Lommejuss omkring digitale medier

av Gisle Hannemyr

Innhold

  1. Introduksjon
  2. Grunnprinsippene
  3. Ervervelse av opphavsrett
  4. Overdragelse av opphavsrett
  5. Fotografiske verk og fotografiske bilder
  6. Avgrensninger i opphavsretten
  7. Begrensninger for fotografen
  8. Internett
  9. Appropriasjonskunst
  10. Creative Commons
  11. Tvister
  12. Skatt
  13. Litteratur og lenkefarm

12. Skatt

Hvordan forholder det seg med skatt av inntekter (f.eks. salg, lisensinntekter og royalty) fra digitale åndsverk?

For mange fotografer og malere har det seg nok slik man kun sporadisk selger et bilde, og at inntektene fra salg er mindre enn utgiftene til utstyr, materialer og transport. I så fall regnes virksomheten som hobby. Sporadiske inntekter fra hobbyvirksomhet er skattefrie.

Men er den skapende virksomheten av betydelig omfang, og man bruker store deler av tiden sin til den (f.eks. at man driver med dette på tilnærmet full tid), og virksomheten er egnet til å gå med overskudd, så betraktes den skattemessig som næring og behandles skattemessig som sådan.

Det vanlige er da å opprette et enkeltpersonforetak som står for driften av virksom­heten. Foretaket generer så et nettooverskudd (eller underskudd) og dette føres opp i kunstnerens personlige selvangivelse som næringsinntekt. (Inntil 2002 fantes det en bestemmelse om at avishonorar alltid regnes som lønnsinntekt. Denne er nå opphevet.)

Er den skapende virksomheten av forholdsvis lite omfang og den går med under­skudd, så skal den betraktes som «hobbyvirksomhet». Grunnregelen i det norske skattesystemet er at hobbyvirksomhet er skattefri. Det betyr at man ikke trenger å føre opp inntekter fra slik virksomhet på selvangivelsen, og heller ikke skatte av dem. Til gjengjeld får man heller ikke fradrag for de utgiftene virksomheten medfører.

Videre bør man være oppmerksom på at det i Norge er en beløpsgrense før lønn blir skattepliktig. En arbeids- eller oppdragsgiver kan betale deg opp til NOK 1000 i året uten at du må betale skatt av pengene. For idrettslag, foreninger og andre skattefrie foretak er grensen NOK 2000. Det betyr at du kan motta opp til NOK 1000 i lønn fra samme avis i løpet av et år før inntekten blir skattepliktig.

Driver man en blogg eller et annet nettsted med utgangspunkt i hobbyen sin, og tjener man penger på blogg-reklame (f.eks. Googles AdSense), så er disse reklameinntektene også inntekter man har fra sin hobby, og skal altså ikke oppgis eller skattes av før man totalt går med overskudd. Er hobbyen rimelig kan jo dette skje forholdsvis fort, men også her gjelder beløpsgrensen på NOK 1000. Driver man med en kostbar hobby, som golf eller fotografering, må disse reklameinntektene bli betydelige før slik blogg-virksomhet kan sies å være «egnet til å gå med overskudd» og dermed gå over fra å være hobby til å bli betraktet som næring i skattemessig forstand.

MVA

Når det gjelder merverdiavgift (MVA) så har man først rett og plikt til å registrere virksomheten i Merverdiavgiftsmanntallet når avgiftspliktig omsetning er oversteget beløpsgrensen for registrering (p.t. NOK 50 000) i en periode på 12 måneder. Før denne beløpsgrensen skal man ikke kreve inn merverdiavgift ved salg, og man får heller ikke fradrag for utgående MVA.

For litterær og kunstnerisk virksomhet som utøves av privatperson eller gjennom enkeltmannsforetak er MVA ikke aktuelt, fordi det skal ikke svares MVA når man selv (eller gjennom agent) selger åndsverk. Merverdiavgiftloven § 3-7 sier at følgende er unntatt fra avgiftsplikten:

Opphavsmann ved egen utnyttelse av opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk. Det samme gjelder omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn.

Men hva er «litterære og kunstneriske verk»? Ofte sier det seg selv. Men særlig litterære verk kan befinne seg i et grenseland mellom faglitteratur (som er avgiftsfri) og konsulentrapport (som er avgiftspliktig). En tommelfingerregel for å sondre mellom disse er hvordan det er avtalt verket skal brukes. Er avtalen at verket skal offentlig­gjøres i et tidsskrift, bok eller en monografi er utnyttelse av opphavsretten unntatt fra avgiftsplikten. Er avtalen at verket skal brukes internt i virksomheten, eller bearbeides videre før publisering, er utnyttelse av opphavsretten avgiftspliktig.

