Det finnes etterhvert flere nettsteder som gir innføring i teori og/eller praksis omkring aksjer, aksjehandel, og ulike finansielle instrumenter:

      http://www.oslobors.no/
      http://www.aksjonaerforeningen.no/
      http://www.pristine.com/
      http://www.fool.com/
      http://invest-faq.com/

Se også egne avsnitt om henholdsvis Teknisk analyse og Derivater nedenfor.

1. Gjennom en Internett-basert megler
2. Gjennom en tradisjonell megler.

Hos en tradisjonell megler kan du diskutere handelen direkte med en megler over telefonen, og få råd. Internett-meglere tilbyr en selvbtjeningsløsning og opererer som regel med lavere kurtasje og servicenivå enn tradisjoell megler.

En aksjemegler vil kjøpe og selge aksjene for deg «i markedet», til den prisen som aksjen lar seg omsette for i markedet. For dette tar megleren et gebyr (kurtasje) som regnes i prosent (vanligvis mellom 0,75% og 0,1% av det beløpet) du handler for. Vær oppmerksom på at kurtasjen ved handel i ikke-børsnoterte aksjer (det såkalte «gråmarkedet»), og ved handel i utlandet kan være høyere enn den som benyttes for aksjer notert på Oslo Børs. For handler med oppgjør i utenlandsk valuta kan det i komme et gebyr for kjøp/salg av valuta i tillegg.

De fleste meglere opererer dessuten med minimumkurtasjer som gjør at det lønner seg dårlig å handle for mindre beløp enn NOK 90000 pr. transaksjon. Du bør forhøre deg både om hvor mange prosent kurtasjen utgjør, minimumskurtasje, andre gebyrer og avgifter, særvilkår og hva slags service du kan påregne når du velger megler.

Når du ønsker å handle gir du din megler instruksjoner om hvilke aksjer du ønsker å kjøpe eller selge, hvor mange du ønsker og om megleren skal forsøke å gjøre handelen til umiddelbart, til markedskurs («best»), eller om du kun ønsker handelen utført dersom megleren klarer å oppnå en pris på eller bedre enn en bestemt beløpsgrense («limit»).

For å få en avtale med en megler må du som regel skrive under en fullmakt som lar megleren trekke beløp direkte fra din konto som oppgjør for aksjer (oppgjørskonto), eller du oppretter en konto for aksjehandel (depotkonto) hos megleren.

Ved salg av aksjer betaler megler beløpet automatisk inn på oppgjørskonto eller depotkonto. Oppgjøret finner som regel sted innen tre arbeidsdager etter at handelen er gjennomført.

Men dersom man primært er interessert i amerikanske aksjer, kan man opprette depotkonto hos et amerikansk meglerhus som lar deg handle i det amerikanske markedet via Internett. Også i andre markeder (f.eks. Sverige) dukker nå slike Internett-meglere opp.

Skattemessig er vel investeringer i utlandet litt mindre gunstig enn i Norge, i og med at du må betale kildeskatt på utbytte, og du ikke får korrigere for RISK.

Som alternativ til enkeltaksjer kan man investere i fond som profiler seg på utlandet -- både generellt og med fokus på bestemte geografiske områder.

Å kjøpe unoterte aksjer gjennom tradisjonell megler innebærer vanligvis høyere kurtasje enn for børsnoterte aksjer.

Det eksisterer også tjenester som muliggjør handel med unoterte aksjer over Internett.

Selskaper i det unoterte markedet er ikke underlagt de samme regler for informasjonsplikt m.m. som børsnoterte selskaper. Likviditeten i unoterte aksjer er ofte svak, og det er ikke uten videre lett å få solgt dersom man oppdager at man har investert i feil selskap. Det bør derfor understrekes at investeringer i det unoterte markedet er langt mer risikofyllt enn investering i børsnoterte selskaper.

Så fremt medlemmene i klubben stoler på hverandre er det enklest å organisere aksjeklubben som en forening.

Klubben må i så fall velge en enkelt person som sin representant utad. Denne person skal ha de nødvendige fullmakter til å disponere klubbens bankkonto og til å representere klubben i forhold til megler. Ulike forhold ved klubben (som bankkonto og VPS-konto) vil i så fall også bli knyttet til personnummeret til denne valgte representanten.

