Tekniske Høyskole i Trondheim.

I 1983 blir så ARPAnet splittet i to logiske enheter: MILnet forbeholdt militære formål, og NSFnet som i USA blir finansiert av det sivile forskningsrådet National Science Foundation. Dette innebærer at det er slutt på at det amerikanske forsvaret betaler alt hva det koster å bygge ut og å drive nettet. I de fleste land er det statlige midler som direkte eller indirekte finansierer driften av nettet.

I 1989 avvikles så ARPAnet og erstattes med en helt ny modell: På tuftene av det eksisterende ARPAnet bygges en ny nettverksstruktur: Et nett av nett hvor hvert enkelt nett kan ha separat eierskap og finansiering, men hvor kravet til deltagelse er at man skal følge den samme tekniske standard for kommunikasjon, nemlig IP (Internet Protocol). Internett, som dette «nye» nettet kalles, åpner også for at rent kommersielle aktører kan etablere seg med sine egne faste datalinjer, koble disse til Internett og så videreselge Internett-adgang til andre.

Resten er, som det heter, historie. I skrivende stund er mer enn 50 millioner vertsmaskiner tilknyttet Internett. Disse befinner seg i til sammen 205 ulike nasjoner (til sammenligning har FN 185 medlemsland). Via den spesielle Internett-tjenesten som går under navnet World Wide Web er mer enn 800 millioner ulike «websider» fritt tilgjengelig og kan lastes ned av brukerene.

Siden nettet for alvor «tok av» på begynnelsen av 1990-tallet er spådommen om at kan Internett ikke lenger vokse videre og at sammenbruddet er nært forestående et sikkert vårtegn. Så langt er det imidlertid ingen ting som tyder på at så vil skje. Faktisk er overgår veksten i kapasitet for tiden veksten i antall brukere og veksten i tilgjengelig innhold. Fallende priser på fiberoptisk media samt introduksjonen av en rekke helt nye former for høykapasitetsdatakommunikasjon er i ferd med å redusere prisen på båndbredde dramatisk. Innen alt for mange år vil de fleste av oss ha en kapasitet på mellom 10-50 Mbit rett inn i stua. Hva dette innebærer av nye tjenester og bruksmåter i de neste 30 år kan vi knapt forestille oss i dag.


Creative Commons License Først publisert i: PC World Norge, nr. 9, 1999.
Copyright © 1999 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert.
Dette verk gjøres tilgjengelig under en Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.

[Engelsk innholdsfortegnelse] [Norsk innholdsfortegnelse]
[tilbakemelding] [Gisle Hannemyrs hjemmeside] [opp] [forrige] [neste]