Lommejuss omkring digitale medier

av Gisle Hannemyr

Innhold

  1. Introduksjon
  2. Grunnprinsippene
  3. Erhvervelse av opphavsrett
  4. Overdragelse av opphavsrett
  5. Fotografiske verk og fotografiske bilder
  6. Avgrensninger i opphavsretten
  7. Begrensninger for fotografen
  8. Internett
  9. Appropriasjonskunst
  10. Creative Commons
  11. Opphavsrettstvister
  12. Skatt
  13. Litteratur og lenkefarm

12. Skatt

Hvordan forholder det seg med skatt av inntekter (f.eks. salg, lisensinntekter og royalty) fra digitale åndsverk?

Er den skapende virksomheten av betydelig omfang, og man bruker store deler av tiden sin til den (f.eks. at man driver med dette på tilnærmet full tid), og virksomheten er egnet til å gå med overskudd, så betraktes den skattemessig som næring og behandles skattemessig som sådan.

Det vanlige er da å opprette et enkeltpersonforetak som står for driften av virksom­heten. Foretaket generer så et nettooverskudd (eller underskudd) og dette føres opp i kunstnerens personlige selvangivelse som næringsinntekt. (Inntil 2002 fantes det en bestemmelse om at avishonorar alltid regnes som lønnsinntekt. Denne er nå opphevet.)

Er den skapende virksomheten av forholdsvis lite omfang og den går med under­skudd, så skal den betraktes som «hobbyvirksomhet». Grunnregelen i det norske skattesystemet er at hobbyvirksomhet er skattefri. Det betyr at man ikke trenger å føre opp inntekter fra slik virksomhet på selvangivelsen, og heller ikke skatte av dem. Til gjengjeld får man heller ikke fradrag for de utgiftene virksomheten medfører.

Videre bør man være oppmerksom på at det i Norge er en beløpsgrense før lønn blir skattepliktig. En arbeids- eller oppdragsgiver kan betale deg opp til NOK 1000 i året uten at du må betale skatt av pengene. For idrettslag, foreninger og andre skattefrie foretak er grensen NOK 2000. Det betyr at du kan motta opp til NOK 1000 i lønn fra samme avis i løpet av et år før inntekten blir skattepliktig.

Driver man en blogg eller et annet nettsted med utgangspunkt i hobbyen sin, og tjener man penger på blogg-reklame (f.eks. Googles AdSense), så er disse reklameinntektene også inntekter man har fra sin hobby, og skal altså ikke oppgis eller skattes av før man totalt går med overskudd. Er hobbyen rimelig kan jo dette skje forholdsvis fort, men også her gjelder beløpsgrensen på NOK 1000. Driver man med en kostbar hobby, som golf eller fotografering, må disse reklameinntektene bli betydelige før slik blogg-virksomhet kan sies å være «egnet til å gå med overskudd» og dermed gå over fra å være hobby til å bli betraktet som næring i skattemessig forstand.

MVA

Når det gjelder merverdiavgift (MVA) så har man først rett og plikt til å registrere virksomheten i Merverdiavgiftsmanntallet når avgiftspliktig omsetning er oversteget beløpsgrensen for registrering (p.t. NOK 50 000) i en periode på 12 måneder. Før denne beløpsgrensen skal man ikke kreve inn merverdiavgift ved salg, og man får heller ikke fradrag for utgående MVA.

For mye skapende virksomhet er MVA uansett ikke aktuellt, fordi det skal ikke svares MVA når man selv (eller gjennom agent) selger åndsverk. Merverdiavgiftloven § 5 sier at følgende er unntatt fra avgiftsplikten:

Opphavsmann ved egen utnyttelse av opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk. Det samme gjelder omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn.

Grenseoppgangen her er vanskelig. Skriver jeg en faglitterær eller populærvitenskape­lig tekst for et tidskrift er den et «litterært verk» og unntatt for avgiftsplikt. Skriver jeg den samme teksten for et reklamebyrå dreier det seg om «konsulentvirksomhet», som er avgiftsbelagt.

For fotografier kan man ikke tolke lovteksten bokstavelig. For skattemyndighetene er fotografer ikke kunstnere, men håndtverkere (på linje med rørleggere og murere), og det innebærer i praksis at salgs- og lisensinntektene for ulike typer fotografi (portrett, bryllup, reklame, produkt, mote, stock, osv.) er avgiftspliktige.

Nedenfor har jeg sitert en redegjørelse fra en skattejurist ved Østfold fylkesskatte­kontor (10/2007), som forklarer hvordan mva-reglene praktiseres for journalister og fotografer.

Skattedirektoratet har i et brev til Norsk Journalistlag (brev av 23. oktober 2001) uttalt at frilansjournalisters omsetning av artikler, radio- og tv-reportasjer er, såfremt de er beskyttet av åndsverksloven, unntatt fra merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 a. Det er videre uttalt at hvis frilansjournalisten derimot bidrar med bakgrunnsstoff, innhenting av statistikk mv. som er gjenstand for redaksjonens videre bearbeidelse, må dette som utgangs­punkt anses som avgiftspliktig konsulenttjeneste som ikke er beskyttet av åndsverksloven.

Salg av tjenester som gjelder reklame (herunder salg av reklametekst) er avgiftspliktig. Det samme er salg av reklamebilder og også av andre bilder hvor disse ikke er ment å tjene som illustrasjon eller lignende til en artikkel, men selges enkeltstående.

Setningen som er uthevet forteller oss at et fotografi som er solgt uten ledsagende tekst er avgiftspliktig. Det innebærer (antitetisk tolkning) at dersom det samme fotografiet selges som illustrasjon til egen tekst, er det avgiftsfritt.

Salg av kunstfoto er ikke avgiftspliktig. Men det stilles svært spesielle krav til et fotografi, for at det skal falle inn under denne bestemmelsen. Fra samme brev som er sitert over:

Salg av såkalte kunstneriske fotografier som er opphavsrettslig beskyttet etter åndsverkloven er unntatt fra avgiftsplikt. For at et fotografi skal anses som kunstnerisk fotografi etter merverdiavgiftsregelverket må det i følge forskrift nr 108 til merverdiavgiftsloven «være tatt av kunstneren, fremkalt av kunstneren eller under dennes oppsyn, signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 30, uansett formater og underlag».

Det samme fremgår av rundskrivet: Fritak for merverdiavgift for kunst i form av fotografier.

Digitale bilder fremkalles ikke, slik man gjør med bilder på film. Arbeider man med digital kuntfoto og trenger å få avklart status mht. avgiftplikt, bør man ta kontakt med Fylkesskattekontoret.

Hjem | 11. Opphavsrettstvister | 13. Litteratur og lenkefarm

Copyright © 2008 Gisle Hannemyr
Navngiving: Symbolet «No Photography» i kapittel 7 er designet av Professor Ravi Poovaiah, IDC, IIT Bombay, og benyttet med hjemmel i fribrukslisens. Kapittel 4 (om opphavsrettens overgang) er i all hovedsak basert på en tekst av Hans Marius Graasvold, opprinnelig publisert som Appendiks A i rapporten Digital rettighetsklarering, og brukt her med tillatelse. Videre takk til Graasvold og Olav Torvund for konstruktive innspill om hyperlenker og pekeransvar i kapittel 8. De feil som måtte være igjen, er mine egne.