Klubben må ha sin egen bankkonto som skal benyttes ved handler på børsen, og til godskriving av utbytte. Klubben må også registrere seg hos en megler. Ved registreringen oppretter megler en egen VPS-konto for klubben.

I forhold til ligningsmyndighetene må det i forbindelse med årsoppgjør utarbeides en proforma selvangivelse som om klubben var et selvstendig skattesubjekt. Denne, sammen med en oversikt som viser samtlige medlemmers andel i aksjeklubben, vedlegges så de enkelte medlemmers selvangivelse. Medlemmene fører så opp sin andel av kapitalinntekt (eller -tap) og formue i sine respektive selvangivelser.

Dersom man ønsker mer formalisme omkring aksjeklubben er det fullt mulig å velge en annen organisasjonsform enn forening (for eksempel ansvarlig selskap, foretak med begrenset ansvar, eller privat aksjeselskap). Da har man rett (og som regel også plikt) til å registrere virksomheten i Foretakregisteret i Brønnøysund, og man får tildelt et organisasjonsnummer og firmaattest. Registering i Foretakregisteret innebærer imidlertid også ekstra kostnader, samt ekstra arbeide med regnskaper og rapportering.

Dette kan for eksempel gjelde ved melding om pågående forhandlinger om restrukturering av selskapets kapitalsituasjon, forestående oppkjøpstilbud, eller fusjon før pris og andre vesentlige forhold er avklart.

En mer fullstendig og oppdatert bok er John J. Murphy: «The visual investor - how to spot market trends», John Wiley & Sons, Inc. 1996, ISBN: 04-71-14447-9.

Det finnes også lærestoff om teknisk analyse på nettet:

      http://www.equis.com/customer/training/

      http://www.avanzavikingen.se/
      http://www.equis.com/

Det finnes «standardiserte» opsjoner og «ad-hoc» opsjoner.

«Standardiserte» opsjoner er børsnoterte, og kursene på disse kan man finne hver dag på avisenes børssider. «Standardiserte» opsjoner omsettes i meglerapparatet på samme måte som aksjer, og det finnes en egen institusjon (NOS -- Norsk Oppgjørssentral) som sørger for avregning, kundegarantier, levering og oppgjør (clearing). Dette gjelder imidlertid bare opsjoner i OBX-indeksen og noen få store selskaper.

Dersom man ønsker å handle opsjoner i andre selskaper enn de «standardiserte» er man henvist til «ad-hoc» opsjoner.

En ad-hoc opsjon er en opsjonsavtale direkte mellom to parter, en kjøper og en selger. Avtalen sluttes gjennom et meglerhus, som også står for clearingfunksjonen.

Mens standardiserte opsjoner som regel er lette å omsette, så finnes det ikke noe egentlig annenhåndsmarked for ad-hoc opsjoner, slik at dersom man skal realisere eventuelle verdier i en slik opsjon før forfall må man utøve den.

Det finnes «salgsopsjoner» og «kjøpsopsjoner».

En salgsopsjon er retten (men ikke plikten) til å selge et bestemt verdipapir til en bestemt pris. Eier du papiret når du inngår opsjonen er kan den betraktes som en forsikring mot verdifall. Du betaler en premie for å sikre at du får en viss pris selv om det skulle gå galt og verdipapiret faller i verdi. Dersom papiret skulle stige tjener du penger på kursstigningen, men synker papiret i verdi sørger imidlertid opsjonen for at de verdiene du hadde ikke går tapt. Når du kjøper en salgsopsjon som forsikring håper du egentlig på at du aldri får bruk for opsjonen, fordi du vil tjene mer dersom papiret du holder stiger i verdi. Dersom du ikke eier det underliggende verdipapir når du inngår opsjonen så er en salgsopsjon spekulasjon i nedgang. Du «vedder» på at verdipapiret skal falle så mye innen opsjonens utløpsdato at du kan kjøpe det til en lavere pris enn den salgsprisen du er garantert gjennom opsjonen og fortsatt ha penger til overs etter at du har tatt høyde for opsjonspremien. Dersom aksjen likevel stiger i verdi er opsjonen verdiløs, og du har tapt det du betalte i opsjonspremie.