Til ordens skyld: Bestemmelsen om avgiftsfritak for utnyttelse av egne verk bare gjelder omsetning der opphaveren opptrer som privatperson (evt. gjennom enkeltmannsforetak). Har opphaveren opprettet et aksjeselskap som formelt tar seg av omsetningen gjelder ikke bestemmelsen om unntak for avgiftsplikten, selv om opphaveren er eneste eier av selskapet.

For fotografier kan man uansett ikke tolke lovteksten bokstavelig. For skattemyndig­hetene er fotografer ikke kunstnere, men håndverkere (på linje med rørleggere og murere), og det innebærer i praksis at salgs- og lisensinntektene for ulike typer fotografi (portrett, bryllup, reklame, produkt, mote, stock, osv.) er avgiftspliktige.

Nedenfor har jeg sitert en redegjørelse fra en skattejurist ved Østfold fylkesskatte­kontor (10/2007), som forklarer hvordan mva-reglene praktiseres for journalister og fotografer.

Skattedirektoratet har i et brev til Norsk Journalistlag (brev av 23. oktober 2001) uttalt at frilansjournalisters omsetning av artikler, radio- og tv-reportasjer er, såfremt de er beskyttet av åndsverksloven, unntatt fra merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 a. Det er videre uttalt at hvis frilansjournalisten derimot bidrar med bakgrunnsstoff, innhenting av statistikk mv. som er gjenstand for redaksjonens videre bearbeidelse, må dette som utgangs­punkt anses som avgiftspliktig konsulenttjeneste som ikke er beskyttet av åndsverksloven.

Salg av tjenester som gjelder reklame (herunder salg av reklametekst) er avgiftspliktig. Det samme er salg av reklamebilder og også av andre bilder hvor disse ikke er ment å tjene som illustrasjon eller lignende til en artikkel, men selges enkeltstående.

Setningen som er uthevet forteller oss at et fotografi som er solgt uten ledsagende tekst er avgiftspliktig. Det innebærer (antitetisk tolkning) at dersom det samme fotografiet selges som illustrasjon til egen tekst, er det avgiftsfritt.

Salg av kunstfoto er ikke avgiftspliktig. Men det stilles svært spesielle krav til et fotografi, for at det skal falle inn under denne bestemmelsen. Fra samme brev som er sitert over:

Salg av såkalte kunstneriske fotografier som er opphavsrettslig beskyttet etter åndsverkloven er unntatt fra avgiftsplikt. For at et fotografi skal anses som kunstnerisk fotografi etter merverdiavgiftsregelverket må det i følge forskrift nr 108 til merverdiavgiftsloven «være tatt av kunstneren, fremkalt av kunstneren eller under dennes oppsyn, signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 30, uansett formater og underlag».

Digitale bilder fremkalles ikke, slik man gjør med bilder på film. Arbeider man med digital kunstfoto og trenger å få avklart status mht. avgiftplikt, bør man ta kontakt med Fylkesskattekontoret.

Om man utgir egne verk i form av bøker, så er bøker som inneholder tekst og som er trykket på papir, fritatt for mva. Ebøker har imidlertid ikke fritak. Heller ikke fotobøker er omfattet av fritaket. Skattedirektoratet kaller fotobøker for «samlinger av billed­trykk» og mener slike samlinger er omfattet av mva-plikt på lik linje med andre fotografier.

For mer om hvordan skatteetaten sondrer mellom avgiftsfrie bøker fra avgiftsbelagte samlinger av billedtrykk, se redegjørelsen fra Skatteetaten: Spørsmål om tre skoleårbøker omfattes av avgiftsfritaket for bøker av 5. februar 2007.


Copyright © 2016 Gisle Hannemyr
Navngiving: Symbolet «No Photography» i kapittel 7 er designet av Professor Ravi Poovaiah, IDC, IIT Bombay, og benyttet med hjemmel i fribrukslisens. Deler av kapittel 4 (om opphavsrettens overgang) er basert på en tekst av Hans Marius Graasvold, opprinnelig publisert som Appendiks A i rapporten Digital rettighetsklarering, og brukt her med tillatelse. Videre takk til Graasvold og Olav Torvund for konstruktive innspill om hyperlenker og pekeransvar i kapittel 8. De feil som måtte være igjen, er mine egne.