EN TID KJENNETEGNET AV OPPLYST FORVIRRING

Informasjonssamfunnet på tampen av tusenåret

av Gisle Hannemyr

Sosiologen Manuel Castells monumentale trebindsverk The Information Age; Economy, Society and Culture tar for seg nettverkssamfunnet, individet og den nye økonomien på en måte som til tider tar pusten fra en. Men den som orker å pløye gjennom de 1400 sidene verket består av får godt betalt for strevet.

Castells er født i Spania, men var med i den katalanske motstandsfronten mot Franco og måtte i 1962 flykte til Frankrike. Som professor ved universitetet i Nanterre sluttet han seg i 1968 til studentopprøret og ble deretter utvist. Etter en omflakkende tilværelse som tok ham over hele kloden bosatte Castells seg i 1979 i California, der han har kunnet studere framtidsfabrikkene i Silicon Valley på nært hold.

Som Marx en gang i forrige århundre betraktet Manchester i Nord-England som prototypen på den industrielle tidsalder som da var i emning, mener Castells at det er på det flate, ufruktbre jordstykket som strekker seg fra San Fransisco til San José og som bare går under navnet «Silicon Valley» at man kan se det nye årtusenets dialektikk utfolde seg. Her, sier han, «kuliminerer samfunnsutviklingen, her ser man motsetningene mellom globaliseringens krefter og motkulturene, mellom materialisme og det åndelige, mellom pengemakt og menneskeverd. Og her ser man hvordan fattigdommen brer om seg side om side med en velstand og en initiativkraft som savner sitt motstykke i historien.» Dilemmaet med nettverkssamfunnet er for Castells den veldige avstanden mellom «vår teknologiske overutvikling og vår sosiale underutvikling».

Castells samfunnsanalyse er svært bredt anlagt. Han opererer med to akser i samfunnsutviklingen som han mener er uavhengige av hverandre. Den ene aksen beveger seg fra «kapitalisme» til dens motpol «statisme», den andre fra «industriell» til «informasjonell».

At Castells trekker fram «statisme» snarere enn «kommunisme» som motsetningen til kapitalisme gir han muligheten til å betrakte autoritære regimer både til høyre og til venstre som sideordnede fenomener. Men, sier han også den skandinaviske velferdsmodellen bærer i seg elementer av statisme. På den annen side, fortsetter Castells, eksisterer det knapt noe gjennomkapitalistisk samfunn. Internett, som er det fremste ikonet for den nye økonomien ble i sin tur skapt gjennom statlig intervensjon. Og i prosessen med å virkeliggjøre informasjonssamfunnet har staten en viktig rolle å spille for å definere rammebetingelser for virkomhetene og i å organisere infrastrukturelle investeringer i slike ting som bredbåndsnett, forskning og utdanning.

De virkelige hovedrollene i Castells analyse innehas av «Nettet» og «Jeget». Det er i det intrikate, flerdimensjonelle samspillet mellom «Nettet» og «Jeget» at Castells i første rekke tilfører analysen av den nye økonomien noe nytt.

Evne og vilje til kontinuerlig omstilling har altså erstattet industrialderens kontroll over markder og/eller verdikjeder som konkurransefortrinn.

Det bør også understrekes at i Castells univers er «Nettet» noe langt mer enn Internett. For Castells er «Nettet» en helt grunnleggende struktur i informasjonssamfunnet, som omfatter alt i fra teknisk infrastruktur til organisering av arbeidet. Tuftet på grundige empiriske studier i Øst-Asia, USA og Europa mener Castells og kunne påvise at endringen fra det industrielle til det informasjonelle består i å erstatte makthierarkier og fasttømrede selskapsstrukturer med matriser der makten ikke lenger er låst fast bestemt sted, men er distribuert i nettverket og er i stadig bevegelse. Partnerskap oppstår og oppløses i en rivende fart, rollene som arbeidsgiver og arbeidstaker byttes om, det samme skjer med rollene som leverandør og kunde. I den informasjonelle økonomien er råderett over produksjonsmidlene like gjerne en hemsko som den fordel, fordi en slik råderett kan sementere virksomheten og gjøre den mindre tilpassingsdyktig og i stand til å endre seg. Evne og vilje til kontinuerlig omstilling har altså erstattet industrialderens kontroll over markder og/eller verdikjeder som konkurransefortrinn.

Det er særlig i det andre bindet i trilogien, The Power of Identity, at Castells drøfter hvordan «Jeget», som er reaksjon på de flyktige omgivelsene i informasjonssamfunnet, konstruerer seg en funksjonsdyktig identitet. Med så ulike referansepunkter som amerikanske militsmenn, zapatistene i Mexico, islamisme, den japanske dommedagssekten Aum Shinrikyo, miljøbevegelsen og kvinnebevegelsen drøfter Castells hva slags utfordringer som marginalisering innebærer i den nye økonomien, altså hva de grupper som på ulike måter føler seg distansert fra det «Nettet» som utgjør grunnstrukturen i denne. Denne viktigste utfordringen, sier Castells er svekkelsen av det sivile samfunn der fraværet av sentrale maktstrukturer innebærer at de som er mariginalisert ikke lenger en gang har et maktapparat å henvende seg til eller å utfordre, og «jakten på mening finner sted i rekonstruksjonen av defensive identiteter omkring fellesskapsprinsipper», som blant finner sitt uttrykk i bombingen i Oklahoma eller i gassangrepet på Tokyos t-bane.

Likevel er Castells gjennomgående optimist. Han ser utfordringene som informasjonssamfunnet skaper som store, men ikke uoverstigelige. «Det 21. århundre vil ikke bli en mørk tidsalder», skriver han, før han fortsetter: «Det vil heller ikke gi de fleste mennesker den overfloden som historiens mest usedvanlige teknologiske revolusjon har gitt løfter om. Snarere kan det vise seg å være en tid kjennetegnet av opplyst forvirring».

Først publisert i: PC World Norge, nr. 5, 2000.
Copyright © 2000 Gisle Hannemyr. Noen rettigheter reservert.
Dette verk gjøres tilgjengelig under en Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.