En kjøpsopsjon er retten (men ikke plikten) til å kjøpe et bestemt verdipapir til en bestemt pris. En kjøpsopsjon er altså en spekulasjon i framtidig oppgang. En grunn til at man kjøper en kjøpsopsjon i et verdipapir i stedet for det underliggende papir er at det koster mindre å kjøpe en opsjon enn det samme antall av det underliggende papiret, slik at man får større prosentvis avkastning i forhold til det investerte beløp dersom aksjen virkelig går opp.

Videre skilles det mellom «amerikansk opsjon» og «europeisk opsjon». Disse begrepene dreier seg om når opsjonen kan utøves. En europeisk opsjon kan kun utøves på utøvelsesdato, mens en amerikansk opsjon kan utøves i hele perioden fram til og med utøvelsesdato.

Bruk av opsjoner til spekulasjon (i stedet for forsikring) gir en voldsom «gearing» i forhold til vanlig aksjespekulasjon. Det er mulig å tjene mange ganger det investerte beløp, men like sannsynlig at man taper 100% av det man investerer. Mens man ved bruk av «stop-loss» og lignende teknikker som regel kan begrense tapene ved aksjespekulasjon til 10-15% av det investerte beløp -- er det ved opsjoner ofte snakk om dobling eller ingen ting. Dersom man er inne i standardiserte opsjoner, så kan kursene svinge med opp til 30% fra dag til dag, og selv fra minutt til minutt kan utslagene være betydelige. Sitter man med opsjonen til utløpsdato kan man ha gått glipp av store kursgevinster. Min personlige mening er at spekulasjon i opsjoner er noe som krever kontinuerlig oppfølging og en våken og serviceinnstilt megler. Det er altså ikke noe for amatører.

Mer informasjon om opsjoner finnes på Oslo Børs side for derivater.

      http://www.oslobors.no/Oslo-Boers/Regelverk/Derivatreglene

Den implisitte volatiliteten er et mål for markedets forventning til framtidig bevegelse i underliggende verdi målt på årlig basis. Man kan altså med utgangspunkt i markedets opsjonskurser ved hjelp av matematiske modeller (eksempelvis Black/Scholes-formelen) beregne et tall som angir hvordan markedet forventer det underliggende papiret vil svinge.

Espen Gaarder Haug har laget en praktisk kalkulator for å beregne implisitt volatilitet basert på Black/Scholes-formelen:

      http://www.espenhaug.com/black_scholes.html

Når implisitt volatilitet på en opsjon er vesentlig over historisk volatilitet på den underliggende aksjen (eller indeksen) kan opsjonen karakterisers som «dyr». Høy implisitt volatilitet øker sjansene for at opsjonen skal gå in-the-money.

Ved lav implisitt volatilitet er det mindre sannsynlig at opsjonen vil gå in-the-money eller mer in-the-money (dersom den allerede er det). Opsjonen blir av den grunn «billig».

For å få et forhold til hvilke volatiliteter som har vært i markedet historisk (både historisk volatilitet på underliggende verdipapir og implisitt volatilitet på opsjoner) anbefales å abonnere på Norsk Oppgjørssentrals månedsrapport.

Bernt Arne Ødegaard ved BI har lagt ut et bibliotek med kildekode i C++ for ymse finans-algoritmer, blant annet Black/Scholes.

      http://finance-old.bi.no/~bernt/gcc_prog/index.html

      http://www.oslobors.no/
      http://www.norges-bank.no/
      http://www.ssb.no/

Fritt tilgjengelig på web kan man blant annet finne Hegnar-publikasjonen finansavisens «Innsideportefølje» (en portefølje utarbeidet på grunnlag av innsidehandler ved Oslo Børs), og Økonomisk Rapports ekspertportefølje «Børsspeilet»:

      http://www.hegnar.no/
      http://www.grunder.no/Borsspeilet

Delphi leverer subjektive porteføljeanbefalinger via epost eller fax. Investtechs aksjeanbefalinger finnes på web og er basert på charts som genereres automatisk.

      http://www.delphi.no/
      http://www.investtech.com/

Norske kilder:

      Aksjer, kurser (sanntid):
      http://www.theonlinetrader.com/
      Aksjer, kurser (15 min. forsinkelse):
      http://hopey.netfonds.no/market.php
      Aksjer, unoterte, sluttkurser:
      http://hopey.netfonds.no/otc.php
      Aksjer, ligningskurser, historiske kurser:
      http://www.nfmf.no/
      Fond:
      http://www.fondsnett.no/
      Selskapsdata:
      http://www.bizweb.no/
      http://www.huginonline.no/
      http://www.huginonline.com/
      http://www.vps.no/
      Teknisk analyse:
      http://www.investtech.com/

Internajonale kilder:

      Kurser (15 min. forsinkelse):
      http://quote.yahoo.com/
      Futures:
      http://dynamic.nasdaq.com/asp/pmi.asp
      http://money.cnn.com/data/premarket/
      http://www.futures-trader.de/
      Teknisk analyse:
      http://www.investtech.com/
      http://www.tradetrek.com/
      Råvarer og valuta:
      http://futures.tradingcharts.com/

Det som karakteriserer mediene nedenfor er at de i første rekke formidler eget redaksjonelt innhold. Mange av dem tilbyr dessuten også andre tjenester som charts og kurser.

Norske medier:

      http://e24.no/
      http://www.dn.no/
      http://www.vg.no/dinepenger/
      http://hegnar.no/
      http://www.imarkedet.no/
      http://www.nettavisen.no/okonomi/
      http://www.nrk.no/okonomi/
      http://www.grunder.no/

Internajonale medier:

      http://www.businessweek.com/
      http://money.cnn.com/
      http://www.ft.com/
      http://smartmoney.com/

Se også neste punkt (portaler) for lenker til tjenester som er satt som veivisere til annen finansinformasjon.

Norske portaler:

      http://www.aksjeinfo.com/
      http://www.stocklink.no/

Internajonale portaler:

      http://siliconinvestor.advfn.com/
      http://quote.yahoo.com/

Se oppføringene under nyhetstjenester i foregående punkt, for redaksjonelle finanssider. Overgangen mellom en nyhetstjeneste og portal er flytende - og i bunn og grunn et skjønnsspørsmål.

Indeksene regnes ut ved å sette sammen en tenkt portefølje der ulike aksjer er vektet forskjellig, og så måle avkastningen på denne porteføljen.

Indeksene er kapitalveiede avkastningsindekser. Det innebærer at vektingen avhenger av børsverdien på selskapet (slik at de store selskapene har høyere vekt enn de mindre), og at utbetalt utbytte inngår i beregningsgrunnlaget.

Den såkalte OBX-indeksen angir den generelle utvikling i aksjekursene for de 25 mest omsatt aksjene på Oslo Børs. Utvalget revideres hver 6. måned (juni og desember). Indeksen er som de andre indeksene kapitalveiet, men har som basis verdien 200 pr. 1. januar 1987. OBX-indeksen er en prisindeks. Det innebærer at det ikke inngår utbetalt utbytte i beregningen.

Så lenge Oslo Børs er åpen beregnes indeksene i sann tid (på minuttbasis).

Når et «going concern» blir tatt av børs skjer noe tilsvarende. Både selskapet og verdiene det representerer blir tatt ut av indeksen, og vektingen av de gjenværende selskapene justeres. Dette vil ikke påvirke indeksen.

Dersom et selskap går konkurs (eller verdien av aksjene blir nedskrevet til null), så vil imidlertid dette slå ut på indeksen.

• Dow Jones Industrial Average (DJIA eller er bare «Dow») er sannynligvis den mest innflytelsesrike indeksen i verden. DJIA er mer enn 100 år gammel. Indeksen er basert på kursene til 30 (opprinnelig 12) utvalgte aksjer. Både selskaper som omsettes over børsen i New York (NYSE) og teknologiselskaper som omsettes i meglerapparatet inngår i DJIA. Selve indekstallet framkommer med at man legger sammen kursen på aksjene som inngår i indeksen og dividerer med et delingstall. Utbytte regnes ikke med. Delingstallet justeres slik at aksjesplitt og lignende ikke skal påvirke indeksen. Men metoden er beheftet med en del svakheter. Dersom et selskap med kurs US$100 stiger 10%, betyr det for eksempel dobbelt så mye for DJIA som om kursen hadde vært US$50. Selv om det er meningen at DJIA skal reflektere et gjennomsnitt av selskaper som driver med industriell produksjon, men både utvalget og vektingen favoriserer store, solide selskaper. I tillegg kan det innvendes at 30 selskap er for få til virkelig å reflektere markedet.

• Standard & Poor 500 (S&P 500) er en annen amerikansk indeks. Denne er kapitalveiet, består av de 500 største amerikanske selskaper målt i markedsverdi. Heller ikke S&P 500 regner med utbytte.

• NASDAQ er en amerikansk indeks over selskaper som omsettes i meglerapparatet i stedet for over børs. Denne består i hovedsak av nye og agressive teknologiselskaper. Utviklingen av NASDAQ-indeksen er ofte en god indikator på temperaturen i høyteknologisegmentet.

• FTSE-100 («the footsie») er en kapitalveiet indeks over de 100 største aksjene som omsettes på London børs (Storbritannia). Utbytte regnes ikke med.

• DAX-30 er indeksen over de 30 største aksjene på den viktigste børsen i Tyskland (Frankfurt).

Selv om det i USA finnes alternative indekser til DJIA er det likevel DJIA som folk i første rekke følger. Ett større fall i DJIA i New York får nesten alltid negative konsekvenser for Oslo Børs, og åpner DJIA høyere får som regel Oslo Børs også et løft før stengetid. Andre indekser som har en innflytelse på det norske markedet er vel særlig den tyske DAX-30 og FTSE-100 i UK. Dessuten avspeiles svingningene i den amerikanske teknologiindeksen NASDAQ («Nasse» blant venner) seg også i kursene på norske TNT-selskaper (teknologi, nettverk, telekommunikasjon).

      http://www.theonlinetrader.com/

Det norske selskapet Tazett leverer en rekke ulike systemer for anlyse, finanskalkulasjoner og porteføljestyring. Tazett Privat Portefølje koster i januar 1999 NOK 4550:

      http://www.tazett.com/

StockMonitor er et amerikanskutviklet program som kan hente ned oppdaterte aksjekurser i fra Oslo Børs og 18 andre utenlandske børser. Det er og muligheter for å vise grafer og trender, men her brukes en peker fra din aksje til Yahoos graf:

      http://www.dtlink.com/

Fund Manager er et annet porteføljeverktøy for Windows. Dette programmet kan vise mange forskjellige typer grafer og rapporter:

      http://www.fundmanagersoftware.com/

Går man i detaljer ser tingene litt mer komplisert ut.

I Norge skal aksjeselskaper betale ordinær selskapsskatt av hele overskuddet, inklusive den delen av overskuddet som utdeles som aksjeutbytte. Utdelt utbytte regnes i utgangspunktet også som skattepliktig kapitalinntekt (dvs. 28% flat skatt) for aksjonæren, og skal altså føres opp i selvangivelsen. Dette ville i utgangspunktet medføre dobbelt beskatning av aksjeutbytte. For å bøte på dette har myndighetene funnet på noe som heter «godtgjørelsesmetoden», hvor man altså etter at skatten på alminnelig inntekt er regnet ut får beregnet en «godtgjørelse» som tilsvarer 28% av utbetalt utbytte og som kommer til fradrag på skatten alminnelig inntekt.

Bemerk at dersom skatten på alminnelig inntekt er lavere enn utbetalt utbytte (f.eks. pga. framførbare underskudd), så kan man ikke overføre «godtgjørelsen» til andre typer skatt (f.eks. toppskatt eller formueskatt), men man kan framføre udekket beløp til fradrag i neste års skatt.

Det er andre detaljer som hefter ved «godtgjørelsemodellen» i tillegg, men så lenge vi snakker om utbytte fra børsnoterte, norske selskap har de liten praktisk betydning.

Du trenger vanligvis bare å forholde deg til RISK når du har solgt aksjer. Du regner deg da fram til en skattemessig kostpris ved å ta det du betalte for aksjen, og legge sammen RISK-beløpene for alle de år du har eid aksjen. Dette gir en beregnet kostpris, som du så trekker fra det du solgte aksjen for. Differansen gir din skattemessige gevinst (eller tap), som du altså skal betale 28% skatt av. Du finner RISK-verdiene bl.a. på Skatteetatens sider:

      http://www.skatteetaten.no/

Vær oppmerksom på at noen selskaper i enkelte år kan ha negativ RISK (altså i eierens disfavør). F.eks. var RISK-beløpet for Norske Skogindustrier negativt i 1995. Kjøpte du aksjen i 1993 regner du ut RISK-beløpet for den slik:

   RISK: 0,63 - 0,67 + 35,15 = 35,11
   ÅR:   1994   1995   1996

Ved å sitte med aksjer som stiger i verdi får man altså en utsettelse på å betale skatt på verdistigningen. Dette innebærer at man har til rådighet en større kapital som man kan ha investert i aksjemarkedet, enn om man hadde realisert gevinsten (og betalt skatt av den) tidligere.

I motsatt fall, ved tap på aksjer, så kan man selge aksjen og dermed realisere et tap som kan trekkes fra annen inntekt. Ved å selge aksjer med tap kan man altså redusere annen skatt. Blir man sittende med aksjene utsetter man fradraget.

For selskaper på SMB-listen legges 65% av børsverdien 1. januar i det nye året til grunn. For unoterte selskaper så beskattes aksjene i stiftelsesåret til 65% pålydende, deretter regnes 65% av andelen av selskapets formueverdi (som i praksis vil si egenkapitalen) året forut for ligningsåret.

For børsnoterte aksjer på hovedlisten og andeler i verdipapirfond legges 100% av børsverdien/andelsverdien til grunn for formuesbeskatning,

Bemerk også at reglene er utformet slik at det f.eks. ikke er mulig å redusere formueskatten til null ved å opprette en kjede med unoterte aksjeselskaper som eier hverandre.

I de aller fleste sammenhenger er «pålydende» uinteressant. Langt mer interessant er selskapets «egenkapital», som er verdien av selskapets kontanter og eiendeler slik de framkommer av balansen i årsregnskapet.

Børsverdi (market capitalization) er samlet verdi av alle aksjene i et selskap vurdert til børskurs. Den regnes ut ved at man tar antall utestående aksjer og multipliserer med siste børskurs.

Disse er regulert i bestemmelser gitt i «Lov om Aksjeselskaper» av 13. juni 1997, nr. 44; og «Lov om allmennaksjeselskaper» av 13. juni 1997, nr. 45. Kort fortalt er et allment aksjeselskap et aksjeselskap som er betegnet som allment aksjeselskap i vedtektene, og som er registrert som allment aksjeselskap i Foretaksregisteret. mens et privat aksjeselskap er et aksjeselskap som ikke er allment aksjeselskap. For private aksjeselskaper skal aksjekapitalen være minst 100000 kroner (tidligere var kravet 50000 kroner). For allmenne aksjeselskaper skal aksjekapitalen være minst en million kroner.

I private aksjeselskaper kan aksjer bare tegnes av stifterne eller noen som stifterne har avtale med (rettet emisjon), mens allmenne aksjeselskaper kan hente inn kapital fra allmennheten gjennom offentlige emisjoner.

OTC-listen er en liste over aksjer som omsettes på det unoterte markedet utenfor børs og hvor altså kursen styres av «market maker» og ikke av børsen. OTC kalles også for «gråmarkedet» og «det unoterte markedet».

Hva disse innebærer kan variere fra selskap til selskap. For å få oversikt over presis hvilke betingelser som knytter seg til den aktuelle aksjeklassen for et spesifikt selskap kan man lese årsrapporten for selskapet. På Oslo Børs er det flere selskaper som i tillegg til «ordinære» aksjer (A-aksjer) også har B-aksjer.

B-aksjer er aksjer uten stemmerett på generalforsamlingen. På alle andre måter (rett til utbytte, risiko) skiller de seg ikke fra vanlige aksjer. B-aksjer følger som regel kursen til de «ordinære» aksjene, men ofte med en «rabatt» på 5-30%.

Preferanseaksjer er, som navnet antyder, en aksjeklasse som skal ha fortrinnsrett framfor «ordinære» aksjer, både ved utbetaling av utbytte og ved likvidasjon (men de rangeres etter alle andre fordringer på selskapet, og altså dårligere sikkerhet ved pant i selskapets eiendeler enn ved lån og obligasjoner).

I motsetning til «ordinære» aksjer er utbyttet på preferanseaksjer som regel fast. Oppsiden er i så fall begrenset ved at utbyttet ikke vil øke uansett hvor bra selskapet gjør det. Nedsiden er imidlertid ikke begrenset. Dersom selskapet går dårlig kan generalforsamlingen vedta å begrense eller å ikke utbetale utbytte på preferanseaksjene. Ofte er det imidlertid slik at dersom man mister utbytte på preferanseaksjene ett eller flere år -- så plikter selskapet å utbetale dette i etterskudd når det igjen tjener penger. Dersom det er en slik bestemmelse, så inneholder den som oftest også en klausul om at selskapet ikke kan betale en øre i utbytte på «ordinære» aksjer før de som sitter med preferanseaksjene har fått utbetalt sitt.

Det kan være stemmerettsbegrensninger knyttet til preferanseaksjer. I tillegg er det som regel knyttet en fast innløsningskurs («call price») til preferanseaksjer som selskapet har rett til å kjøpe preferanseaksjene tilbake for. Både fast innløsningskurs og det at forventet utbytte ligger relativt fast innebærer som regel at preferanseaksjer ikke vil følge med kurssvigningene for de «ordinære» aksjene -- men vil ha en relativt stabil kurs nær den faste innløsningskursen.

Verdien av en børspost varierer med børsverdien, men antallet aksjer i børsposten er fast. Da blir det av og til misforhold som gjør at aksjen er vanskeligere å omsette. Da kan børsen vedta å endre antallet aksjer i børsposten (som da enten halveres eller dobles), eller selskapet kan foreta en asksjesplitt som reduserer prisen på en børspost.

All omsetning på Oslo Børs foregår i børsposter. Meglere vil fortrinnsvis ha børsposter å handle med -- for antall som ikke går opp i en børspost («odd lots») må megleren samle opp ordrer fra flere kunder og så fordele aksjene mellom disse, og det er ekstra arbeide en megler sjelden interessert i.

Oversikt over størrelsen på børspostene i de ulike selskaper på Oslo Børs kan du finne du via Oslo Børs' kurslister.

Trykk på navnet på selskapet for å få fram kursinformasjon om selskapet. Deretter trykker du på knappen «Aksje- og selskapsdata». Du får da fram en side med informasjon om det spesifikke selskapet, inklusive størrelsen på en børspost.

• «kjøper» er den kursen som den kjøper som var villig til å betale mest for aksjen bød når børsen stengte,
• «selger» er den kursen som den selger av aksjen som var villig til å selge billigst forlangte når børsen stengte, og
• «siste» er siste kursen aksjen ble handlet for den dagen.

Dersom du følger kursene i løpet av dagen (på tekst-tv eller en av kurssidene på web), så finner du også «siste», «kjøper» og «selger», og det er altså tilstanden der og da (som regel vist med minst 15 minutter forsinkelse i forhold til omsetningen på børsen). I tillegg kan du se to kolonner med hhv. «høy» og «lav» -- og det er altså henholdsvis høyeste og laveste kurs aksjen har oppnådd så langt i løpet av dagen.

Dersom det er en kolonne merket (+/-), så viser den som regel endringen i forhold til «siste» ved børsslutt dagen før.

Normalt er det denne «spread» som dekker forvaltningselskapets forvaltningsgebyr. Selskapet plikter å opplyse om hvor stor andel av forvaltningskapitalen (i prosent) det beregner seg i forvaltningsgebyr. Vanligvis ligger dette på 0,8%-2,0%. Vær oppmerksom på at enkelte fond i tillegg tar gebyr ved kjøp og salg av andeler. Vær også oppmerksom på at fondene har en noe varierende praksis med hensyn til om at det oppgitte forvaltningsgebyr dekker kurtasjen når fondet selv handler. En ren sammenligning av prosentsatser for å finne «dyre» og «billige» forvaltere kan derfor være misvisende.

      http://hegnar.no/
      http://www.aksjespillet.no/